– Endelig et gjennomslag for rettssikkerheten i domstolene
En domstolsreform som gir sterkere fagmiljøer uten å redusere antall rettssteder, en reversering av nedbemanningen i domstolene og kjøp av utstyr for lyd- og bildeopptak. Budsjettforliket denne uken har gledet oss, skriver Kirsten Bleskestad og Håvard Holm.
Av Kirsten Bleskestad, leder av Den norske Dommerforening, og Håvard Holm, president i Juristforbundet
En domstolsreform som gir sterkere fagmiljøer uten å redusere antall rettssteder, en reversering av nedbemanningen i domstolene og kjøp av utstyr for lyd- og bildeopptak i rettssalene. Budsjettforliket mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet denne uken har gledet oss.
Vi har arbeidet for dette i mange år og kan ikke understreke nok hvor viktig dette er for kvaliteten i domstolenes arbeid og rettssikkerheten for innbyggerne.
Når innbyggerne møter i domstolene for å få prøvd sin sak, må de kunne stole på at de får den beste og mest korrekte vurderingen mot lover, regler og rettspraksis. Dette er en del av rettssikkerheten og et grunnleggende element i rettsstaten.
Dette krever den beste kompetansen hos dommerne, tilstrekkelig tid til grundig saksbehandling og moderne verktøy ved gjennomføringen av rettssakene. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiets enighet om endringer i domstolstrukturen denne uken vil gi bedre ressursutnyttelse og har derfor stor betydning.
Det er også positivt at domstolene gjennom forliket styrkes med 40 millioner kroner ekstra i tillegg til Regjeringens budsjettforslag.
Færre rettskretser gir styrket kompetanse
En domstolsreform med reduksjon av antallet rettskretser i førsteinstans fra 60 til omkring 20 har fått støtte av et flertall i Stortinget. Forliket avviker fra Domstolkommisjonens forslag ved at alle rettssteder opprettholdes, men vi får på denne måten en bedre saksfordeling innenfor hver rettskrets, og vi gleder oss også over at fagmiljøene blir større og mer robuste.
Dette vil gi muligheter for kompetanseutvikling og moderat spesialisering blant dommerne, noe som vil kunne gjøre domstolene mer attraktive som konfliktløsere.
Vi må også understreke at domstolene er kunnskapsarbeidsplasser som har behov for de beste juristene. Det er et beklagelig faktum at det er svak rekruttering til enkelte dommerstillinger. Større fagmiljøer vil kunne bøte på dette.
Nedbemanningen i domstolene vil snu
Domstolenes virksomhet er sterkt lovregulert, og 95 prosent av driftsbudsjettet er bundet opp i lønn og husleieutgifter. Vi har med stor uro sett hvordan den såkalte ABE-reformen har ført til nedbemanning i domstolene hvert eneste år de siste årene. Siden 2015 nærmer reduksjonen av stillinger seg 100.
Vi håper at det gode budsjettet er et varsel om økt vilje til å satse på domstolene fremover. Budsjettforliket har endt opp med 15 millioner til oppbemanning, i tillegg til de 71 millionene i det opprinnelige budsjettforslaget.
Den lange kampen for å sikre kvaliteten på domstolenes arbeid har gitt gevinster for både Den norske Dommerforening og Juristforbundet, men aller mest for det rettssøkende publikum som fortjener en trygg behandling av saken sin.
Slutt på symbolpolitikken?
Det tredje elementet i budsjettforliket som vi gleder oss over, er de 25 millionene som settes av til utstyr for lyd- og bildeopptak i rettssalene.
Dette vil sørge for dokumentasjon av alt som blir sagt og gjort under rettssakene, noe som ikke minst kan bli viktig under ankebehandlingen i lagmannsrettene. Nok en gang er det tryggheten for rettens aktører som er vinneren.
Vi kan ikke la være å bemerke at Stortinget vedtok at rettsalene skulle ha slikt utstyr allerede i 2007. Men pengene kom aldri på bordet før nå. Det er uheldig at vedtatte reformer ikke blir satt i kraft. Respekten for lovverket vil lett bli svekket, noe som slår tilbake på politiet, påtalemyndigheten, domstolene og politikerne.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.