Søkelys på domstolene: Behov for reformer?
– Vi venter betydelige endringer i domstolene i nær fremtid, skriver leder for Dommerforeningen, Kirsten Bleskestad.
Av Kirsten Bleskestad, tingrettsdommer / leder Dommerforeningen
I løpet av de siste ukene har Domstolkommisjonen kommet med sin avsluttende utredning og regjeringen har fremmet forslag til lovvedtak om fremtidig domstolstruktur. Dette varsler om viktige endringer for domstolene i tiden som kommer.
Domstolkommisjonens leder Yngve Svendsen fremholdt også i Aftenposten 22. oktober 2020 viktigheten av å gi domstolene et bedre grunnlovsmessig vern mot kortvarige politiske strømninger.
30. september 2020 fremla Domstolkommisjonen sin avsluttende utredning Den tredje statsmakt NOU 2020:11, og 9. oktober 2020 la Justisdepartementet frem Prop. 11L (2020-2021) med forslag til lovvedtak om endringer i domstolloven (domstolstruktur).
Domstolenes uavhengighet
Domstolkommisjonens utredning gir en bred gjennomgang av domstolenes organisering og virksomhet. Kort oppsummert søker Domstolkommisjonens utredning om den tredje statsmakt å sikre domstolenes uavhengighet.
De mest sentrale lovene som sikrer uavhengigheten foreslås tatt inn i Grunnloven og det anbefales forbedringer i arbeidsprosessene i domstolene.
Kommisjonen peker videre på et behov for raskere digitalisering av domstolene og en bedret tvistesaksbehandling.
Stortinget
I Prop 11L tar Regjeringen utgangspunkt i Domstolkommisjonens utredning om domstolstruktur, NOU 2019:17, og invitert Stortinget til å drøfte domstolstrukturen i tingrettene, jordskifterettene og lagmannsrettene.
Forslaget innebærer å utvide tingrettenes og jordskifterettenes rettskretser, men beholde alle dagens rettssteder. Det vil si at Regjeringen ikke foreslår reduksjon i antall rettssteder slik det ble anbefalt i Domstolkommisjonen første delutredning.
Forslaget – som vil ha stor betydning for fremtidens domstoler - vil antakelig bli behandlet av Stortinget løpet av høsten.
Behov for reformer
Det er behov for reformer, og vi venter betydelige endringer i domstolene i nær fremtid. Utfordringene er beskrevet i utredningene vi nylig har fått, og vi er i fasen der vi skal trekke slutninger.
Jeg vil oppfordre alle Juristens lesere til å bruke litt tid på utredningene og å delta i debatten!
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.