«La samfunns­utviklingen gå sin gang. Det er ikke lenger et valg å flytte fra celle­kontoret»

Kjetil A. vedøy er høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania

1. La samfunnsutviklingen gå sin gang

Det er ikke lenger et valg å flytte fra cellekontoret. Det er sterke endringsbølger innen teknologi og kompetanseøkning som driver frem økningen av bruk av kontorlandskap.

• Nær 30% av oss tar nå høyere utdannelse. Veldig mange flere enn før sitter på kontor når de jobber.
• Det foregår en stor tilflytting til byene. Denne urbaniseringen presser opp prisene på lokaler i byene. Åpne landskap effektiviserer et kontorbygg med nær 50%. Free seating ytterligere litt til. Vi kan ikke bygge dobbelt så mange kontorbygg i sentrum av byene våre som vi allerede gjør i dag. Det er simpelthen ikke plass. Vi må derfor utnytte kontorene mer effektivt istedenfor.
• Mange kontorer står tomme deler av uken. Vi arbeider ikke bare på kontoret lenger. Ipad, smarttelefon med e-post, trådløse nett og laptopper som veier mindre enn et kilo gjør at vi reiser mer, jobber mer hjemme, er ute hos kunder eller i møter. Eller er på konferanse på et sted i utlandet der flybilletten bare kostet 600 kroner der vi hører på foredrag mens vi svarer på e-posten samtidig.

2. Bygg kontorlandskap - ikke åpne kontorer og kontorløsninger uten vegger

Mange arbeidsgivere tror de bygger landskap, men bygger egentlig “kontor uten vegger”.

Mange ansatte tror de jobber i støyende kontorlandskap - som jo innebærer ulike soner og tilstrekkelig med stillerom til ulike arbeidsoppgaver - men de jobber i «kontorer uten vegger». På «kontoret uten vegger» skjer alt arbeid - både konsentrasjonsarbeid, telefonsamtaler og sosialt skvalder - hulter til bulter i lokalet, med både støy og manglende konfidensialitet som resultat. Mange forskningsrapporter om “ulemper med å jobbe i landskap” handler ikke om kontorlandskap i det hele tatt, men om slike «kontorer uten vegger”, der det knapt finnes regler eller soner for ulikt arbeid

3. Organiser arbeidsplassen hensiktsmessig etter hvilke oppgaver som skal løses

Det er litt rart om ansatte på kontor ikke skal organisere det fysiske arbeidsstedet sitt, og at det er likegyldig hvordan de jobber i et felles kontor. Anleggsarbeidere, butikkpersonell og fabrikkarbeidere fordeler seg utover i lokalet alt etter hvilke arbeidsoppgaver de skal løse, mens kontoransatte klumper seg sammen helt uavhengig av hvilke arbeidsoppgaver de skal løse.

Gode kontorlandskap «oppstår» ikke bare helt av seg selv, men krever organisering og regler som er tilpasset hvilket arbeid som skal gjøres. For en organisasjon som skal levere resultater er «veggløse kontorer» som å ha bensin og motor, men mangle propell: de frigjør mye energi og lyd, men det gir ikke fremdrift.

Effektiv samhandling på kontoret krever organisering etter arbeidstyper. Ulike arbeidsoppgaver må skje på ulike steder i lokalet. Konsentrasjonarbeid ett sted. Teamarbeid et annet sted og sosial samhandling et tredje sted. Arbeidsprosessene som skal til for å skape resultater og et godt arbeidsmiljø må gjenspeiles i kontorlandskapet.

4. Et velfungerende kontorlandskap bør blant annet regne:

• Minst 17–23 kvadratmeter areal per ansatt inkludert fellesarealer.
• Ett stillerom per seks ansatte i åpent landskap.
• To stoler per ansatt, i tillegg til kontorstolen (møterom, kantine, kaffebar etc.)
• Mindre enn syv meter avstand mellom arbeidsplass og vindu.

5. Lær av andre 

Endring fra en arbeidsform til en annen er krevende. Men det betyr ikke at det nye er dårligere enn det gamle. Det betyr bare at du må gjennom en endring.

Det finnes mange gode landskapsløsninger der ute. Dra på besøk til virksomheter som har fått det til. Lær av de virksomhetene som har fått det til og der folk trives.

Riv de veggløse kontorene. Bygg heller landskap!