– Udekket rettshjelpsbehov utenfor storbyene
– Helt avgjørende at flere får tilgang på fri rettshjelp, skriver Charlotte Berger i JURK.
Hvis man har behov for rettshjelp, kan man betale for advokat eller få gratis hjelp ved studentdrevne rettshjelptiltak, fri rettshjelp, Kontoret for fri rettshjelp i Oslo eller Advokatvakten. Hvis man ikke har økonomiske forutsetninger for selv å betale for advokat, har man likevel reelt sett færre muligheter for å få dekket sitt rettshjelpsbehov.
Mulighetene blir bare ytterligere begrenset hvis man er bosatt utenfor en stor by. JURK opplever at det er et stort udekket rettshjelpsbehov.
JURK behandler rundt 6000 saker i løpet av ett år. Vi som er saksbehandlere i JURK er jusstudenter, og det gjør at det ikke er alt vi har mulighet eller kapasitet til å hjelpe til med.
Vi kan for eksempel ikke bringe saker videre for domstolene, og i perioder der det er stor sakspågang må vi vurdere hvilke klienter som har det største velferdsmessige behovet, og kan etter en slik vurdering måtte avvise de klientene med høyest inntekt/formue.
Vi har også måttet vurdere hvordan vi best mulig kan hjelpe flest mulig, og forsøker derfor i størst mulig grad å bidra til hjelp til selvhjelp. Det betyr at vi ikke har kapasitet til å representere alle våre klienter, for eksempel ved å skrive brev til eller være med på møte med motpart. Det ville gått på bekostning av andre som trenger hjelp.
Det er imidlertid mange som kontakter oss som har et behov for representasjon, for anbefalinger eller hjelp med utforming av avtaler, testament ol, som vi ikke har kapasitet til å hjelpe. Da vil vi i JURK ofte undersøke om vi kan henvise klienten til et annet sted der de kan få gratis hjelp.
Men her møter vi på et problem - ofte vil nemlig klientens bosted være avgjørende for om hun kan få gratis rådgivning.
Det er problematisk at staten og kommunene i stor grad legger opp til at behovet for rettshjelp utenfor storbyene skal dekkes av studentdrevne rettshjelptiltak, da vi ikke kan hjelpe alle. Det vil gjenstå et udekket rettshjelpsbehov, særlig for dem som trenger advokat, men ikke har råd.
Fri rettshjelp
Hvis vi tror klienten faller inn under fri rettshjelpsordningen, henviser vi henne alltid dit. For klientene som kvalifiserer til fri rettshjelp, har vi dermed ingen problemer med å henvise til advokat.
Fordi inntektsgrensen i dag er lav, er det likevel relativt få vi kan henvise. Mange av våre klienter tjener mer enn 246 000 kroner brutto i løpet av et år, men har likevel ikke råd til å betale for advokat. I tillegg er det svært mange sakstyper som faller utenfor fri rettshjelpsordningen.
Kontoret for fri rettshjelp i Oslo
For mange av klientene våre som er bosatt i Oslo og omegn blir Kontoret for fri rettshjelp redningen. Til tross for at de ikke kvalifiserer til fri rettshjelp, har de et sårt behov for advokathjelp.
Grunnen til at vi ikke kan hjelpe, er for eksempel at vi ikke kan hjelpe til med å skrive avtaler, eller at vi ikke har kapasitet til å skrive brev til motpart. I tillegg kan det ta opp til 3 uker å få et skriftlig svar fra oss, så det er mye raskere for klienten å få svar muntlig hos advokat.
Det finnes ikke kontor for fri rettshjelp i andre byer enn Oslo. Vi skulle gjerne hatt mulighet til å henvise klienter i andre byer til lignende tjenester.
Advokatvakten
Det neste alternativet er å undersøke om det finnes en advokatvakt nærme der klienten bor. I store byer er det sjelden et problem: det er en advokatvakt nærme som ofte er åpent. For eksempel i Oslo og Bergen. Mange steder i landet er problemet imidlertid at det er langt til nærmeste advokatvakt.
Det innebærer at dersom klienten ikke har råd til å betale for advokat eller kvalifiserer for fri rettshjelp, er det ingen steder hun kan henvende seg for å få snakke gratis med advokat.
For å nevne noen eksempler: Hvis klienten bor i Mosjøen, er nærmeste advokatvakt i Trondheim. Det tar mer enn 5 timer i bil å komme seg dit. Er klienten bosatt i Bodø eller Mo i Rana, må hun til Sortland. Det mellom 5 og 7 timer med bil.
Et annet problem med Advokatvakten er at informasjonen ikke er oppdatert. For flere av advokatvaktene er det ikke oppdaterte åpningstider siden 2017.
Informasjonen bør i det minste være oppdatert, slik at det er lett for personer å finne frem til åpningstider og for oss å henvise dit.
Udekket rettshjelpsbehov
Gjennom vår saksbehandling erfarer vi at det er et stort udekket rettshjelpsbehov i Norge. Dette til tross for gode ordninger som fri rettshjelp, studentdrevne rettshjelptiltak, advokatvakten og Kontoret for fri rettshjelp i Oslo.
Det er rett og slett fordi advokattjenester er dyrt, og for mange er det vanskelig eller umulig å finne midler til dette. Kanskje spesielt vanskelig for de med forsørgerbyrde. At nærmeste sted for å få gratis, juridisk veiledning for mange er mange timers kjøretur unna, fører også til at store deler av befolkningen har et udekket rettshjelpsbehov.
JURK har forståelse for at advokattjenester ikke kan være gratis for alle, likevel ønsker vi å oppfordre advokater til å sette av tid til å jobbe frivillig. Det er utrolig givende og samfunnsnyttig, og trenger ikke å stjele mye av din tid. Selv om det virker som man får gjort lite på en 30 minutters konsultasjon, kan det oppleves som god hjelp for klienten.
I tillegg vil vi oppfordre politikere til å få i stand, og jurister og advokater til å kjempe for, en førstelinjetjeneste i alle landets kommuner, der klienter kan få gratis, juridisk konsultasjon i inntil én time uavhengig av inntekt. En slik førstelinjetjeneste ble prøvd ut i 2011 til 2012, og konklusjonen var at tjenesten var svært vellykket – klientene uttrykte stor begeistring og var takknemlige, og det var åpenbart at ordningen dekket et omfattende rettshjelpsbehov som ikke ble dekket på annen måte.
For at alle skal ha mulighet til å hevde sin rett, uavhengig av lønning eller bosted, er det helt avgjørende at flere får tilgang på fri rettshjelp. Derfor er det nødvendig å utvide rettshjelpsordningen, og å få på plass en førstelinjetjeneste.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.