– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
Lederen i Stortingets arbeids- og sosialkomite har akkurat stilt skriftlig spørsmål i Stortinget til arbeidsministeren om hva han vil gjøre for å bedre tingrettenes uavhengighet ved behandlingen av arbeidsrettssakene, se HER.
Bakgrunnen var en henvendelse fra SMB Norge (SMB Norge er interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter), som bl.a. pekte på at selv om SMB Norge har 5500 medlemmer, så har ikke de representanter på de arbeidslivskyndige meddommerlistene. De pekte videre på at det også bør være meddommere som forstår de små bedriftenes situasjon.
For de små bedriftene kan et tap i en arbeidsrettssak, som fort koster bedriften en million kroner, være kroken på døra.
LO- meddommernes stemmegivning i et uheldig system
Et annet spørsmål som ble tatt opp var en undersøkelse fra Kvale advokatfirma i 2018, som viste at meddommerne fra LOs lister i regelen stemte for LO-advokatens påstand om å få bedriften dømt, se HER.
Dette er naturlig, i og med at disse to er fra samme organisasjon med et godt samhold innad, med samme mål og med samme syn på stillingsvernet. Men det svekker tilliten til domstolens uavhengighet, sml. Grunnloven 95.
Når bedriften har en dommer mot seg allerede før saken starter, i tillegg til et strengt lovverk, blir risikoen i en arbeidsrettssak uforholdsmessig høy.
Også arbeidsgiverne kan på sin side ha gode forbindelser til meddommere på arbeidsgiversiden. Da kan en meddommerutnevnelse fra arbeidsgiversiden, med forventninger til dommerens stemmegivning, slå uheldig ut for den ansatte.
Det er derfor systemet som kan kritiseres, ikke dagens organisasjonsadvokater og deres favorittmeddommere.
Hva bør endres?
Vi kan beholde dagens lister over arbeidslivskyndige meddommere, men fylle på med noen fra SMB Norge. Det viktigste er å ta bort dagens adgang for advokatene på saken til å peke ut sin egen arbeidslivskyndige meddommer til samme sak, med det forventningspress som med dette legges på meddommeren.
Han eller hun er kanskje i tillegg engstelig for å havne på en innbilt “svarteliste” om vedkommende stemmer feil? Her må båndene til sakens advokater kuttes helt, slik at meddommerne kan føle seg helt fri og uavhengige.
Oppnevningen av meddommeren bør isteden gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet; en fra arbeidstakersiden og en fra arbeidsgiversiden.
Arbeidsmiljøloven § 17-7 (2. og 3. ledd) bør således endres slik (det nye i kursiv):
“Meddommere skal på tilfeldig måte trekkes blant alle registrerte i hvert av de særskilte arbeidslivskyndige utvalg oppnevnt etter § 17-6. I lagmannsrettssaker tas meddommerne fra de utvalg som er oppnevnt innen lagsognets grenser.
Retten settes med halvparten av meddommerne fra hvert av de arbeidslivskyndige utvalgene for henholdsvis arbeidstakere og arbeidsgivere.”
Endringen haster
Ovennevnte lovendring haster, og bør iverksettes fra senest 1. juli i år. Til høsten kommer antagelig ny regjering. Da vil LO som vanlig ta sete i statssekretærstillingen i Arbeidsdepartementet, og vil kunne stoppe en endring som LO naturlig nok ikke ønsker seg, se LOs tidligere innsigelser HER.
Det kan dessuten bli lenge til endringsmuligheten byr seg igjen for å få til mer uavhengige domstoler i arbeidsrettssakene.
Advokat Nicolay Skarning har tatt et initiativ overfor Justisdepartementet til å endre arbeidsmiljøloven § 17-7 og har også bistått SMB Norge i sakens anledning.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.