«En prisverdig rettsstat?»
Det er nærliggende å tro at mange også vil ha andre begivenheter fra det siste året i bakhodet ved vurderingen av om Den norske rettsstaten er Rettssikkerhetsprisen verdig, skriver Håvard Holm.
Juryen for Juristforbundets Rettssikkerhetspris har gitt årets pris til Den norske rettsstaten, representert ved våre tre konstitusjonelle statsmakter, samt mediene som «den fjerde statsmakt».
LES OGSÅ: Rettssikkerhetsprisen til «Den norske rettsstaten»
Prisen er i stor grad knyttet til håndteringen av koronapandemien som rammet landet i mars. Jeg skal ikke gå langt inn i juryens begrunnelse, men nøye meg med å peke på at den skiller seg fra tidligere begrunnelser først og fremst ved at den – i tillegg til den sedvanlige hyllesten – trekker frem klare svakheter hos prisvinneren. De fleste av oss sitter nok med en blandet oppfatning av hvordan vi som samfunn taklet krisen i dens tidlige fase, men jeg tror mange i dag tenker at vi «kom ned på bena».
Pristildelingen vil likevel uten tvil vekke debatt. Og jeg føler meg sikker på at den også vil bli møtt med kritikk. Det er det ingen grunn til å være lei for. Tvert imot må en kritisk debatt i kjølvannet av pristildelingen ønskes velkommen.
Det er nærliggende å tro at mange også vil ha andre begivenheter fra det siste året i bakhodet ved vurderingen av om Den norske rettsstaten er Rettssikkerhetsprisen verdig. Jeg tenker selvfølgelig på skandalen knyttet til NAVs feilpraktisering av EØS-regelverket om muligheten for å ta med seg arbeidsavklaringspenger, sykepenger eller pleiepenger ved kortere eller lengre opphold i andre EØS-land.
Det har ikke vært dagligdags i vårt land at grunnleggende spørsmål om rettsstaten gjøres til gjenstand for brede offentlige diskusjoner. Mye taler for at dette kan bli annerledes fremover.
Rettsstatens betydning for det enkelte mennesket er trolig blitt tydeligere og mer konkret for mange det siste året. Det vil forhåpentligvis medføre at ikke bare politikere, jurister og media, men også allmennheten, vil ha et skarpere blikk på den delen av vårt samfunnsliv som gjelder lovgivning og offentlig myndighetsutøvelse, både i forvaltningen og i rettsvesenet. En slik utvikling vil føre til en demokratisering av diskusjonene om rettsstatlig prinsipper. Det vil vårt samfunn være tjent med.
For vår rettsstat er ikke fullkommen. Og det er heller ikke det som er juryens begrunnelse for tildelingen av årets rettssikkerhetspris. Fra begrunnelsen, som jeg håper dere alle vil lese i sin helhet, siterer jeg:
«Det er som helhet at rettsstaten i sin håndtering av koronakrisen har vist at den i sum kan være større enn sine enkelte deler. Og det er som en vedvarende kritisk, men samspillende enhet Den norske rettsstaten tildeles Rettssikkerhetsprisen 2020.»
En «vedvarende kritisk» rettsstat er til enhver tid avhengig av en bevisst og engasjert offentlighet, maktkritiske og analyserende fagmiljøer, medier og et aktivt sivilsamfunn. Pristildelingen gir dermed ingen grunn til å hvile på laurbærene, verken for våre sentrale statsinstitusjoner eller mediene. Ei heller er den et signal om at vi som samfunn kan lene oss tilbake i selvtilfredshet. Jeg håper tvert imot prisen gjennom dens begrunnelse vil bidra til større bevissthet og større engasjement rundt de grunnleggende verdier vår rettsstat representerer.
Med det gratulerer jeg årets prisvinner så mye med Rettssikkerhetsprisen for 2020!
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.