«Straffesakskjeden må henge sammen og gis prioritet»
Det er nødvendig å synliggjøre midlene Stortinget bevilger til påtalemyndigheten i politiet, skriver leder for Justiskomiteen på Stortinget.
Av Lene Vågslid, leder av Justiskomiteen på Stortinget (Ap)
Det er deler av justispolitikken som skaper et enormt engasjement, som skaper demonstrasjoner og aksjoner. Ordføreropprop og kampanjer. Dersom noe er nedleggelsestruet eller om det mangler politipatruljer. Det er forståelig, og reaksjoner vi i Ap også ofte står bak. Vi trenger et sterkere politi lokalt, sterkere politikraft samlet sett og vi trenger et politi som er tilstede over hele det langstrakte landet vårt.
Noen som nesten aldri opplever at det går et demonstrasjonstog eller at overskriftene i avisene blir veldig store er alle dem som jobber som politijurister i politidistriktene.
De som leder etterforskningsarbeidet, de som sørger for at saker føres for retten. De som er selve nerven i og for at straffesakskjeden skal henge sammen og fungere. De som sørger for at en sak, en persons straffesak går fra anmeldelse og inn i etterforskning og til domstolene.
Fungerer ikke denne delen av straffesakskjeden trues rettsikkerheten og tilliten til vårt straffesakssystem.
Påtaleløft
Arbeiderpartiet mener det er nødvendig med et reelt etterforskingsløfte og et eget påtaleløft. Ofre for kriminalitet som anmelder en straffesak får fremdeles livet satt på vent alt for lenge siden kapasiteten er sprengt i straffesakskjeden. For siktede og etter hvert tiltalte brytes ofte EMK, og straffen blir som en følge av dette redusert i rettsalen. EMK art. 6 nr. 1 slår fast at siktede har krav på en avgjørelse av en straffesiktelse innen rimelig tid.
Mange saker henlegges på grunn av kapasitet. I alt for mange saker kommer etterforskingen i gang alt for sent, senest vist at Riksadvokatens kvalitetsundersøkelse om saksbehandlingstid i voldtektssaker.
Vi vet av noen oppslag i mediene og ikke minst gjennom vår gode kontakt med tillitsvalgte at de ansatte juristene i politidistriktene er svært presset.
Noen orker ikke stå i jobben lenger, og slutter. Vi mister med dette kompetanse fordi de ikke settes i stand til faktisk å gjøre jobben sin skikkelig. Dette kan ikke fortsette.
Nødvendig å synliggjøre midlene
Arbeiderpartiet mener politidistriktene våre må slippe å drive sitt samfunnsoppdrag på kredittkort. Med en styrking av politibemanningen neste år - med forutsetning av at koronabehovet avtar - vil presset på etterforsking og påtale også vokse. Det er stort allerede.
Vi mener at Høyreregjeringen med sine budsjetter viser at de ikke forstår at straffesakskjeden må henge sammen. Høyreregjeringen skal ha ros for et løft for domstolene neste år, men glemmer igjen at kapasiteten er sprengt i påtale.
For å sørge for at påtalejuristene i politidistriktene faktisk får en styrket kapasitet slik at køen ofrene står i går ned, slik at restansene kan bygges ned, er det nødvendig å synliggjøre midlene Stortinget bevilger til påtalemyndigheten i politiet.
Dette har Høyreregjeringen egentlig lovet, men likevel kom det ikke en slik synliggjøring i statsbudsjettet for 2021.
Arbeiderpartiet kommer derfor til å presse på for at dette skjer i komiteens arbeid med justisbudsjettet for 2021, og foreslår i tillegg 61 mill. kroner mer til påtale i politiet for 2021.
Dette ville gitt totalt 100 mill. kroner til neste år for påtale i politiet, som vi vet ville ført til en betydelig kapasitetsstyrking og nedbygging av restanser. Totalt legger Arbeiderpartiet over 200 mill. mer på bordet til politi og påtale for 2021.
Samfunnsoppdraget
Mest av alt handler dette om folk. Mennesker. Rettsikkerhet og likhet for loven. Ofre for kriminalitet som anmelder kriminalitet de er utsatt for. Kriminelle som skaper utrygghet, som sitter på enorme ulovlige verdier og skaper seg makt i samfunnet. En velfungerende straffesakskjede er i seg selv forebyggende.
Vi må sette politi og påtale i stand til å utføre hele samfunnsoppdraget. Ofre for kriminalitet må anmelde kriminallovbrudd uten at det betyr at de må sette livet sitt på vent i flere år, falle ut av arbeidslivet, miste tryggheten og kanskje verst av alt tilliten vårt rettssystem.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.