Tech-kommisjon: Forventer delt arbeidsmarked og flere frilansere
I Danmark anbefaler en kommisjon rammer for digitaliseringen, skriver Jan Lindgren.
Den kompetansetunge danske TechDK Kommissionen har i sin første delrapport anbefalt en rekke juridiske rammer og begrensninger for digitaliseringen av så vel arbeidsliv som privatliv.
Kommisjonen, som Juristforbundets danske søsterorganisasjon Djøf tok initiativet til, er særlig opptatt av å ivareta personopplysninger og arbeidstakere innenfor plattformøkonomien, både fast ansatte med kompetansebehov og de stadig flere frilanserne.
Kommisjonen forventer at det digitaliserte arbeidsmarkedet blir oppdelt i større grad enn i dag, med langt flere frilansere. Den går derfor til det skritt å anbefale innføring av arbeidsgiveransvar for digitale plattformer.
Ansvar og åpenhet fra arbeidsgiverne
Den nye fortjenesten til plattformøkonomien innebærer, ifølge kommisjonen, en forpliktelse til å reinvestere en del av gevinsten i frilansarbeidere som skaper verdier på plattformene. Utover at plattformene skal betale skatt, bør de være forpliktet til å betale pensjon og feriepenger til den enkelte frilanser.
Det bør skapes åpenhet om inntekter og kostnader. Arbeidsgivere bør pålegges å kommunisere tydelig i enhver ansettelseskontrakt hvilke skjulte kostnader som kan være forbundet med å tilby arbeid som en midlertidig ansatt.
Livslang læring
Å sikre livslang læring for alle kan oppmuntres ved å utvide fradraget for etterutdanning til å omfatte grunn- og videregående opplæring, mener kommisjonen. Arbeidsgivere bør ha plikt til å utvikle sine ansattes kompetanse, noe som krever at arbeidsgiverne ligger i forkant av automatiseringen og den teknologiske utviklingen.
Arbeidsgiverorganisasjoner bør derfor samarbeide tett med fagbevegelsen og regjeringen. Sammen må de har oversikt over den teknologiske utviklingens konsekvenser for arbeidsmarkedet og økonomien.
Videre foreslår kommisjonen at det innføres mulighet for ett års permisjon hvert tiende år for etterutdanning/kompetanseutvikling. På denne måten kan de ansatte selv i større grad styre sine egne framtidsmuligheter. Det kan eventuelt innføres et slags klippekort for utdanning gjennom hele yrkeslivet. Kommisjonen foreslår at dette finansieres gjennom lønnssparing, ev. supplert med skattefinansiering.
Skap nye praksisplasser
Ansatte bør kunne få praksisplasser i andre bransjer enn den de er ansatt i, hevder kommisjonen.
Utover å fremme fleksibilitet og tverrfaglig forståelse, åpner en slik ordning for mer smidige jobbskifter dersom stillinger forsvinner som følge av automatisering.
Vil hindre monopoler
TechDK Kommisionen vil hindre monopolisering av teknologibransjen. Blant foreslåtte tiltak er at offentlige konkurransemyndigheter bruker antall brukere, datamengder og oppmerksomhet som parametere for å vurdere markedsandeler og sikre nødvendig konkurranse.
Det anbefales også at mindre leverandører i markedet bør samarbeide i nettverk eller andre grupperinger for lettere å kunne konkurrere med de digitale gigantene, noe også myndighetene bør legge til rette for.
Strengere vern av persondata
Digitale reiser uten overvåkning, fri bevegelse på nett som om man var offline, er et ideal for kommisjonen. Den ønsker derfor strengere regler for datainnsamling til kommersiell bruk. Brukerne må ha et reelt, frivillig og informert valg og ha som alternativ å velge bort.
Data må deles opp slik at informasjon som er samlet inn til funksjonelle formål ikke kan brukes til kommersielle formål eller selges. Brukerne må informeres om at deres persondata blir koblet sammen med nye datasett.
Dessuten må det kreves samtykke før personopplysninger blir solgt eller gjort tilgjengelig for tredjepart. Det samme gjelder hvis de kobles sammen for å skape sensitiv informasjon.
Generelt må brukerne kunne holde virksomheter ansvarlig for skadelige konsekvenser av deres datahåndtering.
Et annen forslag fra kommisjonen er at personopplysninger til kommersiell bruk skal slettes etter 12 måneder. Danmark har ingen slik begrensning i dag.
Dessuten ber TechDK Komissionen Danmark om å utvikle et sertifiseringsmerke eller legge press på EU-kommisjonen om å etablere merkeordninger så snart som mulig.
Sertifiseringen skal gjøre det mulig for brukerne å vurdere GDPR-kvaliteten hos virksomheten før de gir fra seg personopplysninger.
Det foreslås at Danmark skal ha forrang for resten av EU og utvide merkeordningen til offentlig sektor og til organene i gråsonen mellom private og offentlige organisasjoner som forsyningsselskaper.
TechDK Kommissionen er opprettet ved siste årsskifte etter et initiativ fra Juristforbundets danske søsterorganisasjon Djøf. Kommisjonen skal diskutere og komme med synspunkter på hvordan danske verdier skal kobles med den teknologiske utviklingen, der samfunnshensyn skal gå foran teknologien. Den består at sentrale samfunnsaktører med bred kompetanse på området. Les mer om TechDK Kommissionen på www.djoef.dk.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.