«Rettsstaten Norge – evig og uforanderlig?»
I en velfungerende rettsstat skal domstolene virke uavhengig av parlamenters og regjeringers skiftende politiske farge, og være robuste mot stemningsbølger og politiske kastevinder, skriver Juristforbundets Håvard Holm.
For et par uker siden arrangerte Juristforbundet Rettssikkerhetskonferansen for 12. gang i Gamle Logens ærverdige lokaler. Årets konferanse ga blant annet innblikk i en virkelighet for aktører i rettsvesenet som er svært fjern fra vår norske virkelighet.
Foredraget til justitiarius i Polens høyesterett, dr. Malgorzata Gersdorf, gjorde et dypt inntrykk på meg, og – er jeg sikker på – alle tilstedeværende.
I et stort land midt i Europa, som etter Berlin-murens fall etablerte et domstolsystem i samsvar med blant annet anbefalingene fra Venezia-kommisjonen, utsettes domstolorganer, domstoler og enkeltdommere for utilslørte angrep fra politiske myndigheter. De har åpenbart til hensikt å svekke domstolenes stilling og legitimitet, og gi regjeringen en innflytelse over domstolene som er i strid med grunnleggende rettsstatsprinsipper.
Dr. Gersdorf er direkte berørt av forsøkene på illegitim innflytelse fra regjeringens side over domstolene, i dette tilfellet Polens høyesterett. Men hun har stått sterkt imot. Og hun står imot – for dette er dessverre ikke et avsluttet kapittel i polsk og europeisk historie.
Og vi fikk et sterkt og tankevekkende foredrag fra vinneren av årets Rettssikkerhetspris, riksadvokat Tor-Aksel Busch, blant annet om betydningen av at også påtalemyndigheten er uavhengig av den utøvende makt ved behandlingen av enkeltsaker.
Overholdelse av anerkjente rettsstatlige prinsipper er en grunnleggende byggestein i et demokratisk samfunn. Rettsstaten skal sikre borgerne mot vilkårlighet og maktovergrep fra styresmaktene. Den er slik sett ikke mindre enn en nødvendig forutsetning for sivilisasjon og menneskerettigheter.
Det står i det store og hele bra til med Norge som rettsstat. Vi – som det gjerne heter når ting går bra – scorer høyt på indekser som måler bl.a. demokrati og domstoluavhengighet. Og vi scorer høyt på tillit, ikke minst til domstolene. En velutviklet rettskultur og stabile samfunnsforhold er etter mitt syn avgjørende forutsetninger for dagens situasjon.
Men det betyr ikke at det ikke er forbedringspunkter, særlig hva angår domstolenes formelle konstitusjonelle stilling. Dette gjelder særlig regjeringens innflytelse over dommerutnevnelser og oppnevning av medlemmer til de organer som utgjør domstolenes institusjonelle rammeverk.
Domstolkommisjonen skal i sin delutredning II vurdere flere spørsmål som gjelder domstolenes uavhengighet av de øvrige statsmakter. Vi er mange som venter i spenning på den utredningen, og jeg føler meg trygg på at utviklingen i Europa vil danne et sentralt bakteppe for kommisjonens vurderinger.
I en velfungerende rettsstat skal domstolene virke uavhengig av parlamenters og regjeringers skiftende politiske farge, og være robuste mot stemningsbølger og politiske kastevinder. Slike domstoler bidrar til samfunnsmessig stabilitet, og utgjør en garanti for borgernes rettssikkerhet.
Når vi diskuterer rettsstatlige problemstillinger, står vanligvis domstolene i sentrum. Men selv om uavhengige domstoler er en nødvendig forutsetning, er det ikke en tilstrekkelig forutsetning for en velfungerende rettsstat. Det er behov også for andre institusjoner som – både reelt og formelt – er uavhengige av den utøvende makt. Viktigst her er, etter mitt syn, påtalemyndigheten, advokatene og mediene, men det er også grunn til å nevne betydningen av et aktivt og bevisst sivilsamfunn.
Avtroppende riksadvokat Tor-Aksel Busch har lenge påpekt at påtalemyndigheten bør få en formell uavhengighet fra politisk styring. Han har understreket at han ikke har opplevd noe utilbørlig forsøk på påvirkning fra regjeringens side i enkeltsaker, men ønsker prinsippet lovfestet for å sikre denne delen av rettsstaten for fremtiden.
Derfor er det svært gledelig og fortjent at riksadvokat Busch, rett før sin avgang, fikk oppleve at regjeringen foreslo nettopp en formalisering av påtalemyndighetens uavhengighet, gjennom endring av straffeprosessloven.
Så er spørsmålet om vi i Norge vil styrke det konstitusjonelle vernet for rettsstatens sentrale institusjoner – i første omgang domstolene, i neste omgang påtalemyndigheten. Tar vi sjansen på at vår sterke rettskultur og våre stabile samfunnsforhold vil vedvare, slik at vi også i fremtiden vil kunne leve godt med et konstitusjonelt rammeverk som på flere punkter ikke er i samsvar med anerkjente internasjonale anbefalinger?
Den ballen ligger nå hos Domstolkommisjonen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.