«Mindre penger gir ikke mer rehabilitering»
- Etter møter med klienter, fagfolk og ansatte i Kriminalomsorgen erfarer Jussbuss at lite ressurser i stor grad påvirker bemanningssituasjonen i fengslene, skriver Amalie Sofie Bruun Larsen.
Norge har lenge vært et landene i verden med lavest tilbakefallsstatistikk. Rehabiliteringen av de innsatte har mye av æren for dette.
Gode soningsforhold, sosiale aktiviteter, fellesskap, utdanning og oppfølging av de innsatte er en viktig del av rehabiliteringen.
Fengsel er ikke bare ment å beskytte samfunnet mot kriminalitet, men også et verktøy for å hjelpe disse tilbake til et liv uten kriminalitet.
Med de siste års kutt i Kriminalomsorgen står tilbakefallsstatistikken i fare.
Går ut over innsatte
Regjeringen utrykker i Granavolden-plattformen at de vil arbeide for et mer rehabiliterende straffegjennomføringssystem ved at det legges større vekt på innholdet i soningen. Ironisk nok kuttes Kriminalomsorgens budsjetter, som ledd i avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen.
Jussbuss stiller seg uforstående til hvordan en skal kutte i fengslenes budsjetter samtidig som innholdet skal forbedres. Kuttene, som i utgangspunktet er ment å ramme på et administrativt nivå, går etter vår erfaring hardt ut over tilbudet til de innsatte.
Etter møter med klienter, fagfolk og ansatte i Kriminalomsorgen erfarer Jussbuss at lite ressurser i stor grad påvirker bemanningssituasjonen i fengslene.
Betjentene, som har et særlig ansvar om å følge opp den enkelte innsatte under straffegjennomføringen får mindre tid til den enkelte innsatte når bemanningen kuttes. Med færre betjenter på jobb følger mindre fellesskapstid og mer innlåsing. Europarådets torturforebyggingskomite (CPT) anbefaler at innsatte har minst åtte timer felleskap hver dag.
Tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet viser at en stor andel av de innsatte har mindre enn åtte timer felleskap, særlig i helger og på helligdager.
Innelåst store deler av døgnet
Til forskjell fra i Norge er det i Danmark og Sverige regelfestede begrensninger i at innsatte ikke skal låses inn mer enn 12 timer i døgnet. Å sitte innelåst store deler av døgnet er svært inngripende, og kan påføre varige skader på de innsatte. Denne praksisen i norske fengsler er på ingen måte i tråd med regjerings ønske om et mer rehabiliterende straffegjennomføringssystem.
Budsjettkuttene går også utover fengslenes tilbud av programvirksomhet. Programvirksomheten i fengslene består av kurs som skal hjelpe de innsatte å takle sine livsutfordringer, som for eksempel sinnemestringskurs, kurs for sedelighetsdømte, pappakurs og samtalegrupper for kvinner.
Både antall kurs og kursenes omfang og kontinuitet er nedadgående. Fengslene har for lite ressurser til å sende sine ansatte på opplæring og heller ikke nok bemanning til å gjennomføre kursene. Dette er problematisk da det er helt nødvendig at de innsatte aktivt konfronterer og jobber med de livsutfordringer de har for å oppnå bedring.
Videre kuttes det i stillinger som skal hjelpe innsatte med tilbakeføringen til samfunnet, gjennom praktisk tilrettelegging ved hjelp til å finne bolig, håndtere gjeld og komme ut i arbeid eller utdanning. Å beholde sosialkonsulenter og tilbakeføringskoordinatorer er sentralt for en god tilbakeføring.
Det er ingen tvil om at kuttene i Kriminalomsorgen påvirker innholdet i soningen og rehabiliteringen av de innsatte. Selv om offentlige budsjetter vil bli strammere i årene framover, vil ytterligere kutt i Kriminalomsorgen kunne straffe seg. Kriminalitetsforebyggingen svekkes og tilbakefallsstatistikken vi i Norge er så stolte av står i fare.
Kriminalomsorgen må iverksette konkrete tiltak som prioriterer innsattes rehabilitering. For å muliggjøre dette må fengslene gis tilstrekkelig ressurser og de må forvalte ressursene på en god måte.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.