«Er ikke dagens rettshjelpsordning skandale nok til at den må endres?»

NAV-skandalen viser hvor store skandaler som må oppstå før myndighetene forstår at systematisk nedbygging av rettsstaten får konsekvenser, skriver Petter Dines Olsen i Jussbuss.

Mandag, 6. januar 2020 - 7:26

NAV-skandalen viser hvor store skandaler som må oppstå før myndighetene forstår at systematisk nedbygging av rettsstaten får konsekvenser. Virkningen av dagens rettshjelpsordning er en stor nok skandale til å ta grep umiddelbart. Løsningen er å utvide lovens saksområder, heve inntektsgrensene og innføre en offentlige førstelinjetjeneste.

Rettshjelploven skal gi Norges befolkning tilgang på gratis juridisk bistand i saker av stor personlig og velferdsmessig betydning. Dagens praksis gjør at loven ikke er i nærheten av å etterleve sitt formål, og store deler av den tiltenkte målgruppen har ikke tilgang til fri rettshjelp.

Regjeringens rettshjelpsutvalg skal levere utredning om rettshjelpslovgivningen ila. våren 2020. Regjeringen fastholder at utgiftene skal holdes «om lag dagens nivå» og benyttes på en «kostnadseffektiv måte». Sannsynligheten for forslag om førstelinjetjeneste er minimal. Likevel ønsker jeg å påpeke noen av fordelene ved førstelinjetjeneste, når vi har rapporter om at det er kostnadseffektivt og velfungerende.

Udekket rettshjelpsbehov

Det er påfallende at mennesker med stort behov for rettshjelp tvinges til å oppsøke studenter, som jobber delvis frivillig, for å få avklart sin rettsstilling i saker av stor personlig og velferdsmessig betydning.

En førstelinjetjeneste vil avbøte dette udekkede rettshjelpsbehovet. Slutningen trekkes fra Oxford Research og Kristian Andenæs’ rapport etter pilotprosjektet fra 2011 hvor det ble forsøkt en førstelinjetjeneste i 40 kommuner. Konklusjonen var tydelig på at «ordningen dekker åpenbart et nokså omfattende behov for rettshjelp som ellers ikke hadde blitt dekket».

Førstelinjetjenesten bør være universell slik at alle kan kontakte kontorene for hjelp og råd i alle juridiske spørsmål, inntil 30 minutter gratis. Kontoret skal ta stilling til om personen har krav på fri rettshjelp etter rettshjelpsloven og skal man ha hjelp til noe som faller utenfor hva personen har krav på fri rettshjelp for, betales det en egenandel ut i fra hvor høy inntekt personen har.

Slik får vi sikret at befolkningen ikke lider rettstap og at juridisk bistand ikke bare er forbeholdt de rikeste i samfunnet, eller de få som faller inn under de som kan få hjelp etter dagens lov.

Kostnadseffektivt

En innvending er spørsmålet om hvem som skal betale for førstelinjetjenesten. Noen vil hevde den blir for dyr. Tall fra Finland viser imidlertid at kostnadene ved et førstelinjesystem vil virke kostnadseffektivt og bidra til en mer effektiv rettshjelpsordning.

Finland, som har en gratis førstelinjetjeneste, bruker 1/3 av det Norge bruker, men håndterte likevel tre ganger så mange saker i 2008. I tillegg brukte Norge seks ganger så mye penger på fri rettshjelp til sakførsel sammenlignet med Finland.

Norge er et av de landene i Europa som bruker mest offentlige midler på rettshjelp.

Statskonsult gjennomførte høsten 2002 en prøveordning med gratis juridisk bistand i fire kommuner. Hovedkonklusjonen var at det krevde litt ekstra tid og ressurser for å få systemet i gang, men deretter «virker dette både effektivt og lite kostnadskrevende». Førstelinjetjenesten er løsningen når utvalget skal konkludere på hvilke grep som kan gjøres for å benytte midlene på en mer rettferdig, målrettet og kostnadseffektiv måte.

Konfliktdempende

Rettshjelpskontorer vil være konfliktdempende og det vil ha stor egenverdi for borgerne å få avklart sin rettsstilling på et tidligst mulig tidspunkt.

Det vil ivareta befolkningens behov for forutberegnelighet og det vil øke muligheten for at flere får hevdet sin rett.

Ved å oppsøke en førstelinjetjeneste kan en borger raskt få vite om vedkommende har en juridisk sak det er formålstjenlig å forfølge.

Kompetansehevende

NAV-skandalen viser hvor galt det går når staten nedprioriterer rettssikkerhet.

Dagens ordning gir ikke advokater insentiver til å ta saker som faller inn under loven, og fagmiljøet for fri rettshjelp svekkes.

Rettshjelpsbehovet tilsier at Norge bør ta seg råd til å gjeninnføre offentlige rettshjelpskontorer, der advokater får rimelig betaling for å arbeide med fri rettshjelp.

Det vil føre til at fagmiljøet hos rettshjelpskontorene opparbeider spesialkompetanse slik at vi unngår en ny NAV-skandale.

 

Kilder:

Andenæs, Kristian for Oxford Research (2013) «Evaluering av pilotprosjekt om førstelinjerettshjelp»

Justis- og politidepartementet (2008-2009) «Om offentleg rettshjelp, rett hjelp»

Statskonsult (2004) «Fri rettshjelp i offentlige servicekontorer»

 

Ledige stillinger:

LOGO Den Høyere Påtalemyndighet
Nordland statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
01.04.2020
LOGO Fylkesmannen i Agder
Fylkesmannen i Agder, Arendal
Søknadsfrist: 
14.04.2020
LOGO Oslo kommune
Oslo kommune, Utdanningsetaten
Søknadsfrist: 
14.04.2020
LOGO Fylkesnemndene for barnevern
Fylkesnemnda i Oslo og Viken, Oslo
Søknadsfrist: 
19.04.2020