Seminar: Hvordan ny teknologi og kunstig intelligens påvirker bransjen

I april inviterte Norges Juristforbund, Forum for næringsdrivende, til et seminar i Tromsø. Dette er det andre seminaret vi i styret i forumet har arrangert.

I tillegg til foredrag og kurs med fokus på hvordan ny teknologi og kunstig intelligens påvirker bransjen, og særlig for små og mellomstore jurist- og advokatkontorer, fikk deltakerne oppleve utsikt fra Fløya og nydelig joik fra Ánde Somby i fantastisk vårvær. 

Se mer om seminaret på Facebook-siden til Juristforbundet – Privat  

Digitalisering og etikk

Fra Universitetet i Tromsø, kom Anna Nylund, og holdt et foredrag om advokatrollen, digitalisering og etikk. 

Hun fortalte at i Australia, bruker domstolen av og til Facebook for å kalle inn vitner til rettssaker. Fokus var også på om det er teknologien som bestemmer hvilke juridiske tjenester som opererer i markedet, der forholdet mellom skreddersøm og standardisering spisses, og om advokater henger med i utviklingen. 

Hun stilte også spørsmål ved hvilke rettsområder vi driver bort i forbindelse med effektivisering og bruk av kunstig intelligens. 

Bruk av videoopptak påvirker rettens beslutningstakere, men hvordan og i hvilken grad? Er vi som advokat godt nok forberedt på dette når vi forbereder vitner og parter når de skal forklare seg, og når vi selv stiller spørsmål til vitner og parter?

Og har vi nok kunnskap til å se hvordan digitale bevis kan manipuleres?

Det var mange spørsmål og interessante innfallsvinkler, som viser at det ikke bare er teknisk kompetanse vi trenger som aktører i retten nå som sakene digitaliseres. 

Forklaringer fra parter og vitner

Gudrun W. Amble holdt kurs i bruk av Lovdata. Vi trenger alltid å friske opp kunnskapen, og fikk nye tips og informasjon om utviklingen av tjenesten også denne gangen. 

Deretter dro vi gjennom Tromsøs gater til Nord-Troms tingrett, der vi ble møtt av dommer Knut Rye-Holmboe, Ståle Abotsvik m.fl. som hadde en veldig matnyttig gjennomgang av hvordan digitale forhandlinger gjennomføres. 

Vi fikk også se hvordan det ser ut fra dommerpanelet når vitnene forklarer seg inn i kameraet, demonstrert ved en kontoransatt i tingretten, som sporty stilte opp. Da fikk vi ved selvsyn se noe av det Anna Nylund hadde påpekt om utfordringer knyttet til forklaringer fra parter og vitner som forklarer seg for første instans, men der det tas opptak som brukes ved eventuell behandling i ankeinstans – hvor det ikke vil bli gjennomført ny forklaring, kun eventuelle tilleggsforklaringer. 

Vitner så ikke direkte inn i kamerat. Hvordan vil det påvirke ankeinstansen at tiltalte ikke ser direkte på dem? 

Menneskelige relasjoner 

Tale Skjøsvik fra Oslo Met snakket om bakgrunnen for at hun hadde fattet interesse for kunstig intelligens og teknologibruk i advokatbransjen. Hun stilte spørsmål ved om profesjonens organisasjon er den beste måten for samfunnet å løse samfunnsoppgaver på. 

Gjennomgangen av mange ulike plattformer og systemer for organisering av tilbudet av juridiske tjenester viste et mangfold, og en ny tankemåte og større bruk av virtuelle tjenester og virtuelle kontorer for å gjøre det samme som før, men på nye måter. 

Med andre ord; jobbene forsvinner, men ikke oppgavene. Hun mente at menneskelige relasjoner blir mer viktig. 

En av deltakerne påpekte at det å åpne for eksternt eierskap, vil kunne ha stor innvirkning på hvordan juridiske tjenester tilbys. Det blir svært kostbart med den eierstrukturen vi har i Norge i advokatbransjen i forhold til å utvikle nye systemer der kunstig intelligens benyttes. 

Jus og kunstig intelligens

Christian Bendiksen forklarte om utviklingen av juridisk teknologi, og åpnet med å stille spørsmålet om vi alle mister jobben snart. 

Han orienterte om hva som skjer på området der jus og kunstig intelligens møtes. Hvilke databaser finnes, hvordan fungerer de og hvem utvikler dem? Hva er lønnsomheten i prosjektene? Og hva vil det si at det er selvlærende? 

Særlig på kontraktsrett og innen voldgift har det vært forsøkt, men arbeidet med å standardisere f.eks. arbeidskontrakter har ikke vist seg å være helt enkelt. 

Hvordan priser man tjenestene?

Inntrykkene og spørsmålene etter seminaret var mange, og kanskje noe overveldende. 

I dag finnes det noen programmer innen skifte (Ejus) og erstatning (Compensatio og Ejus), og skytjenester og kontorstøtteprogram for advokat- og rettshjelpervirksomhet. Noen av deltakerne fører også regnskapene selv ved hjelp av regnskapsprogrammer. 

Men hvordan priser man tjenestene sine når f.eks. tjenester med skifteoppsett er tatt i bruk? Er det timebasert, får man jo ikke igjen investeringskostnadene ved å kjøpe lisens og lære seg å bruke programmet. 

Tidsbruken går jo også ned, slik at det blir færre timer pr. oppdrag. Noe klart svar kom vi ikke fram til.  

Vi i Forumet for næringsdrivende håper å videreutvikle kurset, og at vi kan invitere til et nytt kurs med fokus på drift av små og mellomstore advokatkontor.  

Send oss gjerne forslag til sted og tema.