Samling for sivile tillitsvalgte jurister i politiet: Må styrke vår posisjon
– Samlingen 7. - 8. november er første steg på veien mot et mer slagkraftig arbeid for ivaretakelsen av sivile jurister i politiet. Vi håper å treffe mange engasjerte sivile jurister, skriver Anne Woldmo i Politijuristene.
Politijuristene (PJ) har en lang historikk. Foreningen ble stiftet i 1908 og het den gang Politiembetsmennenes Landsforening (PEL). Det har skjedd mye i politiet siden 1908, og foreningen har skiftet navn til Politijuristene. Men fortsatt henger en del kultur, tankesett, fokus og oppfatninger igjen; «PJ er fagforeningen for påtalemyndigheten i politiet». Det er ofte slik PJ blir oppfattet av både arbeidsgiver og politiske aktører - til og med av egne medlemmer.
Utviklingen i politiet har medført et stadig økende behov for juridisk kompetanse på flere områder enn kun påtale. Pr. 2019 jobber det svært mange jurister i politiet innenfor sivil rettspleie, offentlige anskaffelser, personvern, HR, osv.
Vi såkalt «sivile» er en lite homogen gruppe jurister med ulike fagområder innenfor jussen, og med ulike utfordringer knyttet til våre lønns- og arbeidsvilkår.
Fellesnevneren over årenes løp har vært at vi får lite fokus - både av arbeidsgiver og egen fagforening - og at vi krever lite fokus på oss selv som arbeidstakere og fagforeningsmedlemmer.
Et skille vil ha konsekvenser
I 2018 ble det for første gang valgt inn en sivil jurist i ledertrioen, og dette marker på sett og vis et banebrytende skifte i foreningens historie.
Samtidig skjedde det en annen historisk begivenhet på landsmøtet, nemlig at PJ vedtok at foreningen skal arbeide for et skille mellom politiet og den integrerte påtalemyndigheten.
Et skille vil ha konsekvenser også for de flere hundre sivile medlemmene i PJ, ikke bare for påtalejuristene som pr. i dag utgjør hovedvekten av medlemsmassen.
Vi anerkjenner at PJ, POD, og politiske aktører har et stort fokus på skille-debatten, men vi savner fokus også på oss og våre utfordringer. Og da må vi selv jobbe for at det settes nødvendig fokus også på oss - det er ingen som gir ordet til oss med mindre vi tar det.
Dersom skillet blir en realitet, så står vi sivile igjen i Politijuristene alene, uten å kunne støtte oss på våre tidligere sentrale tillitsvalgte og lokallagsledere.
Vi må derfor nå sette oss selv i førersetet og begynne arbeidet med å få til en jevnere fordeling av posisjoner og fokus i PJ, og opp mot arbeidsgiver og andre aktører.
Som et ledd i dette blir det for første gang i historien arrangert en egen samling for sivile jurister i politiet som er tillitsvalgte.
Samles i november
Samlingen vil fokusere på hvordan vi bør arbeide i årene fremover for å styrke vår posisjon både innad i PJ og utad mot arbeidsgiver og sentrale aktører, slik at vi sikrer at vi får den nødvendige innflytelsen og påvirkningen.
Vi sivile har vært forsiktige og ikke krevd spesielt mye, verken av egen fagforening eller av arbeidsgiver, og det kan ikke fortsette hvis vi skal ha en fremtidig posisjon til beste for alle sivile jurister i PJ.
Samlingen arrangeres 7. - 8. november på Voksenåsen hotell i Oslo, og reise/deltakelse er gratis (dekkes av organisasjonsutviklingsmidler). Vi minner om at du har krav på fri med lønn for å delta på slike samlinger.
Det er viktig at det deltar flere representanter fra hvert distrikt / særorgan / enhet, da samlingen er ment å gi dere momenter som man i ettertid kan diskutere og reflektere over i fellesskap når man er kommet hjem.
Denne samlingen er et første steg på veien mot et mer slagkraftig arbeid for ivaretakelsen av sivile jurister i politiet.
Tema for samlingen er blant annet:
- PJ sitt arbeid med å fremme forslag om innføring av arbeidstitler for sivile jurister (karrierestigen)
- Politisk påvirkning - Hvordan arbeide fremover for å bedre ivareta sivile medlemmer?
- Hvordan synliggjøre behovet for juridisk kompetanse i politiet?
- Lønnsoppgjøret 2019 for sivile jurister (erfaringer og tanker om veien videre frem mot 2020),
- Hvor ønsker vi sivile at PJ som fagforeningen vår skal være om 5-10 år (strategisk diskusjon)
- Samarbeidet med øvrige Akademikerforeninger i politiet, osv.
Håper å treffe mange
Vi er glade for at president i Juristforbundet Håvard Holm, leder av seksjon stat i Juristforbundet Sverre Bromander, HR-direktør Karin Aslaksen i POD, m.fl. vil delta med innlegg.
Vi håper å treffe mange engasjerte sivile jurister på Voksenåsen! Toget går nå, og vi håper dere er ombord!
Har du spørsmål? Kontakt Anne Woldmo på anne.politijuristene@gmail.com - eller på mobil 908 34 637.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.