Ja eller nei til endring av gradsforskriften?
Bør det åpnes for jusutdanninger flere steder? Debatten har rast den siste tiden. Her redegjør Bachelorutvalget i Juristforbundet – Student for våre tanker om en eventuell endring av gradsforskriften.
Av Faria Noreen (USN), Andreas Brechan (UiS), Hedvig Røhne (HiNN) og Christian Kvendseth (UiA)
Det var ingen overraskelse at det ble både debatt og motstand da regjeringen på nytt fremmet forslag om endring av gradsforskriften. Det har vært drøftet tidligere, og ble gjenstand for kritikk også den gang.
De typiske argumentene imot endringen har vært ressursbruk, kvalitetssikring og etterspørsel av nyutdannede jurister. Dette er argumenter som i sin tid har vært velbegrunnet, men det er nå hevet over enhver tvil at omstendighetene har endret seg.
På vegne av bachelorstudentene ønsker vi derfor å ta del i ordskiftet og nyansere debatten, for å understreke hvorfor vi mener at dette ikke er et spørsmål om det er tilbørlig med en endring i utdanningssystemet, men snarere når og hvordan. Det er tross alt oss dette forslaget er rettet mot.
Trangere nåløye
Hvert år er det flere tusen søkere som ønsker seg inn på rettsvitenskap ved de tre juridiske fakultetene vi har i landet. I fjor var det 1 968 søkere som ønsket seg inn på masterprogrammet ved UiB alene. Av disse var det kun 390 som kom gjennom nåløyet. 80 % av søkerne måtte altså finne seg noe annet å gjøre.
Har du 58 studiepoeng fra videregående – noe som for kun få år siden var mer enn godt nok – rekker ikke det lenger enn til ventelisteplass med over 400 kandidater foran deg.
Dette er i utgangspunktet et helt årskull med meget sterke kandidater som faller gjennom. Dette mener vi er en trist og uheldig sløsing av velferdssamfunnets ressurser.
De som kommer inn på førsteåret ved bachelorprogrammet til UiA eller UiS må i dag innfri høyere opptakskrav enn hva de som nå skriver master ved UiB måtte.
Likevel er det karakterene vi opparbeidet oss i en alder av 15-18 som skal bli avgjørende, til tross for at de er totalt uegnet til å bedømme hvorvidt vi blir gode jurister.
Etterspørsel
Opptakskravene ved de juridiske fakultetene har tjent som et nåløye som brått har blitt trangere. Utviklingen skyldes at studiet har blitt mer attraktivt, og tiltrekker seg stadig flere søkere.
Det var nettopp dette som ble avgjørende da høringen om endring i gradsforskriften ble holdt i 2015. Den gang ble det funnet at behovet for jurister ikke kom til å endre seg, i alle fall ikke frem til 2025.
Følgelig ville ytterligere masterprogrammer ved nye studiesteder medføre en stor offentlig kostnad, og en haug med nyutdannede som ikke fikk seg jobb. Med andre ord en betydelig sløsing av ressurser.
Heldigvis har mye har skjedd siden den gang. Etterspørselen er det ikke grunnlag for å stille spørsmålstegn ved lengre.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) poengterte til mediene ved offentliggjøringen av den nye stortingsmeldingen at det var stor etterspørsel etter jurister, samtidig som kvalifiserte studenter ikke får plass.
Han uttalte videre at: «[r]egjeringen mener tiden er overmoden for å lette på gradsforskriften». Ifølge en rapport fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) fremgår det at etterspørselen etter juridisk kompetanse vil øke, og at det er nødvendig med økt utdanningskapasitet.
Det juridiske fakultetet i Bergen skriver på egne nettsider at «Få utdanningar fører fram til jobb i så mange ulike bransjar som juristutdanninga. Vi finn juristar overalt i arbeidslivet og det vil alltid vere stor etterspørsel etter dei med juridisk utdanning». Videre oppgir UiB at hele 92 % er i relevant jobb kort tid etter endt utdanning.
I skrivende stund gir søket «jurist» og «advokat» på de ulike jobbportalene i underkant av 1 000 treff. Dette kommer i tillegg til alle som får tilbud om fast stilling gjennom traineeships man har gjennom studietiden, som også utgjør en betydelig andel.
