«Vi mener undersøkelsen gir et interessant bilde og den bekrefter vårt inntrykk»
Replikk om dissenser i arbeidsrettssakene
Replikk til advokat Atle Sønsteli Johansen i LO fra advokatene (H) Nicolay Skarning og Jan-Erik Sverre i Kvale advokatfirma
Leder av LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen går i Juristen ut mot vår undersøkelse og artikkel om dissenser i arbeidsrettssakene.
Vår undersøkelse fra Oslo tingrett over to år viste at det var 2,5 ganger flere dissenser fra arbeidstakermeddommerne enn fra arbeidsgiverdommerne. Vi bemerker at med ett unntak var det meddommere fra LO-forbund, som tok dissens.
Sønsteli Johansen har kritiske merknader til metodikken som ble benyttet i undersøkelsen som kommenteres i vår artikkel. Vi har selv påpekt at vår undersøkelse er begrenset i både tid og rom, og at det derfor ikke kan trekkes for vidtrekkende konklusjoner fra den.
Vi mener likevel at undersøkelsen gir et interessant bilde, og den bekrefter vårt inntrykk basert på egne erfaringer i domstolene.
At Sønsteli Johansen trekker fram ett enkelteksempel på at Høyesterett var enig med en dissenterende meddommer fra arbeidstakersiden, endrer etter vårt syn ikke dette. Vi er uansett åpne for at LO, eller andre som har tid og anledning, kan gjøre nærmere undersøkelser, og har derfor også oppfordret til at interesserte til å ta kontakt for å få tilgang til vårt underlagsmateriale, som dessuten allerede er oversendt til bl.a. LO og NHO og Domstolsadministrasjonen.
Habiliteten
På overordnet nivå har Høyesteretts ankeutvalg (HR-2012-1451-U avsnitt 19) uttalt følgende om habiliteten til arbeidslivskyndige meddommere:
“Det er i vår sak spørsmål om habiliteten til en arbeidslivskyndig meddommer. Selv om dette må avgjøres ut fra de alminnelige reglene om dommerhabilitet, gjør det seg i slike tilfeller særlige hensyn gjeldende. For eksempel innebærer ordningen og reglene for oppnevnelse av arbeidslivskyndige meddommere, at generelle arbeidsgiver- eller arbeidstakerinteresser i seg selv ikke kan medføre inhabilitet, se til illustrasjon Rt-1996-1528 “
I denne saken var det en advokat fra LO-systemet som protesterte mot arbeidsgivermeddommeren, og vant frem, fordi arbeidsgiverdommeren hadde tatt stilling til tilsvarende spørsmål i annen sak.
Det er viktig å få inn den arbeidslivskyndighet som meddommerne har med seg. Vi er dessuten ikke i tvil om at meddommerne på begge sider gjør sitt arbeid etter beste skjønn. Men ordningen etter arbeidsmiljøloven § 17-7 med at partene i realiteten oppnevner meddommer selv, skaper en viss fare for bindinger mellom advokat og meddommer, særlig når de er fra samme organisasjon.
Forholdet er ikke kommentert i Sønsteli Johansens kommentar. Slik binding mellom advokat og meddommer fant lagmannsretten ikke akseptabel i LA-2009-61643 (rettskraftig avgjørelse), hvor retten uttalte:
“A har, slik det er vanlig i saker av denne karakter, fått støtte av sin fagforening under oppsigelsessaken. I utgangspunktet må det være slik at det ikke innebærer inhabilitet at en meddommer er ansatt eller har et sentralt tillitsverv i en forening på samme side i arbeidslivet som en part; at det ofte vil være slik følger av hele systemet med arbeidslivskyndige meddommere. Hvorvidt tillitsverv i samme forening er inhabilitetsgrunn, må vurderes konkret. I vår sak er meddommeren sentral tillitsvalgt i samme organisasjon som ankemotparten er organisert i og som hennes prosessfullmektig er ansatt i som advokat. Etter lagmannsrettens vurdering medfører en slik konstellasjon av tillitsverv hos meddommeren og organisatorisk tilknytning hos ankemotparten og hennes prosessfullmektig, slike særegne forhold som er egnet til å svekke den allmenne tillitt til meddommerens habilitet, jf domstolloven § 108.”
Meddommeren ble funnet inhabil og tingrettens dom ble opphevet. Saken illustrerer at en for tett kobling mellom den arbeidslivskyndige meddommer og parten kan gi grunnlag for å svekke den allmenne tillitt til domstolens habilitet.
Tilfeldighetsprinsippet
Vi tror ordningen med arbeidslivskyndige meddommere ville få større tillit generelt dersom meddommerne ble trukket ut av domstolen etter tilfeldighetsprinsippet, en fra arbeidsgiver- og en fra arbeidstakersiden. Et tilfeldighetsprinsipp benyttes ved utvelgelse av meddommere i straffesaker, jf. domstolloven § 86 andre ledd.
Da ville man tilføre arbeidslivskyndighet, uten fare for mistanke om bindinger mellom advokat og den meddommer han eller hun får oppnevnt.
Det hadde vært interessant om Sønsteli Johansen, med hans erfaring, hadde kommentert vårt forslag om dette.
Vi har til slutt merket oss Sønsteli Johansens opplysning om at LO sentralt har valgt ikke gjennomføre kurs for meddommere. Vi er imidlertid kjent med at AOF i samarbeid med Fellesforbundet, LOs nest største forbund, gjennomførte et slikt kurs i 2016 for 37 meddommere Fellesforbundet hadde oppnevnt, se her.
Ansvaret for det faglige opplegget av kurset var tidligere advokat i LOs juridiske avdeling, Anne-Lise H. Rolland. Terje Fjellum, lederen av Oslo Grafiske Forening, som er en del av Fellesforbundet, siteres i artikkelen på at han “håper dette kan bli et permanent kurs”. Fjellum uttalte videre at han “har selv savnet kunnskap om denne rollen, og mener det burde være en LO-oppgave å skolere dem som blir oppnevnt til slike verv.”
Også NHO arrangerer slike kurs. Etter vår oppfatning er det ingen grunn til å kritisere disse kursene. Domstoladministrasjonen har imidlertid ikke noe slikt tilbud, og det er derfor dekning for vår opplysning om at det er overlatt til partene å gjennomføre slike kurs.
Vi mener at Domstolsadministrasjonen isteden burde ta ansvar for kurset for de arbeidslivskyndige meddommere, for å understreke at de skal være uavhengige av de organisasjonene som har foreslått dem.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.