«Retten til å bli dømt av en binær tallrekke»
Er det på tide å tenke større når det gjelder effektivisering av domstolene? spør Benjamin Westbye Pedersen i Jussformidlingen.
Den 1. oktober i år la domstolskommisjonen frem sin første delutredning hvor de foreslår en ny domstolstruktur som innebærer å legge ned antall tingretter fra 60 til 22.
Omstruktureringen er særlig begrunnet i hensynet til effektivitet; flere tingretter sliter i dag med å følge kravene til saksbehandlingstid, mens andre tingretter står tomme opp mot halvparten av tiden.
Samtidig er det vanskelig for domstolene å tilfredsstille de kvalitative og kvantitative kravene i et rettskildebilde som på grunn av internasjonalisering, stadig blir mer omfattende og komplekst.
I utredningen vises det gjennomgående til at teknologiske hjelpemidler vil spille en større rolle i den nye strukturen. Nedkuttingen i antall tingretter vil ifølge kommisjonen gjøre det både enklere og mer nødvendig å få på plass teknologier som blant annet opptak av hovedforhandlinger, fjernmøteteknologi, og andre nettbaserte løsninger.
Hvordan teknologien skal implementeres vil kommisjonen imidlertid først ta stilling til i andre delutredning, som er ventet innen august 2020.
LES OGSÅ: Når får vi Nordens første helt automatiserte tingrettsdommer?
Enormt potensiale
I mellomtiden kan man spørre seg om hvorvidt det snart er dags for å innføre et annet teknologisk grep som har et enormt potensiale, men også potensielle fallgruver. Nemlig kunstig intelligens.
Denne teknologien har allerede en stor utbredelse i andre områder av samfunnet, og er å finne i blant annet videospill, søkemotorer og selvkjørende biler. Den brukes også i noen amerikanske domstoler, hvor den nyttes til å vurdere risiko for tilbakefall til voldelig kriminalitet.
Selv norske advokatselskaper har begynt å arbeide med implementering av kunstig intelligens i sine tjenester.
Spørsmålet er når kunstig intelligens skal benyttes i norske domstoler? Kunstig intelligens kan nemlig være løsningen på flere av problemstillingene domstolene i dag står overfor.
Teknologien har et komparativt fortrinn når det kommer til effektivitet, da datasystemer kan foreta vurderinger i et mye høyere tempo enn mennesker, og det med mindre feilmargin. Den kunstige intelligensen er ikke partisk og er uavhengig av mange ytre omstendigheter som kan forringe dømmekraften til en vanlig person.
Et annet fortrinn er det økonomiske aspektet. Domstolskommisjonen viser i delutredningen til at omlag 85 prosent av domstolenes driftskostnader årlig går til lønninger og leie av lokaler. Kunstig intelligens krever på sin side verken lønn eller ekstra plass, og kan derfor vise seg å være et svært kostnadseffektivt supplement.
LES OGSÅ: Jusstudentene fikk bootcamp i programmering før de utviklet arveprogram
Ikke mennesker
Det er allikevel en rekke problemstillinger som knytter seg til bruk av kunstig intelligens i domstolssystemet. Den største betenkeligheten er simpelthen det at datasystemer og binære tallrekker ikke er mennesker.
Det er som kjent et sentralt prinsipp i norsk rett at en skal dømmes av sine likemenn, og et datasystem vil aldri tilfredsstille et slikt kriterium.
Datasystemer innehar heller ikke evnen til å utvise skjønn på samme måte som mennesker.
Befolkningens tillit til norske domstoler er dessuten meget høy, og en kan spørre seg om innføringen av kunstig intelligens vil kunne bidra til å svekke denne tilliten.
Og hva med domstolenes selvstendige og rettsutviklende rolle? Også her mangler et dataprogram relevante egenskaper.
Bø satses på
Spørsmålene er mange, men mulighetene er enda flere. Kunstig intelligens har et bredt anvendelsesområde, og teknologien trenger ikke nødvendigvis å brukes gjennom såkalte robot-dommere.
Teknologien har et stort ressurssparende potensiale både på materiell, prosessuell og administrativ side. Den kan brukes i saksforbereding, bevisvurdering, beslutningsstøtte for dommere, automatisering av prosesser knyttet til beramming av rettsmøter og mer.
Det er opp til oss å fastsette på hvilken måte og i hvilken grad teknologien skal brukes. Teknologien trenger ikke å erstatte menneskelige dommere, men bør brukes som et supplement.
Uavhengig av etiske og ideologiske dilemmaer, er kunstig intelligens noe som bør satses mer på i det norske domstolsystemet.
Det burde vies betydelige midler til forskning på hvordan og i hvilken grad teknologien kan utvikles, tilpasses og implementeres, og det burde skje så snart som mulig. For både teknologien og samfunnet utvikler seg i et forrykende tempo, og domstolene må prøve å holde følge.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.