– Trøndelag trenger – og fortjener – juss-studier!
– Unge trøndere som drømmer om en juss-karriere, må være villige til å flytte langt for å studere. Det er i dag umulig å starte på en juristutdanning mellom Dovre og Saltfjellet, skriver artikkelforfatterne.
Av Eivind Junker, førsteamanuensis i rettsvitenskap / Roger Helde, førstelektor juss og ledelsesfag / Thomas Benson, universitetslektor i rettsvitenskap
Mangel på studieplasser og et sterkt, akademisk miljø er et alvorlig problem for både næringslivet, forvaltningen og samfunnet. Nord universitet tilbyr i dag en rekke juridiske emner, fordelt på fylkets byer og ulike studier (blant annet øk./adm. på Steinkjer, trafikk på Stjørdal og HRM, ledelse og sykepleie på Levanger).
Basert på eksisterende forhold mener vi Nord har gode forutsetninger for å kunne få ansvaret for et fullverdig juss-tilbud i regionen.
Gammelt spørsmål
Historisk sett er det egentlig svært underlig at Trøndelag mangler juss-studier. I mange hundre år har Trøndelag vært et rettslig maktsentrum, og en pioner innen rettsutviklingen: Frostatingsloven (“med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes”) er en av landets eldste lover. Selv navnet Trøndelag viser regelverkets betydning: Ordet betyr ganske enkelt “trøndernes lovområde”.
Helt siden NTH ble NTNU har også etablering av et juridisk fakultet i Trondheim vært tema. Enkeltpersoner og fagmiljøer har vist interesse, men ledelsen ved NTNU har gjentatte ganger avvist tanken. I mange år hadde Trondheim likevel et miljø av jusstudenter, siden Folkeuniversitetet i samarbeid med utenbys universiteter tilbød undervisning lokalt.
Spørsmålet om juridisk undervisning ble igjen høyaktuelt da Folkeuniversitetet måtte innstille sin virksomhet i 2018. Så langt har ingen funnet noen løsning for å tilby juss i Trøndelag.
Ungdom som har lyst til å jobbe som advokat, dommer eller jurist i næringsliv, forvaltning eller påtalemyndighet må søke seg til Østlandet, Vestlandet eller Nord-Norge.
Unntak nasjonalt og internasjonalt
Ved siden av historie og markedsinteresse taler også politiske og geografiske hensyn for at Trøndelag bør ha jusstudier. I dag kan man fullføre mastergraden som jurist i Oslo, Bergen og Tromsø. Videre kan studenter oppnå bachelorgrad i juss på Lillehammer, Hønefoss, i Kristiansand og Stavanger. Både nasjonalt og internasjonalt har de fleste regioner studietilbud i rettsvitenskap. Trøndelag er et påfallende unntak.
Vi lurer på om Marit Arnstad og Jorodd Asphjell (Trøndelags representanter i utdanningskomiteen på Stortinget) er kjent med situasjonen – og i så fall om de er komfortable med at regionen mangler et tilbud i juss.
Et studietilbud i juss er viktig for rettssikkerheten til regionens innbyggere og bedrifter. Moderne forvaltning og offentlige tjenester blir stadig mer avanserte, og forutsetter oftere rettslig forståelse og kunnskap.
Avvikene som den senere tid er avdekket på Frosta er neppe noe særtilfelle. Mange små kommuner har utfordringer med å skaffe seg tilstrekkelig kompetanse. Regionen har også behov for jurister i statlige og fylkeskommunale organer – samt til domstolene:
Stabil og god rekruttering til tingrettene i Steinkjer og Trondheim (landets nest største fullfaglige domstol), Frostating lagmannsrett og Domstoladministrasjonen sikrer fortsatt kvalitet og tillit til rettsvesenet. Et lokalt studietilbud vil bringe nødvendig kunnskap nærmere behovet.
Trondheim omtales som teknologihovedstaden, men er også hjembyen til en rekke andre offentlige organ og private bedrifter med stort behov for juridisk kompetanse. At regionen har spisskompetanse på teknologi, er intet argument mot å satse på andre fagområder.
Tvert imot kan lokal juridisk kompetanse bidra til bedre håndtering av teknologirelaterte spørsmål som opphavsrett, personvern og internasjonale avtaler – og dermed styrke hovedprofilen ytterligere.
Tiden er inne!
Alfred Getz er et kjært navn for mange trøndere. Trondheims-gutten som bidro til modernisering av bergdrift og senere ble rektor på NTH, har garantert inspirert mange trønderske ingeniør-spirer.
Trøndelag bør også ha et tilbud til de som vil følge fotsporene til hans fetter, Bernhard Getz – Strinda-gutt, Norges første riksadvokat, og fortsatt en av de store stjernene blant norske jurister.
Forfatterne av denne kronikken er alle ansatt i juridiske fagstillinger på Nord, og uttaler oss her som engasjerte fagpersoner: Vi mener tiden er inne for å gi Trøndelag juss-studier – og er overbevist om at Nord universitet ville blitt deres naturlige hjem.
Hva sier du, Henrik Asheim? På tide at også trønderne får lære seg lov og rett på hjemmebane?
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.