

– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
Lederen i Stortingets arbeids- og sosialkomite har akkurat stilt skriftlig spørsmål i Stortinget til arbeidsministeren om hva han vil gjøre for å bedre tingrettenes uavhengighet ved behandlingen av arbeidsrettssakene, se HER.
Bakgrunnen var en henvendelse fra SMB Norge (SMB Norge er interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter), som bl.a. pekte på at selv om SMB Norge har 5500 medlemmer, så har ikke de representanter på de arbeidslivskyndige meddommerlistene. De pekte videre på at det også bør være meddommere som forstår de små bedriftenes situasjon.
For de små bedriftene kan et tap i en arbeidsrettssak, som fort koster bedriften en million kroner, være kroken på døra.
LO- meddommernes stemmegivning i et uheldig system
Et annet spørsmål som ble tatt opp var en undersøkelse fra Kvale advokatfirma i 2018, som viste at meddommerne fra LOs lister i regelen stemte for LO-advokatens påstand om å få bedriften dømt, se HER.
Dette er naturlig, i og med at disse to er fra samme organisasjon med et godt samhold innad, med samme mål og med samme syn på stillingsvernet. Men det svekker tilliten til domstolens uavhengighet, sml. Grunnloven 95.
Når bedriften har en dommer mot seg allerede før saken starter, i tillegg til et strengt lovverk, blir risikoen i en arbeidsrettssak uforholdsmessig høy.
Også arbeidsgiverne kan på sin side ha gode forbindelser til meddommere på arbeidsgiversiden. Da kan en meddommerutnevnelse fra arbeidsgiversiden, med forventninger til dommerens stemmegivning, slå uheldig ut for den ansatte.
Det er derfor systemet som kan kritiseres, ikke dagens organisasjonsadvokater og deres favorittmeddommere.
Hva bør endres?
Vi kan beholde dagens lister over arbeidslivskyndige meddommere, men fylle på med noen fra SMB Norge. Det viktigste er å ta bort dagens adgang for advokatene på saken til å peke ut sin egen arbeidslivskyndige meddommer til samme sak, med det forventningspress som med dette legges på meddommeren.
Han eller hun er kanskje i tillegg engstelig for å havne på en innbilt “svarteliste” om vedkommende stemmer feil? Her må båndene til sakens advokater kuttes helt, slik at meddommerne kan føle seg helt fri og uavhengige.
Oppnevningen av meddommeren bør isteden gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet; en fra arbeidstakersiden og en fra arbeidsgiversiden.
Arbeidsmiljøloven § 17-7 (2. og 3. ledd) bør således endres slik (det nye i kursiv):
“Meddommere skal på tilfeldig måte trekkes blant alle registrerte i hvert av de særskilte arbeidslivskyndige utvalg oppnevnt etter § 17-6. I lagmannsrettssaker tas meddommerne fra de utvalg som er oppnevnt innen lagsognets grenser.
Retten settes med halvparten av meddommerne fra hvert av de arbeidslivskyndige utvalgene for henholdsvis arbeidstakere og arbeidsgivere.”
Endringen haster
Ovennevnte lovendring haster, og bør iverksettes fra senest 1. juli i år. Til høsten kommer antagelig ny regjering. Da vil LO som vanlig ta sete i statssekretærstillingen i Arbeidsdepartementet, og vil kunne stoppe en endring som LO naturlig nok ikke ønsker seg, se LOs tidligere innsigelser HER.
Det kan dessuten bli lenge til endringsmuligheten byr seg igjen for å få til mer uavhengige domstoler i arbeidsrettssakene.
Advokat Nicolay Skarning har tatt et initiativ overfor Justisdepartementet til å endre arbeidsmiljøloven § 17-7 og har også bistått SMB Norge i sakens anledning.
Ledige stillinger:
Rapport: Enkelte påtalejurister har hatt et uforsvarlig arbeidsmiljø
Gransking av varsel fra politijuristene fastslår at det ikke er grunnlag for kritikk mot politimester.
Vil tydeliggjøre påtalejuristens rolle i politiet
Kan redusere «slitasje som uklar rolle- og ansvarsfordeling kan medføre», sier Justisdepartementet.
Tenker du på noe nytt? Dette er mulighetene for utdanningspermisjon
I en litt bortgjemt bestemmelse i arbeidsmiljøloven er retten til utdanningspermisjon regulert.
Statsadvokat blir Svalbards første sysselmester
Førstestatsadvokat Lars Fause blir ny sysselmann på Svalbard - fra juli endres stillingstittelen til sysselmester.
Én fjerdedel av kommunene sliter med å få tak i høyt utdannede fagfolk
Jurister blant kompetansen kommunene sliter med å rekruttere. Konkurransedyktig lønn kan løse utfordringene, sier Akademikerne.
«Likt arbeid – ulik lønn: Kvinnelige jurister tjener bare 84,2 prosent av mannlige juristers lønn»
Det viser Juristforbundets lønnsstatistikk. Selv om kvinner leverer det samme som menn i arbeidslivet. Og de når i langt mindre grad opp til toppstillingene. Økt likestilling er et samfunnsansvar, det er vårt felles ansvar, et ansvar for deg og meg, skriver Sverre Bromander.
Opprop mot flere jusutdanninger: - Kvantitet, fremfor kvalitet er sjelden en god løsning
- At en spesialisert mastergrad skal likestilles med og gi de samme rettighetene, som dagens master i rettsvitenskap er svært kritikkverdig, heter det i et opprop startet av en jusstudent som over 1400 har signert.
Akademikerne med medlemsvekst i koronaåret
– Koronakrisen har vist hvor viktig fagforeningene og gode tillitsvalgte er for å sikre trygghet i usikre tider.
Skal se på lønnssystemet for ledere i staten
Et regjeringsoppnevnt utvalg skal se på alle sidene av lederlønnssystemet i staten.
«Domspremissene og domsslutningene i straffedommer er ofte for lange og for detaljrike»
Dette er en utvikling som har forsterket seg etter at den nye straffeloven trådte i kraft, skriver statsadvokat Stein Vale.
Behov for flere jurister i kontrollen av de hemmelige tjenestene
EOS-utvalget varsler om behov for å øke den juridiske kapasiteten i sekretariatet.
– Dei som skriv og nyttar nynorsk skal føle seg heime ved fakultetet
Kan ikkje vere samd i at fakultetet har eit haldningsproblem knytt til juss på nynorsk.