Oppdrag for lovgiver
Arbeidsmiljøloven gir et sterkt vern for arbeidstakere, men manglende lovregulering skaper usikkerhet for oppdragstakere. Grunnet uklare kriterier vil det ofte være svært vanskelig å stadfeste om det foreligger ansettelse eller et oppdrag. Her må lovgiver komme på banen, skriver Ida Katrine Lindevik i Jussformidlingen.
I utgangspunktet har alle arbeidstakere en rekke rettigheter etter arbeidsmiljøloven. Den svakere part i arbeidsforholdet er gitt et sterkt vern som skal forhindre utnyttelse fra arbeidsgiver.
Loven definerer det å være arbeidstaker som «enhver som utfører arbeid i annens tjeneste». Loven nevner imidlertid ingenting om hva det vil si å være oppdragstaker, og hvilke rettigheter disse har.
Denne gruppen faller dermed utenfor lovgivningen og nyter ikke det samme vernet som arbeidstakere.
I stedet vil forholdet mellom oppdragsgiver og oppdragstaker som regel reguleres fritt gjennom avtale. Denne friheten vil ofte kunne være svært positiv, men vi i Jussformidlingen erfarer at manglende regulering også kan medføre uheldige ulemper.
Det følger av forarbeidene til arbeidsmiljøloven[1], samt Høyesterettspraksis fra 2013 og 2016[2], at oppdragstaker anses som arbeidstaker dersom forholdet er svært likt et ansettelsesforhold, og oppstiller en ikke-uttømmende opplisting på syv momenter som kan vektlegges i en helhetsvurdering. Blant annet skal det ses hen til om den engasjerte må stille egen arbeidskraft til disposisjon og dermed ikke kan bruke medhjelpere for egen regning og om hen er underlagt arbeidsgivers styringsrett.
Det problematiske ved at det skal foretas en slik helhetsvurdering, hvor momentene ikke er klare, er at det skaper en stor usikkerhet for begge parter.
Vedkommende som engasjerer, er gjerne avhengig av å kunne benytte seg av en oppdragstaker over lengre tid, uten de ekstra forpliktelser og kostnader en arbeidstaker medfører. Noen oppdragsforhold varer over flere år, og når et slikt forhold kommer til en ende kan det oppstå tvist om det da foreligger et arbeidsforhold.
Dersom det blir fastsatt at det foreligger et arbeidsforhold, vil dette kunne føre til uønskede konsekvenser grunnet brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dette kan bli svært kostbart og belastende for en arbeidsgiver som opprinnelig trodde at hen ikke gjorde noe galt.
Den engasjerte part på sin side kan gå glipp av mange goder hen ellers ville hatt dersom vedkommende er engasjert som oppdragstaker, mens forholdene ellers tilsvarer et arbeidsforhold.
Som arbeidstaker ville han hatt krav på alle de rettigheter som fremgår av arbeidsmiljøloven, mens som oppdragstaker må det tas utgangspunkt i avtalen mellom partene. For å få fastsatt at det foreligger et arbeidsforhold må det ofte anlegges sak for domstolene, noe som tar tid, krefter og koster penger. Det kan også være at den engasjerte ikke er klar over at hen kan ha slike rettigheter, derfor unnlater vedkommende å anlegge sak og mister godene hen ellers ville hatt rett på.
Arbeidsmiljøloven er utformet slik at den skal være enkel å forstå for arbeidsgivere og engasjerte. Det er derfor uheldig at skillet mellom oppdragstaker og arbeidstaker har uteblitt.
Jussformidlingen er av den oppfatning at en tydeligere regulering av skillet mellom arbeidstaker og oppdragstaker vil skape større sikkerhet for begge parter.
Det vil skape større mulighet til å engasjere arbeidskraft på noe løsere vilkår, uten å risikere uhyggelige overraskelser, og det vil bli lettere for en som er engasjert til å utføre arbeid, å vite hvilke rettigheter vedkommende har krav på.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.