«Skuffende oppfølging av Særdomstolsutvalgets utredning»
Det er verst for de utsatte barn og sårbare familier som hadde fortjent bedre ordninger enn en videreføring av dagens system, skriver Geir Kjell Andersland.
Regjeringens oppfølging av Særdomstolsutvalgets utredning (NOU 2017: 8) er i hovedsak en tilslutning til Dommerforeningens høringsuttalelse til utvalgets forslag. Det er derfor lett å forstå de tilfredse uttalelser Dommerforeningens leder, lagdommer Wiggo Storhaug Larssen, kommer med i Juristen:
Glad for at særdomstoler droppes
For de aktørene som er mest berørt, det vil si barn og foreldre, er det derimot langt mindre grunn til å applaudere. Dommerforeningens høringsuttalelse er preget både av liten erkjennelse av barnesakenes totale kompleksitet og av liten vilje til systemkritisk tenkning. Det er både forunderlig og skuffende at regjeringens oppfølging i så stor grad har valgt systembevarende konklusjoner.
Domstolstatus
Jeg finner på denne bakgrunn det nødvendig å minne om Særdomstolsutvalget tre hovedforslag, hvorav ingen nå følges opp:
For det første mente utvalget at beslutningsorganer som kan vedta å flytte barn ut av biologisk familie mot familiens vilje, må ha domstolstatus. Dette synspunktet er for øvrig inspirert av kravet i Grunnloven om at bare uavhengige domstoler kan ilegge enkeltindivider fengselsstraff. Utvalget fremholdt at et vedtak om omsorgsovertakelse kan virke like inngripende som en dom om fengselsstraff.
Det er fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker som i første instans fatter vedtak i tvangssaker i barnevernet. Når særdomstolsutvalget foreslo å legge ned fylkesnemndene og heller la et utvalg særlig kompetente tingretter overta disse sakene, var det ingen kritikk av dagens fylkesnemnder. Utvalget fastslår tvert imot at fylkesnemndene gjør en utmerket jobb.
Men det hele handler om følgende konstitusjonelle og rettssikkerhetsmessige moment:
De mest inngripende beslutninger som offentlige myndigheter fatter mot enkeltindivider må i en rettsstat tilligge uavhengige domstoler, ikke forvaltningsorganer slik blant andre fylkesnemndene er. Regjeringen avviser dette forslaget med å henvise til at fylkesnemndene funger godt. Men det er jo et irrelevant argument i denne sammenhengen.
Kan det være mulig at regjeringen har oversett eller rett og slett ikke forstått utvalgets rettssikkerhetsmessige begrunnelse?
Kompetansekrav
For det andre ønsket Særdomstolutvalget å lovfeste et eget barnefaglig kompetansekrav, i tillegg til nødvendig juridisk kyndighet, til dommere som skal behandle alle saker etter barneloven og barnevernloven (barnesaker).
Dette forslaget ble tiljublet av de fleste som jobber aktivt med barn og barns rettigheter, som for eksempel Barneombudet, Bufdir, Landsforeningen for barnevernsbarn og Redd barna, men kontant avvist av Dommerforeningen, som ikke så noe behov for obligatorisk spesialisering i barnefaglige tema.
Nå har Dommerforeningen alltid vært sterk i troen på generalistdommerens fortrinn. Men det er uansett oppsiktsvekkende at regjeringen på dette punkt har valgt å se bort fra det store flertall av høringsuttalelser.
Dobbeltspor
Det tredje hovedforslaget handlet om å få fjernet de såkalte dobbeltsporsaker. I dag blir barnevernssaker behandlet av fylkesnemndene, mens konfliktfylte foreldretvister, som kan være like belastende som omsorgssvikt for de berørte barn, havner i tingrettene.
Ved å samle alle saker i utvalgte tingretter, ledet av dommere med barnefaglig tilleggskompetanse, ville vi bli kvitt dagens uheldige ordning, hvor det hersker vanntette skott mellom fylkesnemndene og tingrettene.
Mange fordretvister er så konfliktfylte at konflikten for de involverte barn i praksis virker som omsorgssvikt, og burde hatt et barnevernperspektiv. Og i et økende antall saker, ville en mulighet til å kunne avgjøre både omsorgssaker, foreldreansvar og fast bosted i samme beslutningsorgan, også føre til et redusert antall rettsprosesser; utvilsomt til beste for barna det gjelder.
Hadde fortjent bedre
I Særdomstolsutvalget kom vi frem til våre konklusjoner etter grundige utredninger, omfattende diskusjoner og konstruktiv vilje til kompromisser. I lys av regjeringens overflatiske oppfølging, kan utvalgets arbeid fremstå nærmest bortkastet.
Men det er verst for de utsatte barn og sårbare familier som hadde fortjent bedre ordninger enn en videreføring av dagens system. Dette er og blir et system som hverken, i tilstrekkelig grad, ivaretar behovet for en helhetlig behandling av sakene eller de nye krav til mer adekvat kompetanse hos dommerne.
Regjeringens forslag om å arbeide videre med en felles behandling av barnesakene ved overprøving er, i motsetning til Særdomstolsutvalgets forslag, for ufullstendig svar på dagens systemutfordringer.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.