«Vi bare skriver 25 timer i uken, ikke tenk på det du!»
Kontrakten er kun inngått for å ha papirene i orden og i samsvar med lovverket, skriver Ingeborg Hjeltnes i Jussbuss.
Jussbuss sin arbeids-, sosial- og trygderettsgruppe behandlet 693 arbeidsrettssaker i 2017. I mange av arbeidsrettssakene ser vi at de fleste har en arbeidskontrakt, hvilket er bra.
Imidlertid har vi avdekket at i noen saker er kontrakten kun inngått for å ha papirene i orden og i samsvar med lovverket.
Den reelle situasjonen kan være at arbeidstaker ikke får overtidstillegg, ikke egentlig skal få den lønnen som er oppført eller for eksempel skal jobbe vesentlig flere timer i uken. Slike kontrakter kalles pro forma kontrakter, og kjennetegnes ved at de ikke representerer det faktiske arbeidsforholdet.
Utenlandske arbeidstakere
Jussbuss erfarer at det ofte er utenlandske arbeidstakere som blir utnyttet på denne måten, men dette skjer selvsagt også med norske arbeidstakere.
Flere utenlandske arbeidstakere har fortalt Jussbuss at de ønsker å jobbe i Norge fordi har en oppfatning om at «her er alt i orden». Den faktiske situasjonen er ikke alltid slik de forventet.
Tøyer grenser
Hvorfor inngår arbeidstakeren en slik avtale lurer du kanskje på. Det kan være at arbeidstaker ikke er klar over at avtalen ikke vil opprettholdes slik den er skrevet. Det kan også være at arbeidstaker føler seg presset til si ja til en slik kontrakt fordi arbeidskontrakten er bedre enn en de ville fått i hjemlandet sitt eller på et annet arbeidssted.
Resonnementet i sistnevnte tilfelle er for eksempel; «Hvis jeg sier ja til denne au pair stillingen så jobber jeg mer enn jeg egentlig må etter utlendingsloven, men jeg får bo gratis i Norge, lære meg norsk og kanskje bedre muligheter senere». Spørsmålet er om vi vil stille våre medmennesker i dilemmaer av denne typen?
Det kan fint være at det faktiske arbeidsforholdet som skjuler seg bak en pro forma kontrakt er bedre enn det arbeidstakeren ville fått andre steder. Imidlertid endrer ikke det faktumet at kontrakten for eksempel strider med arbeidsmiljøloven eller utlendingsloven, og derfor ikke er lovlig i Norge.
Jussbuss har inntrykk av at mange arbeidsgivere føler at de kan tøye lovens grenser til sin fordel på denne måten fordi sannsynligheten for å bli oppdaget er lav.
Lite som kan gjøres
Jussbuss har hatt klienter som forteller at de har henvendt seg til arbeidstilsynet og der har svaret vært at det er lite som kan gjøres.
Problemet for arbeidstakere som av ulike grunner har pro forma kontrakter er at det er vanskelig å bevise hvor mye man faktisk har arbeidet og hva som egentlig følger av kontrakten, og dermed hvor mye lønn man egentlig har krav på.
En annen utfordring er hvordan man skal bekjempe dette samfunnsproblemet. Hvilke virkemidler er det som kan bidra til en endring?
Jussbuss har lite forståelse for at det er så vanskelig som mange skal ha det til. Dersom man hadde hatt gode informasjonskanaler til arbeidstakerne hadde mye vært gjort.
Det er mange som søker om arbeidstillatelse hos UDI. Et tiltak kan være å gi informasjon, om reglene som gjelder i det norske arbeidslivet samtidig som man får innvilgelse av arbeidstillatelse.
Arbeidstilsynet kontrollerer arbeidsplasser i særlig utsatte yrker. Så lenge det er arbeidstakere som utnyttes i Norge er det tydelig at dette ikke er tilstrekkelig. Skal vi fortsette å la folk falle gjennom sprekkene eller er det noen som har tenkt til å sette en stopper for dette snart?
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.