«Det bør ikke være politikerne som velger rettsstatens vaktbikkjer»
Vårt system for utnevnelse av dommere er bygget for godværsdager, men rettsstaten må også tåle en skikkelig regnskur. Det er for sent å tette hullene i taket når det allerede har begynt å regne, skriver jusstudent og politiker August Simonsen.
I Norge er det regjeringen, eller “Kongen i statsråd”, som utnevner dommere. Denne ordningen bør endres. Politikere bør ikke kunne velge rettsstatens vaktbikkjer
Måten vi utnevner dommere på i Norge medfører en potensiell fare for uheldige bindinger mellom den utøvende og den dømmende makt. Formelt sett er det ingenting som hindrer at regjeringen bygger ned domstolene fra innsiden gjennom å oppnevne korrupte dommere.
Innstillingsrådet
For å redusere risikoen for slike bindinger mellom regjeringen og domstolene, ble Innstillingsrådet for dommere opprettet i 2002. Rådet består av tre dommere, en advokat, en jurist i offentlig sektor og to medlemmer som ikke er jurister. Alle er oppnevnt av regjeringen.
Innstillingsrådet intervjuer og vurderer søkerne, før de kommer med en faglig begrunnet anbefaling om hvem som bør tildeles det ledige dommerembetet. Deretter er det regjeringen som formelt sett fatter oppnevnelsesvedtaket.
Vi har altså et organ, nedsatt av regjeringen, som avgir en anbefaling som regjeringen fritt kan velge om de vil følge eller ikke. Her er det noe som skurrer.
Likevel har ordningen fungert fint i praksis. Dette skyldes at regjeringen ikke har oppnevnt Innstillingsrådets medlemmer på politisk grunnlag, samt at regjeringen lojalt har fulgt Innstilingsrådets innstilling. Men strengt tatt har vi ingen garantier for at alle fremtidige regjeringer kommer til å lytte til rådets faglige anbefaling.
Med loven i hånd kan regjeringen oppnevne akkurat hvem de vil, så lenge vedkommende oppfyller gitte krav til alder og utdannelse. Dette åpner for maktmisbruk.
Heller ikke vi er immune
Det er kanskje usannsynlig at vi vil få en regjering som ønsker å svekke rettsstaten, men det er på ingen måte umulig. I mange europeiske land er populistiske krefter på fremmarsj. I Polen og Ungarn har rettsstaten blitt bygget ned i løpet av kort tid.
Den demokratiske tradisjonen er riktig nok sterkere i Norge, men heller ikke vi er immune mot slike politiske strømninger.
Hypotetisk sett kan det oppstå en lignende situasjon i Norge. Vi kan få en demokratisk valgt regjering som med tiden begynner å utvikle autoritære trekk. En regjering som er mer opptatt av å beskytte sin egen makt enn å bevare det liberale demokratiet og rettsstaten.
Det er ikke utenkelig at en slik regjering vil misbruke tilliten i det norske systemet til å oppnevne partiske dommere.
En slik situasjon ville ført til et voldsomt oppstyr og sterke protester fra både Stortinget og pressen, men verken Stortinget eller samfunnet for øvrig ville strengt tatt hatt noe de skulle ha sagt. Til syvende og sist er det regjeringen som bestemmer hvem som får bli dommere.
Grunnloven bør være del av forsvarsverket
For å sikre det norske demokratiet bør vi ha en grunnlov som hindrer at den utøvende makt kan blande seg inn i dommerutnevnelsene. I dag er er det bare våre demokratiske verdier og sterke rettskultur som hindrer at regjeringen blander seg.
Det er vel og bra med en sterk rettskultur, men det er ikke gitt at den er sterk nok til å stoppe en autoritær regjering med antidemokratiske intensjoner.
Derfor bør også Grunnloven være en del av forsvarsverket som beskytter domstolenes uavhengighet.
Det er nå, mens tanken på en antidemokratisk regjering er fjern, at vi må gjøre de nødvendige endringene. For når vi først har fått en regjering som ønsker å ta kontroll over domstolene er det for sent.
Må flyttes til uavhengig organ
Sannsynligheten for at dette problemet noen gang kommer på spissen er kanskje liten, men den potensielle skaden er stor.
Heldigvis er løsningen forholdsvis enkel: Kompetansen til å utnevne dommere må flyttes fra regjeringen til et uavhengig organ, hvor representanter fra regjeringen ikke har flertall.
En kan for eksempel tenke seg at de juridiske fakultetene og andre uavhengige institusjoner får faste representanter i dette organet. Oppnevnelsesorganet kan bygges opp på ulike måter, men hovedpoenget er at det må være uavhengig av regjeringen.
På den måten vil ikke regjeringen lenger ha mulighet til å håndplukke sine egne favorittdommere. Dette vil være et lite, men ikke ubetydelig grep for å styrke domstolenes uavhengighet.
Det vil være en enkel, billig og gjennomførbar forsikring for rettsstaten.
Vårt system for utnevnelse av dommere er bygget for godværsdager, men rettsstaten må også tåle en skikkelig regnskur. Det er for sent å tette hullene i taket når det allerede har begynt å regne.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.