«Må ta innover oss at rettshjelp som et velferdsgode koster penger»
Rettshjelpsordninga skal igjen drøftes, undersøkes, vurderes og analyseres. Jussbuss mener likevel at noen av endringene må skje nå.
Som samfunn har vi ikke tid til å vente frem til våren 2020, når utredningen av ordninga skal stå ferdig, før vi ser endringer i inntektsgrensa og en utvidelse av hvilke saker som omfattes etter dagens system.
For første gang på nesten ti år skal rettshjelpsordningen vurderes, og i den anledning er det satt ned et utvalg. Rettshjelpsutvalgets oppgave er å se på om, og hvordan rettshjelpsordninga kan styrke rettssikkerheten til den enkelte. Jussbuss hilser utvalget velkommen, og er fornøyde med at ordninga nå skal under lupen igjen.
Dette er likevel med en viss skepsis, ettersom utvalgets mandat fremstår som et vondt flashback til Stortingsmeldinga som kom for nøyaktig 10 år siden.
Der ble det uttalt at «[d]et er snart ti år sidan rettshjelpsordninga vart undergitt ei brei drøfting». Meldinga inneholdt en rekke gode tiltak som, foruten prøveprosjektet med førstelinjetjeneste, dessverre ser ut til å ha gått i glemmeboka.
Vi har ikke siden 2009 sett noen endring i utvidelse av hvilke saksområder som skal omfattes, eller at inntektsgrensa har blitt økt i tråd med samfunnsutviklingen.
Staten må ta en større del av ansvaret
Jussbuss mener at regjeringa må ta ansvar for at inntektsgrensa settes opp, og det snarest. Det må også skje en utvidelse av saksområder, for å kunne ivareta rettssikkerheten til folk som står overfor juridiske problemstillinger av stor personlig og velferdsmessig betydning.
Det fremgår av mandatet at «minst ett av utvalgets forslag skal innebære at statens samlede utgifter til rettshjelp holdes om lag på dagens nivå», og videre at utvalget skal legge frem løsninger for hvordan ordninga kan effektiviseres. Jussbuss er i utgangspunktet positive til en effektivisering, men som samfunn må vi ta innover oss at rettshjelp som et velferdsgode koster penger.
Vi frykter at effektivisering betyr en innskrenking av dagens ordning, slik at den i praksis vil omfatte færre mennesker med rettshjelpsbehov.
For det første må inntektsgrensene økes nå, til et nivå som sørger for at vi følger samfunnsutviklingen, og det betyr at staten må ta en større del av ansvaret.
Inntektsgrensene har ikke blitt endret siden 2009, og er fortsatt på 246 000 kroner. I dag tilsvarer dette 296 622 kroner, beregnet etter konsumprisindeksen. Etter formålsparagrafen i lov om fri rettshjelp er det saker av personlig og velferdsmessig betydning som skal omfattes, og når klienter som for eksempel mottar uføretrygd nå havner over inntektsgrensa, mener vi at formålet med hele ordninga forsømmes.
Det tas heller ikke en vurdering på klientenes reelle betalingsevne, med for eksempel hensyn til forsørgerbyrde og gjeld. Dette er hensyn som må tas, da to som tjener likt, potensielt stiller svært ulikt økonomisk. Vi kan ikke se at utvalget, i sin utredning, vil komme frem til noe annet enn at inntektsgrensa må økes, og da må regjeringa ta ansvar og gjøre dette nå.
Må utvidelse til
For det andre skal utvalget vurdere hvorvidt det er behov for å utvide ordninga til å omfatte flere saksområder. Jussbuss kan allerede fortelle at behovet for at flere saksområder omfattes, er stort.
I dag ytes det for eksempel ikke fri rettshjelp i saker om isolasjon av innsatte, lønnsinndrivelse til arbeidstakere, avslag på nødhjelp hos NAV, utvisning ved brudd på straffeloven, og heller ikke ved bestridelse av krav i svindelsaker. Det er helt åpenbart at disse sakene, blant flere, er av stor personlig og velferdsmessig betydning for den enkelte, og Jussbuss mener at disse må omfattes av ordningen.
Slik ordninga er i dag, er det Jussbuss og andre lignende rettshjelpstiltak som bistår i slike saker, og sånn bør det ikke være.
Dersom staten ønsker å etterleve formålet om at rettshjelpsordninga skal være en sosial støtteordning for de som ikke selv har tilstrekkelig med midler til å kreve sin rett, så må det en utvidelse til.
Vi ønsker utvalget lykke til - og ber om at regjeringa gjør de endringene som ikke kan vente, nå!
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.