«Usikkert om det kommende NAV-ombudet kan fylle rollen som lavterskeltilbud i hverdagen»
I dag er det ingen offentlig og landsdekkende instans som tilbyr lavterskelhjelp i folketrygdsaker. Dersom brukeren trenger praktisk hjelp etter å ha snakket med NAV, må dette søkes hos frivillige organisasjoner, skriver Truls Hampus Holmström i Jussbuss.
Av Truls Hampus Holmström, Jussbuss
Man må sikre at NAV-brukere som har rett, faktisk får rett. Det er usikkert om det kommende NAV-ombudet kan fylle rollen som lavterskeltilbud i hverdagen.
I 2020 vedtok Stortinget endelig å opprette et NAV-ombud. Hvert år mottar NAV mange klager fra brukere som føler at de har fått saken sin feilbehandlet eller ikke blir lyttet til. NAV-ombudet vil kunne ivareta brukernes rettssikkerhet i større saker og styrke muligheten til å påpeke svikt i systemet. Ombudet skal altså foreta en viktig kvalitetssikring av NAVs arbeid. Det fremstår imidlertid som at NAV-ombudet hovedsakelig skal ha en kontrollfunksjon. Spørsmålet er fortsatt hvem som skal gi brukerne et lavterskeltilbud for hverdagslige henvendelser.
Forestill deg at du får avslag på dagpenger, AAP, uføretrygd eller en annen ytelse etter folketrygdloven. Du stiller deg uforstående til avgjørelsen tatt av ditt lokale NAV-kontor. Nå trenger du råd og rettighetsinformasjon, klage-bistand og eventuelt noen som kan bli med i møte med din saksbehandler. Hvor skal du ta kontakt? Du har ikke penger til advokat og er heller ikke innenfor de 9 prosentene av landets innbyggere som har krav på fri rettshjelp.
Du kan be om hjelp på ditt lokale NAV-kontor, stedet som fattet avslaget på din søknad. Det er imidlertid et rettssikkerhetsproblem om det eneste stedet du kan søke hjelp er det samme stedet som har fattet vedtaket. Vår erfaring som saksbehandlere i Jussbuss er dessuten at mange føler at de får mangelfull informasjon, ikke forstår vedtakene sine, eller ikke får kontakt med sin saksbehandler.
Bor du i Fredrikstad kan du ta kontakt med kommunens brukerombud. De bistår NAV-brukere i flere hundre saker hvert år, blant annet ved å yte lavterskelhjelp i saker som omfattes av folketrygdloven. Bor du i en nabo-kommune vil du ikke være garantert den samme hjelpen. Som Oslo-borger vil du få kunne få lavterskelhjelp i sosialsaker av Sosial- og eldreombudet. Saker etter folketrygdloven faller imidlertid på utsiden av hva de jobber med.
Innenfor helsetjenester har de de ulike fylkene et godt lavterskeltilbud gjennom Pasient- og brukerombudet (POBO). NAV-saker faller utenfor mandatet til POBO og du vil bli henvist videre dersom du prøver å ta kontakt med en slik sak. Det er ikke grunn til å tro at behovet for lavterskelhjelp er større innenfor helserett enn i NAV-saker. Det finnes mange brukere med et stort behov for hjelp innenfor begge disse rettsområdene.
I dag er det ingen offentlig og landsomdekkende instans som tilbyr lavterskelhjelp i folketrygdsaker. Dersom brukeren trenger praktisk hjelp etter å ha snakket med NAV, må dette søkes hos frivillige organisasjoner. Når saken er hos en frivillig organisasjon, står ikke det offentlige lenger med det samme ansvaret for hvordan brukerne blir fulgt opp. Det bør opprettes et offentlig ombud som tilbyr tilsvarende god lavterskelhjelp til NAV-brukere som pasient- og brukerombudene gir til brukere innenfor helseretten.
Å stå fast i en sak mot systemet er en svært krevende, og for noen en årelang prosess. NAV-klageinstans kan bruke 8 til 12 måneder før de behandler saken, og for anker til trygderetten er ventetiden ytterligere 12 til 15 måneder. Det er behov for en tjeneste som kan bistå brukerne i saker mens konfliktnivået fremdeles er lavt, og før den havner i domstolene.
Det kommende NAV-ombudet vil rapportere om systemfeil og mangler i saksbehandlingen til NAV. Dette er bra og viktig for å bedre tilbudet på sikt. Det vil fortsatt være behov for en offentlig ordning som kan sikre brukerne et lavterskeltilbud for hverdagslige henvendelser, utover NAV selv. Slik hjelp vil bidra til at brukere som har rett, faktisk får rett. Det er usikkert hvordan det er mest hensiktsmessig å løse dette problemet, men behovet er påtrengende.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.