Det kan altså sees forbi tankegangen om manglende etterspørsel og behov. Vi har nå en situasjon der vi på den ene siden har mange sterkt kvalifiserte kandidater som ikke når gjennom nåløyet, og på den andre siden et stort samfunnsmessig behov for nettopp disse kandidatene.
At disse ikke får utdannet seg er dermed en stor sløsing av samfunnets ressurser.
Kvalitetssikring
Et annet poeng motstanderne av endring i gradsforskriften har forsøkt å få frem, er kvalitetssikringen av studiet. Dette er noe vi alle stiller oss bak. Det er ingen som ber om at det skal være fritt frem for å undervise i juss. Det vi ønsker å få frem er at å bruke kvalitetsargumentet på denne måten er kontraintuitivt.
Jusstudiet i Norge har med tiden sett store endringer, og den moderne standarden er enda relativt fersk. Frem til de juridiske fakultetene ble opprettet ved UiB og UiT i henholdsvis 1980 og 1997, var det ikke uvanlig at man var selvlært.
Dette innebærer at for ikke mer enn 40 år siden var alt som måtte til for å få bli jurist å bestå en juridisk embetseksamen. Utdanningen slik den så ut åpnet for store variasjoner i kvalitet og kompetanse hos de som utdannet seg. I lang tid var det flere høyesterettsdommere enn professorer i rettsvitenskap.
På starten av 90-tallet var det ikke flere enn 20 professorer, og det generelle juridiske fagmiljøet hadde begrenset med undervisningsmateriell, fagstoff og pensum. Det juridiske fagmiljøet var med andre ord lite utbygd sammenlignet med i dag.
Med et slikt utgangspunkt er det klart at det måtte fattes tiltak for å øke og samtidig sikre kvaliteten.
Det er kun i de to siste tiår, og særlig i det foregående, at rettsvitenskap virkelig har skutt fart og blitt blant de mest attraktive studiene. Vi har siden utvidet det juridiske fagmiljøet til å bestå av et mangedoblet antall professorer og fagverk, i tillegg til at de som søker seg inn på studiet nå er blant de best kvalifiserte kandidatene Norge har.
Som tidligere nevnt innfrir dagens bachelorstudenter høyere krav enn masterstudentene gjorde for kun få år siden. Det er også verdt å nevne at bachelorprogrammet på UiS, UiA og HiNN følger de tre første årene av masterprogrammet til UiB strengt, mens bachelorprogrammet på USN følger det samme løpet som jusstudentene på UiO.
Vi har stort sett de samme fagene, det samme pensum og mange av de samme foreleserne. En student fra tredjeåret ved UiS, UiA, USN eller HiNN er derav ikke dårligere stilt enn en ved UiB eller UiO.
I likhet med Asbjørn Strandbakken, professor og tidligere dekan ved Det juridiske fakultetet ved UiB, setter vi lit til det etablerte rammeverket og systemet vi har for kvalitetssikring gjennom Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).
I dag er altså kvalitetsbehovet i større grad innfridd, og det er behovet i samfunnet som gjør seg mest gjeldende. Det er nettopp dette som fremgår av regjeringens forslag om å endre gradsforskriften.
Mulig løsning
En kan imidlertid spørre seg om hvilket utfall som er best. Det er ikke dermed sagt at den mest kostnadseffektive og kvalitetsmessige løsningen er å innvilge masterprogram for andre studiesteder.
En alternativ – og etter vår mening bedre – løsning ville vært å utvide kapasiteten på de allerede eksisterende juridiske fakultetene.
Det er per i dag kun UiB som årlig tar imot et beskjedent antall på 45 bachelorstudenter. Den resterende andelen er etter tre år med høyere utdanning nødt til å søke opptak til landets juridiske fakulteter på bakgrunn av karakterer fra videregående skole.
Dersom UiB, UiO og UiT utvider sin opptakskapasitet kan man trolig få mer ut av hver skattekrone, og samtidig sikre kvaliteten på utdanningen.
Det er tross alt i fellesskapets beste interesse dersom vi klarer å stå sammen og jobbe for å finne den beste løsningen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.