

«Noen må ta ansvar for svindelofre»
Viktige mekanismer må på plass for at svindelofre skal settes i stand til å imøtegå urettmessige erstatningskrav fra bankene, skriver Jenny Klem i Jussbuss.
Av Jenny Klem, medarbeider i Jussbuss
Den nylig vedtatte finansavtaleloven er en etterlengtet lovendring. Færre privatpersoner vil nå få milliongjeld som følge av ID-tyveri. Sammen med den nye høyesterettsdommen HR-2020-2021-A, som presiserer ansvarsfordelingen mellom kunden og banken, pålegger den nye loven finansnæringen større ansvar.
Likevel kan vi ikke uten videre sette likhetstegn mellom en ny rettstilstand og en de facto bedre beskyttelse for svindelofre.
For å sikre at svindelofrene som har rett også får rett, må det tilbys nødvendig rettshjelp og mulighet til å få saken prøvd gratis hos en klagenemnd.
En bedre rettsstilling på papiret
Selv om ansvarsbegrensningene i den nye finansavtaleloven skal beskytte ofre for ID-tyveri, gjenstår det å se hvordan loven vil praktiseres når den trer i kraft. Hvorvidt svindelofferet kan holdes ansvarlig beror på skjønnsmessige vurderinger, og hittil har domstolene satt en lav terskel for de ulike skyldgradene.
I HR-2020-2021-A slo Høyesterett fast at man i praksis har lagt til grunn en for lav uaktsomhetsgrad. Det rettes et større fokus på bankens egne muligheter for å forhindre svindelen.
Det er likevel ikke selvsagt at bankene vil følge samme aktsomhetsnorm som Høyesterett når svindelofre har begrensede muligheter til å imøtegå bankene.
Rettshjelpstilbudet for svindelofre må styrkes
Mange banker har liten kjennskap til erstatningsreglene ved ID-tyveri. Jussbuss erfarer at svindelofre aktivt må bestride krav for å unngå ansvar. For å argumentere mot bankene kreves juridisk kompetanse som de færreste har tilgang til.
Samtidig vil bankene i møte med en bestridelse engasjere spesialiserte advokater. Jussbuss erfarer også at kreditorene ofte har fått tvangsgrunnlag for kravene før svindelofrene rekker å søke hjelp. I slike tilfeller er det vanskelig å fremme innsigelser mot erstatningsansvaret.
Når ofrene ikke har råd til advokat vil de som regel stå uten noen form for rettslig bistand. Kun Jussbuss og enkelte andre studentdrevne rettshjelptiltak tilbyr rettshjelp til svindelofre.
Det er uholdbart at det er opp til studenter å gi nødvendig rettshjelp til personer som er utsatt for ID-tyveri. Bestridelse av krav ved ID-tyveri er ikke omfattet av ordningen for fri rettshjelp, til tross for at rettslig bistand ofte er nødvendig for å unngå urettmessige krav fra bankene. I Norge i dag må man uansett tjene under 246 000 kroner for å ha krav på støtte til rettshjelp. Dette ligger under EUs fattigdomsgrense.
Det er nødvendig at inntektsgrensene økes og at saker om bestridelse av ID-tyveri omfattes av rettshjelpsordningen. Det er på tide å ta rettssikkerheten til svindelofre på alvor.
Alle svindelofre må ha tilgang til gratis tvisteløsning
ID-tyveri kan skje på ulike måter. Dersom svindelen er skjedd i form av at noen har inngått en låneavtale i ditt navn er du avskåret fra gratis tvisteløsning.
Urettmessige låneopptak er en av de vanligste formene for ID-tyveri, og innebærer ofte milliontap for offeret. Etter Finansklagenemndas vedtekter skal nemnda kun behandle «klager som gjelder tvister som springer ut av kontraktsforhold med finansselskap». Avtaler tatt opp av en svindler i noen andres navn er ugyldige, og vedtektene praktiseres slik at ugyldige avtaler faller utenfor de spørsmål nemnda kan ta stilling til. Tvister vil i slike tilfeller ikke kunne behandles av Finansklagenemnda.
Skal svindelofre ha mulighet til å hevde sin rett, må Finansklagenemndas vedtekter endres, eller få et videre anvendelsesområde. Finans Norge, Forbrukerrådet og de andre aktørene som fastsetter vedtektene til Finansklagenemnda har mulighet til å endre vedtektene.
Selv om Finansklagenemndas avgjørelser ikke er bindende, vil et videre anvendelsesområde bidra til viktige avklaringer om en rekke erstatningsspørsmål. En utvidet prøvingsadgang vil også gi bankene mindre frie tøyler.
Viktige mekanismer må på plass for at svindelofre skal settes i stand til å imøtegå urettmessige erstatningskrav fra bankene. Noen må ta ansvar for rettssikkerheten til svindelofre!
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.