«Juss som våpen for påvirkning og endring»
Rettslige mekanismer inklusive domstoler er ikke bare en arena der konflikter kan løses, men kan også benyttes som et angrep mot et mål. Jussen kan ikke bare fungere som et redskap for å få anerkjent rettigheter og stadfestet plikter, men kan også nyttes som et verktøy for å fremprovosere politiske endringer eller påtvinge en motpart sin vilje, skriver Andreas Almås-Norum.
Moderne utvikling innen konflikt mellom stater og interesser beveger seg i stadig større grad bort fra den klassiske forståelsen av uniformerte soldater med ett fast kjennetegn synlig fra avstand og inn i andre former.
Rettslige mekanismer inklusive domstoler er ikke bare en arena der konflikter kan løses, men kan også benyttes som et angrep mot et mål. Jussen kan ikke bare fungere som et redskap for å få anerkjent rettigheter og stadfestet plikter, men kan også nyttes som et verktøy for å fremprovosere politiske endringer eller påtvinge en motpart sin vilje.
Innen militær sjargong kalles de verktøy man har for å påvirke en motpart som effektorer. Slike effektorer vil omfatte kinetiske virkemiddel slik som eksempelvis, artilleri, bomber og missiler også kalt ild, men også ikke kinetiske virkemiddel, slik som elektromagnetisk stråling, informasjon eller juss.
I NATO nyttes begrepet «Legal operations» for å beskrive det å prøve å oppnå med rettslige virkemiddel det man eller ville måttet bruke bomber og granater for å oppnå, et annet muligens mer folkelig begrep for å beskrive samme fenomen vil være Lawfare.
Lawfare kan sees på som et virkemiddel som kan nyttes av enten en stat eller en ikke statlig aktør for å påtvinge sin vilje på eller på annen måte påvirke noen. Det som vil kjennetegne en slik operasjon er at man søker å bruke en nasjonal eller overnasjonal rettslig mekanisme for å pålegge enten en handlingsplikt, tvinge dem fra å avstå fra en handling, eller påføre dem økonomisk eller annen skade. I det følgende vil jeg kalle dette for rettslige påvirkningsoperasjoner.
Et eksempel på mellomstatlig rettslig påvirkningsoperasjon kan være ileggelse av økonomiske sanksjoner. Særlig kan man se på de amerikanske sanksjonene ovenfor Iran som et godt eksempel. I disse sanksjonen kan man se at amerikanske myndigheter, blant annet, nytter sitt nasjonale regelverk for å nekte kommersielle aktører fra tredjeland adgang til det amerikanske markedet dersom de handler med Iran.
På denne måten makter USA, gjennom rettslige virkemiddel, nærmest unilateralt å påvirke kommersielle krefter på en global skala for å påføre Iran økonomisk skade, i den hensikt å påtvinge Iranske myndigheter politisk kursendring.
I tillegg til der statlige aktører nytter rettslige virkemiddel for å påvirke hverandre, er der ikke statlige aktører gjør det samme.
Et eksempel å vise til i slik sammenheng, er at gjennom etableringen av domstoler tilsvarende som den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD), har de europeiske landene skapt en overnasjonal mekanisme som kan nyttes av private aktører som ønsker å påvirke dem, slik som skjer i den pågående klimarettsaken der seks ungdommer støttet av en NGO bruker et søksmål, nå fremmet til EMD, for å påtvinge politiske endringer hos de europeiske statene gjennom etablering av en domstols skapt rettighet, knyttet til klima og miljø.
Dersom det ikke hersker politisk vilje for slik endring i nasjonalstatene, kan slik vilje påtvinges dem rettslig gjennom et slikt søksmål.
Ett særpreg på situasjonen der en ikke statlig aktør søker å påvirke en statlig aktør er at dette vil kjennetegnes som at noen søker å påføre politiske endringer utenom de regulære politiske eller demokratiske prosessene, sistnevnte der dette er relevant.
Gjennom å avvike fra den regulære politiske prosessen, kan en handlekraftig aktør, oppnå større og hurtigere resultater enn gjennom demokratisk deltakelse. Resultatene vil også mest trolig kunne oppnås med mindre ressursutnyttelse enn det å skulle påvirke politiske prosesser i svært mange land.
Videre vil en rettsavgjørelse kunne påtvinge på tvers av politiske partier og interesser gjennom at beslutningen heves ut av en nasjonal politisk kontekst og over i en internasjonal eller overnasjonal rettslig kontekst. I denne sammenhengen kan man stille spørsmål om de europeiske nasjonene har gjort seg særlig sårbare for slik påvirkning.
Klimasøksmålet er ett eksempel på påvirkning gjennom bruk av rettslige virkemiddel, men det er også andre organisasjoner og aktører som kan bruke tilsvarende mekanismer for å påtvinge vestlige nasjoner sin vilje.
Slike organisasjoner kan eksempelvis være fiendtlige statlige aktører, terrororganisasjoner eller organiserte kriminelle. Interessene til disse organisasjonene vil i svært liten grad anses å være i overenstemmelse med statens eller borgernes interesse. Således må man vurdere om i hvilken grad nasjoner vil akseptere rettslig påvirkning på statens suverene vilje før dette har en negativ påvirkning på anerkjennelse og respekt for både nasjonale, internasjonale samt overnasjonale domsavsigelser.
Anvendelse av rettslige mekanismer for politisk påvirkning eller som våpen kunne være ett tveegget sverd som kan bidra til å svekke respekten og gjennomslagskraften til de rettslige mekanismer som benyttes i denne sammenhengen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.