«Likt arbeid – ulik lønn: Kvinnelige jurister tjener bare 84,2 prosent av mannlige juristers lønn»
Det viser Juristforbundets lønnsstatistikk. Selv om kvinner leverer det samme som menn i arbeidslivet. Og de når i langt mindre grad opp til toppstillingene. Økt likestilling er et samfunnsansvar, det er vårt felles ansvar, et ansvar for deg og meg, skriver Sverre Bromander.
I 1741 skrev Ludvig Holberg «Nils Klims reise til den underjordiske verden». I denne romanen utforsker den unge studenten Nils Klim en grotte utenfor Bergen. Han snubler ned i et hull og havner på planeten Nazar. Den består av mange samfunn, herunder idealstaten Potu.
I Potu råder det full likestilling: «Dette folket gjør nemlig ikke forskjell på kvinner og menn når det skal besettes stillinger, men de velger den som er best egnet.»
Noen tenkte denne tanken i 1741. Har vi som samfunn levert i ettertid?
Ifølge rapporten «Dette er kvinner og menn i Norge 2018» fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er de juridiske yrkene samlet en av de fem mest kjønnsbalanserte: 51 prosent kvinner og 49 prosent menn.
Hyggelig lesning. Men SSB 2020 rapporterer at kvinner tjener 89,3 prosent av menns lønn. I Juristforbundets ferske lønnsundersøkelse ser vi at kvinnelige jurister på totalnivå tjener 84,2 prosent av menns lønn.
Lønnsforskjellene mellom menn og kvinner forsterkes ved at menn oftere har ulike former for tillegg og bonuser.
CORE – Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning – har på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet etablert CORE Topplederbarometer. Her kartlegges kjønnsfordelingen i toppledelsen i de 200 største selskapene her i landet. Barometeret for 2020 viste at kun 14 prosent av administrerende direktører i de 200 største selskapene i Norge er kvinner.
I perioden 1. mai 2018 til 15. juni 2020 ansatte 70 av de 200 selskapene ny administrerende direktør. Bare 18 av de 70 selskapene ansatte en kvinne. Juristforbundets ferske lønnsundersøkelse bekrefter funnene fra CORE. På toppleder- og ledernivå dominerer mennene, dessverre.
Dette kan selvfølgelig alt sammen bare skyldes tilfeldigheter. Men jeg tror vi må konkludere med at vi ikke har levert på likestilling i arbeidslivet, mer enn 250 år etter at Holberg framstilte dette som et ideal.
Hvem skal ta ansvar for økt likestilling? Likestilling er et samfunnsansvar. Det er ditt, mitt og arbeidsgivers ansvar.
DNB i Norge kjøper advokattjenester for om lag 150 millioner kroner i året. Finanskonsernet har valgt å kjøpe disse tjenestene fra leverandører som har en aktiv og transparent strategi for å få frem kvinnelige partnere.
DNB stiller krav til sine leverandører. Det kan du og jeg også gjøre. Still krav! Likestilling er et felles ansvar.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.