Bleskestad og Holm

– Endelig et gjennomslag for retts­sikkerheten i domstolene 

En domstolsreform som gir sterkere fagmiljøer uten å redusere antall rettssteder, en reversering av nedbemanningen i domstolene og kjøp av utstyr for lyd- og bildeopptak. Budsjettforliket denne uken har gledet oss, skriver Kirsten Bleskestad og Håvard Holm.

Fredag, 4. desember 2020 - 10:24

Av Kirsten Bleskestad, leder av Den norske Dommerforening, og Håvard Holm, president i Juristforbundet 

En domstolsreform som gir sterkere fagmiljøer uten å redusere antall rettssteder, en reversering av nedbemanningen i domstolene og kjøp av utstyr for lyd- og bildeopptak i rettssalene. Budsjettforliket mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet denne uken har gledet oss.

Vi har arbeidet for dette i mange år og kan ikke understreke nok hvor viktig dette er for kvaliteten i domstolenes arbeid og rettssikkerheten for innbyggerne. 

Når innbyggerne møter i domstolene for å få prøvd sin sak, må de kunne stole på at de får den beste og mest korrekte vurderingen mot lover, regler og rettspraksis. Dette er en del av rettssikkerheten og et grunnleggende element i rettsstaten.

Kirsten Bleskestad (Foto: Lonida Germezi)
Kirsten Bleskestad (Foto: Lonida Germezi)

Dette krever den beste kompetansen hos dommerne, tilstrekkelig tid til grundig saksbehandling og moderne verktøy ved gjennomføringen av rettssakene. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiets enighet om endringer i domstolstrukturen denne uken vil gi bedre ressursutnyttelse og har derfor stor betydning.

Det er også positivt at domstolene gjennom forliket styrkes med 40 millioner kroner ekstra i tillegg til Regjeringens budsjettforslag. 

Færre rettskretser gir styrket kompetanse

En domstolsreform med reduksjon av antallet rettskretser i førsteinstans fra 60 til omkring 20 har fått støtte av et flertall i Stortinget. Forliket avviker fra Domstolkommisjonens forslag ved at alle rettssteder opprettholdes, men vi får på denne måten en bedre saksfordeling innenfor hver rettskrets, og vi gleder oss også over at fagmiljøene blir større og mer robuste.

Dette vil gi muligheter for kompetanseutvikling og moderat spesialisering blant dommerne, noe som vil kunne gjøre domstolene mer attraktive som konfliktløsere. 

Vi må også understreke at domstolene er kunnskapsarbeidsplasser som har behov for de beste juristene. Det er et beklagelig faktum at det er svak rekruttering til enkelte dommerstillinger. Større fagmiljøer vil kunne bøte på dette. 

Nedbemanningen i domstolene vil snu

Domstolenes virksomhet er sterkt lovregulert, og 95 prosent av driftsbudsjettet er bundet opp i lønn og husleieutgifter. Vi har med stor uro sett hvordan den såkalte ABE-reformen har ført til nedbemanning i domstolene hvert eneste år de siste årene. Siden 2015 nærmer reduksjonen av stillinger seg 100.

Håvard Holm (Foto: Thomas Haugersveen)
Håvard Holm (Foto: Thomas Haugersveen)

Vi håper at det gode budsjettet er et varsel om økt vilje til å satse på domstolene fremover. Budsjettforliket har endt opp med 15 millioner til oppbemanning, i tillegg til de 71 millionene i det opprinnelige budsjettforslaget. 

Den lange kampen for å sikre kvaliteten på domstolenes arbeid har gitt gevinster for både Den norske Dommerforening og Juristforbundet, men aller mest for det rettssøkende publikum som fortjener en trygg behandling av saken sin. 

Slutt på symbolpolitikken?

Det tredje elementet i budsjettforliket som vi gleder oss over, er de 25 millionene som settes av til utstyr for lyd- og bildeopptak i rettssalene.

Dette vil sørge for dokumentasjon av alt som blir sagt og gjort under rettssakene, noe som ikke minst kan bli viktig under ankebehandlingen i lagmannsrettene. Nok en gang er det tryggheten for rettens aktører som er vinneren. 

Vi kan ikke la være å bemerke at Stortinget vedtok at rettsalene skulle ha slikt utstyr allerede i 2007. Men pengene kom aldri på bordet før nå. Det er uheldig at vedtatte reformer ikke blir satt i kraft. Respekten for lovverket vil lett bli svekket, noe som slår tilbake på politiet, påtalemyndigheten, domstolene og politikerne.

Ledige stillinger:

LOGO Økokrim
ØKOKRIM
Søknadsfrist: 
17.01.2021
LOGO Council of Europe
Council of Europe, Directorate of Human Resources
Søknadsfrist: 
18.01.2021
LOGO Utenriksdep
Utenriksdepartementet
Søknadsfrist: 
21.01.2021
LOGO Regjeringsadvokaten
Regjeringsadvokaten
Søknadsfrist: 
22.01.2021
LOGO Oslo Met
OsloMet - Storbyuniversitetet
Søknadsfrist: 
24.01.2021
LOGO Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet, Førde
Søknadsfrist: 
24.01.2021
LOGO E-HELSE
Direktoratet for e-helse, Avdeling juss og informasjonssikkerhet
Søknadsfrist: 
24.01.2021
LOGO JAG
JAG Assistanse AS
Søknadsfrist: 
31.01.2021
LOGO Namdal tingrett
Namdal tingrett
Søknadsfrist: 
01.02.2021
LOGO Vest-Telemark tingrett
Vest-Telemark tingrett
Søknadsfrist: 
15.02.2021