– Funksjonshemmede opplever stor forskjell på det å ha rett og å få rett
– Funksjonshemmede og kronisk syke har mange lovfestede rettigheter, men erfaringer fra FFOs Rettighetssenter viser at det er stor forskjell på å ha rett og det å få rett, skriver Live Kroknes Berg.
Funksjonshemmede og kronisk syke har mange lovfestede rettigheter, men erfaringer fra FFOs Rettighetssenter viser at det er stor forskjell på å ha rett og det å få rett.
Flere opplever å kjempe en kamp for å få de tjenestene eller ytelsene de har krav på, mens andre har et vedtak som er helt riktig juridisk, men som de sliter med å få oppfylt i praksis. Mangelen på en instans som gir helhetlig veiledning om rettigheter og muligheter på tvers av fagområder dannet noe av bakgrunnen for etableringen av FFOs Rettighetssenter.
FFOs Rettighetssenter er en gratis rettshjelpstjeneste drevet og finansiert av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Senteret oppsto på bakgrunn av det udekkede rettshjelpsbehovet blant funksjonshemmede og kronisk syke. Senteret er et lavterskeltilbud som tilbyr juridisk bistand i alle spørsmål som knytter seg til en funksjonshemning eller kronisk sykdom.
Dette betyr at både brukere, pårørende og tjenesteapparatet kan henvende seg til oss for veiledning. I 2018 var 49 prosent av de som tok kontakt selv funksjonshemmet eller kronisk syk. Pårørende sto for 37 prosent av henvendelsene og tjenesteapparatet for 7 prosent. Rettshjelpen skjer primært over telefon og på e-post. Ettersom senteret skal være et tilbud for alle, uavhengig av bosted, tar vi ikke imot personlig oppmøte.
Hovedsakelig arbeider Rettighetssenteret etter prinsippet hjelp til selvhjelp. Det vil si at vi forklarer regelverket, gir råd og argumenter i den enkelte saken og motiverer til å stå på selv videre. I særskilte tilfeller hjelper vi til med å skrive klage eller ta kontakt med tjenesteapparatet.
1200 henvendelser årlig
Rettighetssenteret mottar årlig rundt 1200 henvendelser, hvorav trygdesaker utgjør den største andelen med 31 prosent. Oppvekst og utdanning følger etter med 12 prosent (tall fra 2018).
Mange tar kontakt i forbindelse med beregning av uføretrygd og overgangen fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd. Ved sistnevnte dreier det seg ofte om tilfeller hvor NAV-kontoret og NAV forvaltning ikke er enig, noe som kan skape store problemer.
På utdanningsfeltet får vi spørsmål som blant annet dreier seg om tilrettelegging i skolen, enten pedagogisk eller fysisk. Øvrige henvendelser kan typisk dreie seg om rett til tilrettelegging i arbeid, tilrettelagt parkering, omsorgstjenester, helsetjenester, tilgjengelighet etc.
Ingen helhetlig veiledning
Vår erfaring gjennom 16 år med rettshjelp til funksjonshemmede viser at det er et stort behov for generell informasjon og for veiledning i konkrete saker. Mange synes det er vanskelig å navigere i jungelen av paragrafer alene.
Forvaltningsorganene har en alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningslovens § 11, men denne er begrenset til å gjelde innenfor organets saksområde. Ofte er de som trenger juridisk bistand kommet i en utsatt og spesielt vanskelig livssituasjon.
I en sårbar situasjon trenger den enkelte hjelp og veiledning på flere saksområder, men det finnes ingen offentlig instans som gir helhetlig veiledning om rettigheter og muligheter på tvers av fagområder.
Noe av formålet med etableringen av Rettighetssenteret var å representere et slikt tverrfaglig tilbud. Mange kan dessuten finne støtte i å kontakte en brukerorganisasjon i stedet for forvaltningsorganet som ga avslag.
Ineffektive klagemuligheter
Et generelt problem Rettighetssenteret stadig støter på, er at folk får vedtak som er helt riktige juridisk, men hvor innholdet i vedtaket ikke blir oppfylt.
På utdanningsområdet kan det blant annet gjelde vedtak om spesialundervisning som ikke samsvarer med tilbudet skolen i praksis gir. Vi har fått inn eksempler der assistenten har blitt langvarig syk og skolen ikke har hatt noen erstatter. Dette har resultert i at eleven reelt sett har stått uten et adekvat skoletilbud. Mange er i slike situasjoner ikke klar over at de da har mulighet til å klage på manglende oppfyllelse av vedtaket.
Rettighetssenteret mottar stadig henvendelser som beskriver ineffektive klagemuligheter, og klageorganer uten reelle mandater til gjennomføring av endring eller sanksjoner.
Manglende sanksjonsmuligheter i loven, kombinert med enkeltindividers manglende adgang til rettshjelp på disse rettsområdene, gjør at rettsvernet blir lite effektivt i betydning av adgang til domstolskontroll.
Rettighetssenteret har eksempler på saker der kommuner ikke oppfyller de tjenestene de etter lov er pålagt å yte, selv etter pålegg fra fylkesmannen.
Stort kommunalt skjønn gir flere velferdsflyktninger
I forvaltningslovens § 34 understrekes det at fylkesmannen ved prøving av kommunale vedtak skal legge stor vektpå det kommunale selvstyret i prøvingen av det frie skjønn. Tilsvarende legges til grunn i pasient- og brukerrettighetslovens § 7-6. Et unntak fra sistnevnte er ved helsetjenester, hvor det skal legges vektpå hensynet til det kommunale selvstyret.
Vi ser at bruken av kommunalt skjønn medfører at tilgangen til lovfestede rettigheter ofte blir avhengig av bosted, kommunal økonomi og kommunale prioriteringer.
Dette skaper rom for såkalte «velferdsflyktninger», som ser seg nødt til å flytte til en annen kommune for å ha muligheten til å leve et selvstendig liv. Slik burde det ikke være, og er også noe Norge har fått skarp kritikk for av FNs komité for overvåkning av funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD-komitéen).
Stort behov for rettshjelp
Rettighetssenteret opplever at det er et stort behov for rettshjelp blant funksjonshemmede og kronisk syke. Justis- og beredskapsdepartementet har imidlertid gjentatte ganger avslått Rettighetssenterets søknad om å falle innunder tilskuddsordningen for spesielle rettshjelptiltak på bakgrunn av at funksjonshemmede og kronisk syke besitter merressurser både økonomisk og personlig enn målgruppen til mange av de andre tiltakene. Våre erfaringer tilsier det stikk motsatte.
Mange av de som kontakter oss er rammet av regjeringens endringer i AAP-ordningen og står uten penger til livsopphold i en vanskelig livssituasjon. Andre kan være ressurssterke og kunnskapsrike i utgangspunktet, men å takle en ny livssituasjon med alvorlig sykdom eller funksjonshemming, er krevende.
Inntektsgrensen for fri rettshjelp er dessuten satt så lavt at selv personer som mottar uføretrygd faller utenfor.
Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal gjennomgå rettshjelpsordningen og levere sin utredning våren 2020. Vi håper utvalget går inn for en anbefaling om å heve inntekts- og formuesgrensen, utvide det saklige dekningsområde og inkludere flere grupper i tilskuddsordningen for spesielle rettshjelptiltak.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.