«Det bør ikke være adgang til å tilbakekalle statsborgerskap»
Hva skjer med insentivet til å bli integrert og føle deg norsk når du når som helst kan fratas ditt norske statsborgerskap og utvises? Det er på tide å gi tryggheten tilbake til alle de som har ervervet norsk statsborgerskap.
I oktober var saken til Mahad Mahamud oppe i lagmannsretten. Han tapte der, og Høyesterett har nå avvist anken hans. Mange husker Mahad fra da han ble fratatt sitt Norske statsborgerskap i 2017. Dette skjedde etter at utlendingsmyndighetene konkluderte med at han ikke kom fra Somalia, men Djibouti, 17 år etter at han kom til Norge, og 9 år etter at han fikk innvilget statsborgerskap.
Etter Mahad-saken ble det et stort engasjement mot adgangen til å tilbakekalle norske statsborgerskap. Stortinget bestemte da at alle sakene skulle stilles «i bero» til det forelå et nytt regelverk, altså at ingen skulle fratas statsborgerskap før det forelå nytt regelverk. På overflaten fremsto dette som en god løsning. Realiteten er dessverre en helt annen.
Må vente i ubestemt tid
Fortsatt foreligger det ikke noe nytt regelverk. I forlengelse av at sakene om statsborgerskap ble satt i bero ble også andre saker tilknyttet de personene satt i bero.Det vil si at ingen andre saker tilknyttet personen blir behandlet. Dette gjør at mennesker og familier må vente i ubestemt tid på at sakene behandles.
I Jussbuss treffer vi ukentlig personer som dette får store konsekvenser for. Ikke bare rammer det personer som UDI vurderer å tilbakekalle statsborgerskapet til, men også familiene deres. Det kan ramme barns rett til norsk statsborgerskap og ektefellers rett til å gjenforenes med familie i Norge. Dette til tross for at det ikke er truffet noe vedtak.
Utgangspunktet i norsk rett er at det må foreligge et vedtak, dersom forvaltningen skal gripe inn i dine rettigheter. Det fattes ikke vedtak i saker om berostillelse, fordi forvaltningen mener dette i seg selv ikke får betydning for den enkeltes rettsstilling.
Likevel fratas nå hele familier rettigheter som norske statsborgere fordi staten kanskje skal trekke tilbake tidligere gitte statsborgerskap. Barn og foreldre mister muligheten til gjenforening, selv om alle vilkårene for å ha denne retten er oppfylt.
Nytt regelverk
Nå er et nytt regelverk om tilbakekall av statsborgerskap på trappene. Det er sentralt at det nye regelverket om statsborgerskap i større grad beskytter de som har fått norsk statsborgerskap. Per dags dato fører reglene om tilbakekall til at norske statsborgere ikke gis den beskyttelsen og tryggheten et norsk statsborgerskap bør gi.
Det er langt ifra integreringsfremmende å la mennesker leve i usikkerhet på denne måten. Hva skjer med insentivet til å bli integrert og føle deg norsk når du når som helst kan fratas statsborgerskapet og utvises?
Vi i Jussbuss mener at det ikke bør være adgang til å tilbakekalle statsborgerskap.
Hvis det likevel skal kunne tilbakekalles må domstolene ta en forholdsmessighetsvurdering, altså om det er rimelig å frata statsborgerskapet.
Dette vil kunne hindre de mest urimelige tilfellene fra å finne sted. Det må i alle fall foreligge en foreldelsesfrist. Det kan ikke være slik at mennesker fratas norske statsborgerskap etter mange år i Norge; vi trenger en ny lovgivning. Berostillelsen av sakene kan heller ikke fortsette.
Mennesker kan ikke miste sine rettigheter som statsborgere på ubestemt tid, en slik limbotilværelse er rett og slett umenneskelig. Det er på tide at noen gir disse menneskene tilbake tryggheten de allerede har levd uten for lenge.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.