«Vilje til å ta ansvar»
Erkjennelse av faglig svikt er smertefullt for en profesjonsutøver, selv om det dreier seg om en kollektiv svikt, skriver Håvard Holm og Katrine Bratteberg.
Nylige spørreundersøkelser viser at tilliten til forvaltning og domstoler er svekket etter EØS-skandalen. Noe annet ville etter vårt syn vært oppsiktsvekkende. Tilliten til offentlige myndigheter er generelt svært høy i Norge. Da blir også fallhøyden stor når det oppleves at rettssikkerhetsgarantiene svikter, særlig når det skjer systematisk og overfor personer i en utsatt posisjon i samfunnet.
Nøkkelen til gjenreising av tilliten til offentlig forvaltning og til rettsvesenet, er etter vårt syn vilje til å ta ansvar. Denne viljen må være synlig til stede hos alle; på høyeste politiske nivå, i forvaltningen, hos alle aktører i rettsvesenet, og til sist også hos den enkelte av oss som jurister.
Erkjennelse av faglig svikt er smertefullt for en profesjonsutøver, selv om det dreier seg om en kollektiv svikt. Men etter vårt syn kommer vi i dette tilfellet ikke utenom, dersom vi skal komme videre. Og en slik erkjennelse må ledsages av så vel vilje som evne til endring.
Det er mange aktører som har hatt en rolle i det forløp som resulterte i EØS-skandalen, og som må ta sin del av ansvaret. Men i en rettsstat må det nødvendigvis være slik at juristene må tåle et særlig skarpt søkelys når systemsvikt oppstår. Vi ser det som et uttrykk for de høye forventninger samfunnet har til vår profesjon, ikke minst når det gjelder å ivareta innbyggernes rettssikkerhet. Vi ønsker at det skal være slik. Og vi må derfor gjøre det som skal til for at det skal forbli slik.
Det er fortsatt for tidlig å trekke endelige konklusjoner om hva som gikk galt ved behandlingen av trygdesakene, og ikke minst hvorfor det gikk galt. Men allerede nå vet vi betydelig mer enn vi gjorde da saken ble offentlig kjent.
Et tema som er ganske godt belyst blant annet gjennom flere kronikker og innlegg i media, er EØS-rettens perifere plass, om ikke i norsk rett, så i de fleste norske juristers bevissthet.
Professor Malcom Langford og førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum fra Det juridiske fakultet ved UiO, behandler i en kronikk i Aftenposten 28. november 2019 akademias ansvar for trygdeskandalen, og tar til orde for endringer i jusstudiet. De to skriver også at det ikke bare er tale om en EØS-skandale eller en NAV-skandale, men en skandale for Jus-Norge og rettsstaten. Det er en vurdering og en betegnelse vi kan slutte oss til.
Det er etter vårt syn hevet over tvil at saken vil måtte få konsekvenser for juristutdanningen i Norge.
Vi skal ikke nå ha sterke meninger om hvilke endringer som bør komme, ut over det selvsagte; at EØS-retten må integreres i jusstudiet på en helt annen måte enn i dag. Og videre at utdanningen må ha som sentrale siktemål både å fremme kritisk tenkning, og å gi en rolleforståelse og profesjonsidentitet som gir styrke til – i alle sammenhenger – å etterleve kandidatløftet om å fremme rett og hindre urett.
I tilknytning til dette må vi også ha en bred diskusjon om juristenes samfunnsmessige funksjon, og ikke minst om juristenes rolle i offentlig forvaltning. Vi må stille spørsmål om de ulike sektorer i vårt kompliserte velferdssamfunn generelt er innrettet slik at brukernes rettssikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt. Hva gjøres for å sikre at saksbehandling og vedtak er i samsvar med lover og regelverk? Hvordan forvalter offentlige virksomheter sine juridiske ressurser, og er det samsvar mellom behov og ressurser?
Dette er noen av de spørsmål Juristforbundet vil arbeide aktivt med fremover.
Vi skal ta ansvar. Vi skal gjøre vårt for å styrke rettsstaten. Og styrke tilliten, både til rettsstaten og til juristprofesjonen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.