Derfor trenger vi en ny voldsoffererstatningsordning
Dagens ordning er ineffektiv og uforutsigbar og må endres for å møte kravene til rettssikkerhet, skriver avdelingsdirektør Kristina Kjeverud i Statens sivilrettsforvaltning.
Doktorgradstipendiat Erik Nadheim antyder i sitt debattinnlegg «Sviket mot voldsofferne» 2. desember at det er besparelser i form av lavere utbetalinger og færre årsverk som er bakgrunnen for forslaget om ny voldsoffererstatningslov.
Vi i Statens sivilrettsforvaltning er uenige i dette og viser til at det nye forslaget ikke legger opp til en lavere utbetaling eller svekket erstatningsrettslig posisjon for de voldsutsatte. Vi anser tvert imot at dagens ordning har en rekke svakheter som endringsforslaget adresserer på en god måte.
Forslaget legger opp til en langt mer rettferdig og forutsigbar ordning: Alle som har et domstolsbehandlet krav på erstatning fra den som har begått en straffbar handling, skal få forskuttert erstatningen fra staten med en gang, uten å måtte gjennom en søkeprosess. Den som har påført skaden vil raskt bli krevet samme beløp.
Vi er positive til en ordning der de som har krav på erstatning, får det raskt, og at de som i dag uansett vil få avslag, slipper å vente i flere år på å få svar på en søknad som ikke fører frem. Ventetiden er ofte en ekstra belastning.
Henlagte saker fører sjelden frem
De som får straffesaken henlagt, vil etter det nye forslaget måtte gå til sivilt søksmål for å få avgjort sitt erstatningskrav. Dette kan for enkelte sårbare grupper heve terskelen for å kreve voldsoffererstatning sammenlignet med i dag. Samtidig viser tallene at de som har fått saken henlagt, også med dagens ordning står overfor en vanskelig bevismessig situasjon og at kravene sjelden fører frem.
Voldsoffererstatningsordningen kan ikke, og er heller ikke i dag egnet til, å reparere på de bevismessige utfordringene i disse sakene.
Raskere avklaring
I dag må det forventes at det kan ta opptil 18 måneder før en søknad om voldsoffererstatning blir avgjort, særlig gjelder dette dersom straffesaken er henlagt.
Med det nye forslaget vil erstatningskravet avgjøres av domstolen og bli utbetalt nærmest med en gang.
Forslaget vil gi en positiv effekt for forvaltningen, som ikke lenger vil bygge restanser, men tvert imot får frigjort kapasitet til raskt å kunne behandle de sakene som av ulike årsaker ikke kan følge domstolssporet (henlagt pga utilregnelighet, mindreårig, død gjerningsperson osv.).
Styrket rettssikkerhet
For den som søker erstatning er det også av betydning at personen som har utført skaden gjør opp for seg.
Forslaget legger opp til at staten raskere kan kreve den utbetalte erstatningen tilbake fra den som utførte skaden, og dermed stille denne til ansvar.
Videre vil personens rettssikkerhet i større grad enn i dag ivaretas ved at statens krav alltid vil ha sitt grunnlag i en rettskraftig dom.
Effektiv og tydeligere arbeidsfordeling
Voldsoffererstatningsmyndighetene behandler i dag krav som allerede er behandlet av domstolen. Dette er uheldig bruk av felleskapets midler. Voldsoffererstatningsordningen var aldri ment å skulle være en «sidedomstol» til det ordinære domstolsapparatet, slik den i dag til dels har blitt.
Vi i Statens sivilrettsforvaltning har i lengre tid påpekt behovet for å modernisere lovverket, blant annet for å få en brukervennlig og effektiv ordning tilpasset dagens krav til moderne forvaltning. Men viktigst av alt er å sikre rettssikkerheten til de som er omfattet av ordningen. Dette mener vi forslaget ivaretar.
SRF er etatsstyrer for Kontoret for Voldsoffererstatning, sekretariat for erstatningsnemnda for voldsofre og utarbeider innstiller for denne, samt behandler klagesaker etter delegasjon.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.