«Advokater er livredde DEG»
- Advokater skal hjelpe folk. Deg og meg. Men etter nettsidene deres å dømme, virker de mest opptatt av seg selv, skriver Magnus Liøkel.
Av Magnus Liøkel, tekstforfatter og jurist
Hvis jeg skulle beskrevet menneskene i et typisk norsk advokatfirma basert på nettsidetekstene deres, måtte det blitt noe slikt: En kald, selvsentrert gjeng blottet for personlighet.
Ikke et ideelt utgangspunkt for å vinne tilliten til folk.
En sømløs tjenesteleveranse mot klient
Se for deg at du står midt i en livskrise. Du er på randen av konkurs eller har gått på en skattesmell. Du er sårbar, flau og på utkikk etter hjelp. Noen du kan stole på, som virkelig forstår problemet ditt.
Du klikker deg inn på et advokatfirma som dukket opp i Google-søket ditt, og du blir møtt av denne teksten:
Kombinasjonen av fullservice advokatfirma, eiendomsforvaltning og regnskapstjenester gjør at våre advokater i eiendoms- og skatteavdelingene er spisset innen juridiske- og markedsmessige problemstillinger og kan dra nytte av kolleger med regnskapsmessig og eiendomsfaglig ekspertise i en sømløs tjenesteleveranse mot klient.
Føler du deg velkommen? Sitter du igjen med inntrykket av at disse vil kjempe for deg og stå ved din side uansett hva?
Jeg tipper nei.
Gode mennesker og dårlig språk
Av en eller annen grunn er disse advokatfirmaene livredde deg. Livredde for å komme nær leseren. Etter en time med vilkårlig nettsidesaumfaring kan jeg telle antall du og deg på to hender.
Ikke at bruken av personlig pronomen automatisk gjør en tekst god, men det er en god start. Alle liker å bli snakket til som folk. Ansikt til ansikt, ikke ovenfra og ned.
Staten taper 300 millioner i året på dårlig og lite brukervennlig språk. Hvor mye advokatfirmaer taper, vet jeg ikke. Men jeg antar at de ikke vinner på det.
Vi drar videre nytte av vår betydelige entrepriserettslige erfaring og kommersielle forståelse i forbindelse med rådgivning før det har oppstått noen tvist, herunder i kontraherings- og sluttoppgjørsfasene, skriver et firma.
Og dermed har de mistet alle lesere uten master i rettsvitenskap. Jeg har det tilfeldigvis, men sliter fortsatt.
Det samme firmaet har som en av sine verdier å være der for klientens skyld, ikke omvendt. Tross ironien ligger det jo noe positivt i det. At bak all tåkepraten og selvskryten skjuler det seg mennesker som faktisk vil hjelpe andre mennesker.
Advokatene mener godt. De bare skriver dårlig.
Og det er jo for så vidt en lettelse.
Liøkel har tidligere jobbet som jurist i Forsvaret, men jobber nå som tekstforfatter.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.