Dette betyr den nye domstolstrukturen for dommerne
Den nye domstolstrukturen påvirker arbeidshverdagen til mange av våre medlemmer. Derfor har Dommerforeningen (DnD) forhandlet fram en avtale med Domstoladministrasjonen (DA) for å sikre medlemmenes arbeidsbetingelser på en best mulig måte, skriver Dommerforeningens leder.
Av Kirsten Bleskestad – leder av Dommeforeningen
Beslutningen om ny domstolstruktur ble fattet i statsråd i januar og er nå allerede gjennomført. Fra 26. april i år har vi 23 tingretter her i landet, ned fra de tidligere 60.
Reformen har en lang forhistorie og det har tidvis vært høy temperatur i debatten. Når beslutningen først var tatt, ble reformen gjennomført på rekordtid. I løpet av tre hektiske måneder har vi i tråd med Domstolkommisjonens forslag fått et redusert antall tingretter, men beholder alle steder hvor det til nå har vært domstoler som rettssteder.
Ordningen er et kompromiss der en både har tatt hensyn til modernisering og effektivisering av domstolene, og nærheten til det rettssøkende publikum.
Reform betyr endringer. Mange av våre medlemmer blir naturligvis berørt av omstillingen. Derfor har DnD og DA de siste månedene hatt samtaler om arbeidsvilkårene til embetsdommere og domstolledere som påvirkes av strukturendringene.
Vi presenterer i dag en protokoll som inneholder tilpasningspunkter DnD og DA er enige om. Tilpasningspunktene skal legges til grunn av DA ved oppfølgingen av arbeidsforholdet til den enkelte domstolleder og dommer som blir berørt av strukturendringene. Under følger noen av de viktigste punktene sett fra DnDs side.
Tittel og lønn
Alle berørte domstolledere, nestledere og dommere beholder tittel og lønn uendret etter at strukturendringene er gjennomført. Domstolledere og nestledere som ikke fortsetter i sin lederfunksjon etter strukturendringene, skal ha samme framtidige lønnsutvikling som om de hadde fortsatt som ledere i den opprinnelige domstolen.
Arbeidsplikt
Punktet om arbeidsplikt for de overtallige sorenskriverne denne reformen skaper, har vært gjenstand for debatt den siste tiden. DnD og DA er enige om at domstolledere og nestledere som ikke viderefører sine lederoppgaver etter strukturendringene, skal oppfylle sin arbeidsplikt ved å utføre dømmende oppgaver.
Vi har imidlertid forståelse for at overganger til nye arbeidssituasjoner kan være krevende. For Dommerforeningen er det et sentralt punkt at domstolene benytter seg av den kompetansen og ressursene som tidligere domstolledere besitter. Det er derfor en åpning for at individuelle tilpasninger i arbeidsoppgavene kan avtales mellom den enkelte domstolleder og DA. Eksempler på slike tilpasninger kan være begrensninger i reisebelastning, endringer i saks- og oppgaveportefølje m.m.
Tjenestested og reisevirksomhet
Dommerne beholder sitt opprinnelige kontorsted som tjenestested og skal for det meste utføre sitt arbeid der. De skal imidlertid utføre oppgaver i hele rettskretsen og plikter følgelig å reise til andre rettssteder innad i kretsen for å jobbe også der. Reisebelastningen må likevel ikke bli uforsvarlig sett hen til dommerens totale arbeidsbelastning eller uforholdsmessig av andre grunner.
Kompensasjon for tjeneste på annet rettssted i samme rettskrets
Det etableres en ny godtgjørelsesordning som skal kompensere for en eventuell betydelig økt reisebelastning som følge av strukturendringene. Ordningen omfatter allerede utnevnte embetsdommere i tingrettene og i Eidsivating lagmannsrett som også blir berørt av reformen. For mer detaljert informasjon viser vi til protokollen.
DA forplikter seg samtidig til å samarbeide med DnD for å få på plass en generell kompensasjonsordning for alle tingrettsdommere og lagdommere som reflekterer den ekstra belastningen som mye reising medfører. En slik ordning tas opp med og fastsettes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som en del av det årlige lønnsoppgjøret for dommere . Dersom KMD fastsetter en slik ordning, skal den nye ordningen erstatte ordningen nevnt ovenfor.
Studiepermisjon
Domstolledere som ikke viderefører sin lederfunksjon etter strukturendringene gis rett til tre måneders studiepermisjon.Dette vil styrke kompetansemiljøet i domstolene. Med færre rettskretser vil det lettere kunne legges til rette for moderat spesialisering slik reformen legger opp til.
Sist, men ikke minst
Dommerforeningen har som hovedoppgave å sikre våre medlemmers arbeidsvilkår. I omstillinger som dette vil det alltid være ulike interesser og hensyn å ivareta, og jeg har forståelse for at ikke alle vil være 100 prosent fornøyd med resultatet. Slik er forhandlingens natur. Det er imidlertid viktig å presisere et siste punkt fra protokollen:
Dersom andre arbeidsorganisasjoner gjennom forhandlinger med DA eller ved søksmål oppnår bedre løsninger for embetsdommere og domstolledere som blir berørt av strukturendringene, forplikter DA seg til å åpne for nye drøftelser mellom DnD og DA. Resultatet av slike drøftinger skal gi minst like godt resultat for DnDs medlemmer som for de øvrige arbeidstakerne.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.