«Jussrupted – refleksjoner rundt KIs innvirkning på norske rettslige institusjoner»
Fysikeren Stephen Hawking siteres på at vellykket utvikling av kunstig intelligens (KI) vil være «the biggest event in human history. Unfortunately, it might also be the last», skriver Eyolf Aarø.
Uttalelsen setter rammene for både de enorme mulighetene og tilsvarende risiko KI medfører. I en juridisk kontekst aktualiserer denne utviklingen overordnet sett to beslektede, men likevel ganske forskjellige, problemstillinger.
Den ene er hvordan KI i seg selv skal eller bør håndteres rettslig. Spørsmålet knytter seg til risikoene ved KI. Det illustrerer jussens tverrfaglige tilsnitt, og hvordan eksisterende juridiske tankemønstre må anvendes på nye problemstillinger. Det er hardcore juss.
Den andre problemstillingen er hvordan nye muligheter vil påvirke juridisk tenkning og praktisering. Utviklingen setter etablerte strukturer på prøve. Det er aspekter ved denne institusjonelle omstillingen jeg skal knytte refleksjoner til i det følgende, og fokuset vil være på konsekvenser for norsk lovgivningstradisjon. I forlengelsen vil jeg drøfte et naturlig oppfølgingsspørsmål, nemlig hvilken utvikling som faktisk er ønskelig, og om vi i det hele tatt er klare for et mer KI-basert rettssystem.
KI og norsk rettskultur
I utgangspunktet er jussen et egnet anvendelsesområde for KI. Regelstrukturen «hvis A, så B» kan mates inn i en algoritme, rettspraksis kan danne erfaringsgrunnlaget for en selvlærende maskin, og man får presentert den juridiske løsningen. Enhver som har befattet seg med juss, vet imidlertid at realiteten ikke alltid er så enkel.
I Norge legger korte lover kombinert med en rekke andre relevante rettskildefaktorer til rette for et bredt argumentasjonsrom i rettsanvendelsesprosessen. Det sies at Høyesterett aldri har følt seg så bundet av loven at de er kommet til et urimelig resultat. Allerede ved begrepet om konkret rimelighet kan det hende det skorter for datamaskinene.
Nevnte lovgivningsform og rimelighetsfokus særpreger den relativt lille, nordiske rettskulturen. Digital utvikling internasjonalt vil kunne klargjøre hvor sårbar denne kulturen er mot påvirkning fra teknologiske, økonomiske og diplomatiske stormakter som USA. For eksempel er amerikanske straffeutmålingsregler mer skjematiske (les: algoritmevennlige) enn de norske. Vil overlegen ny teknologi, tilpasset amerikansk rettskultur, gjøre at vi må endre fundamentale tankestrukturer i innovasjonens navn?
Generelt er det altså spørsmål om hvilken effekt rettskulturelle forskjeller har i møte med KI. Kanskje er det riktige spørsmålet hva som kommer først – en absolutt nødvendighet for å ta i bruk ny teknologi som følge av et progressivt samfunns krav til innovasjon, eller teknologiens evne til å håndtere den norske modellen. Utenkelig er det heller ikke at sistnevnte avhenger av, og blir en direkte konsekvens av, førstnevnte.
Motivasjon for innovasjon
Denne første antatte betingelsen tilsier at vår rettskulturs motstandsdyktighet beror på kulturmedlemmenes motivasjon for å ta i bruk ny teknologi. Nye muligheter er én ting – om vi ønsker å gripe dem, en annen. Juridiske konklusjoner legitimeres av generell aksept blant folket.
Er vi, som søkere om byggetillatelse eller tiltalte i en straffesak, villige til å anerkjenne og innrette oss etter en ikke-menneskelig tolkning og anvendelse av loven? En skepsis mot fundamentale endringer er naturlig.
Dessuten risikerer vi en mangel på transparens. Det er en egen teknisk utfordring å få datamaskiner til å forklare det underliggende grunnlaget for avgjørelser i de vurderinger som ikke utelukkende baseres på matematikk. Særlig i individers kontakt med det offentlige kan dette være problematisk, fordi prosessen vil kunne gå på akkord med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.
En heldigital, kafkask rettsstat vil vel knapt kunne kalles en rettsstat overhodet. Dystopien er neppe realistisk for Norges vedkommende, i alle fall ikke i overskuelig fremtid. Vi mennesker er nå en gang fremdeles glad i menneskelig kontakt, og juridiske avgjørelser kan ha stor innvirkning på enkeltpersoners liv. Et menneskelig tilsnitt vil kanskje derfor forbli ønskelig.
Nettopp denne innvirkningen gir et særlig behov for tillit til de vurderinger og avgjørelser som fattes. Derfor koker muligens det hele ned til om nyvinningene faktisk viser seg å virke. Samfunnet har jo historisk vært drevet fremover av menneskets vilje til å nytte seg av ny teknologi. Samtidig må tillit bygges på et erfaringsgrunnlag, og slik empiri opparbeides gjennom praktisk anvendelse.
Tilsynelatende vil det derfor være nødvendig med et sjansesprang for å få bekreftet en virkning i stor skala. Og det synes å bli lagt til rette for dette. I januar la regjeringen frem en nasjonal strategi for kunstig intelligens, hvoretter ønsket er at «Norge skal gå foran i utvikling og bruk av kunstig intelligens med respekt for den enkeltes rettigheter og friheter». Med både politisk vilje og økonomiske drivkrefter i ryggen, er det vanskelig å se grensene for teknologiens innvirkning i jussen, så vel som samfunnet i sin helhet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.