Vil ha NATO Centre of exellence innen operasjonell rett i Norge
Norge er, og har vært, en forkjemper for småstatenes syn på rettsutviklingen innen krigens folkerett. Denne statusen som Norge nyter i utviklingen av folkeretten gjør Norge til en meget aktuell kandidat som vertskap for et CoE innen operasjonell rett, skriver Andreas Almås-Norum.
Juristene i Forsvaret gjør til daglig en utmerket jobb for å formidle informasjon om, samt yte støtte til å navigere et stadig mer komplekst juridisk landskap for de operasjoner som Forsvaret deltar i. Jussen knyttet til militære operasjoner er i stadig endring og for hver operasjon som planlegges eller gjennomføres er det nye momenter som bringes for dagen som må analyseres og tas høyde for.
Dette er en utfordring som ikke bare rammer Norge men også forsvarsalliansen vi er en del av. Det å kunne fungere sammen med våre allierte er en forutsetning for å kunne realisere NATO landenes forpliktelser. At NATO landene klarer å virke sammen på tvers av varierende rettslige forpliktelser og rammeverk kalles rettslig interoperabilitet.
Når vi også ser på situasjonen der NATOs fokus er endret fra operasjoner utenfor NATO-landenes territorier tilbake til forsvaret av NATO-landene øker utfordringene knyttet til rettslig interoperabilitet.
Med det endrede fokuset øker kompleksiteten da man i større grad også må ta inn over seg det enkelte NATO lands nasjonale rett, EUs rettslige reguleringer i tillegg til krigens folkerett.
Norge bør opprette senter
I dagens samfunn forekommer det stadig økende kompleksitet innen nasjonal og internasjonal rett både i dagligliv og i særlighet innen gjennomføring av militære operasjoner.
Således er det behov for et organ som kan gjennomføre komparative studier mellom nasjonene for å bistå til oppnåelsen av, om ikke rettslig harmoni, så i det minste en felles omforent forståelse for alliertes rettslige bindinger og begrensninger. Dette slik at man kan oppnå rettslig interoperabilitet.
I NATO eksisterer det sentre for å utvikle og promotere funksjoner og fag, disse kalles for NATO Centres of Exellency (CoE). Norge har i dag ett CoE innen vinterkrigføring. Innen NATO er det per i dag ingen CoE for å studere og utvikle operasjonell rett.
Det er undertegnedes mening at Norge er en særdeles god kandidat til å kunne tilby et CoE innen operasjonell rett til NATO og videre at det er i Norges interesse å fremme et tilbud om å opprette et slikt senter.
Sterke fagmiljøer
I Norge er det eksisterende robuste fagmiljø knyttet til folkerett generelt og krigens folkerett spesielt. Fagmiljøene er sterke nok til å støtte opp om etableringen av et CoE for operasjonell rett, men samtidig vil disse mest sannsynlig nyte meget godt av at det tilflyter ressurser og fagpersoner fra andre NATO land for å jobbe og studere ved ett CoE for operasjonell rett. Dette vil på sikt kunne styrke miljøene gjennom økt oppmerksomhet, anseelse og ressurser.
Ett CoE som et samlende punkt for de per i dag fragmenterte fagmiljøene i vil også naturlig kunne bringe disse sammen på en måte vi ikke har nå.
Ett sterkere bånd mellom juristene i Forsvaret, akademia og andre interessenter vil på sikt styrke alle disse miljøene til felles gunst for alle med en interesse for krigens folkerett og operasjonell rett i Norge.
Ressursene som er nødvendige for opprettelsen av et CoE er beskjedne i forhold til hva man kan forvente av effekt fra et slikt organ. Anslått vil Norges bidrag til senteret være infrastruktur i form av kontorer, et fåtall stillinger til administrasjon og ledelse samt et driftsbudsjett. Produksjonskraften i form av fagpersonell burde tilflyte senteret som en kombinert innsats fra Forsvaret, akademia, samt eventuelt fra andre aktuelle sektorer med en interesse i feltet.
Det største bidraget av kompetanse til senteret vil mest sannsynlig komme fra interessen og tilflytende kompetanse fra allierte som ønsker å støtte opp under og delta i COE for operasjonell rett.
Støtte opp om NATOs kredibilitet
Et NATO preget av størst mulig grad av rettslig harmoni og interoperabilitet er sentralt for Norges sikkerhetspolitikk. Fravær av interoperabilitet vil ha en forringende effekt på oppfatningen av NATO som en troverdig forsvarsallianse og således ha en negativ effekt på norsk sikkerhet. Således er alle tiltak rettet mot å styrke alliansens samhold klart og tydelig i vår nasjonale egeninteresse.
Et CoE innen et så overgripende felt som operasjonell rett vil være et organ godt egnet til å nettopp fostre rettslig interoperabilitet og finne måter å forsere divergerende rettslige forhold internt i alliansen. På dette viset støtter man opp om NATOs evner og kredibilitet.
Videre når man ser utviklingen i den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa i dag ser man at konflikter mellom nasjoner ikke er utelukkende knyttet til en fysisk slagmark, men utarter seg i alle områder eller domener som kan nyttes til å påvirke eller forme motparten. Dette omtales gjerne som «hybrid krigføring».
Hvordan partene i en hybrid krig kan nyttes virkemiddel innen det rettslige domenet for å forme eller påvirke sin motpart er per i dag ikke noe som er viet oppmerksomhet fra et dedikert organ i NATO.
Et CoE innen operasjonell rett vil være et utmerket virkemiddel i forhold til å skape bevissthet om norske og alliertes sårbarheter og handlingsrom i det rettslige domenet.
Bør være i Norge
Norge er, og har vært, en forkjemper for småstatenes syn på rettsutviklingen innen krigens folkerett. Denne statusen som Norge nyter i utviklingen av folkeretten gjør Norge til en meget aktuell kandidat som vertskap for et CoE innen operasjonell rett. Et slikt senter vil styrke Norges posisjon innen fremtidig rettsutvikling i NATO og fortsette og bidra til ivaretakelse av småstatenes interesser innen krigens folkerett.
Videre er det klart at et økt fokus nasjonalt på betydningen av krigens folkerett, samt tilførsel av økte ressurser og kompetanse innen dette sentrale rettsområdet vil skape positive ringvirkninger i Forsvarets struktur for øvrig.
Det er nå antydninger til en negativ utvikling knyttet til kunnskap og kompetanse innen dette sentrale rettsområdet i Forsvaret slik at alle tiltak som kan bidra til å snu denne trenden bør og må vurderes.
Et CoE vil som en del av sin funksjon kunne bidra til øke kurstilbudet for norsk personell særlig i et «train the trainer» perspektiv. Dette vil kunne styrke kunnskapen om krigens folkerett i Forsvaret. Slik at et slikt CoE vil kunne bidra til fortsatt produksjon av de gjennomgående svært dyktige soldatene, befalene og offiserene Norge har og behøver nå, og i fremtiden.
Fra mitt ståsted vil en naturlig plassering for et slikt organ være i tilknytning til Forsvarets Høyskole.
Slik at man kan ta utgangspunkt i det allerede gode fagmiljøet som eksisterer der og ytterligere styrke dette gjennom opprettelsen av et NATO Centre of Exellence innen operasjonell rett til gunst for Forsvaret og det juridiske fagmiljøet innen krigens folkerett.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.