«Når NAV svikter de svakeste»
Som jusstudent var jeg lykkelig uvitende om situasjonen for de som søker ytelser fra NAV. Jeg lærte om vilkårene for ytelsene etter folketrygdloven og trodde at så lenge Peder Ås oppfylte vilkårene, så var alt klart for at han kunne motta stønaden han har krav på.
I praksis er det ikke alltid så enkelt.Bare i 2016 hadde Jussbuss 541 henvendelser om sosial- og trygderett.Det vi kan se ut fra disse sakene er at klienter som henvender segtil Nav opplever flere problemer med saksbehandlingen og vedtakene,slik at veien til ytelsene blir lang. I denne artikkelen vil jegtrekke frem et par eksempler på mangelfull saksbehandling ved Nav.
Språket Nav bruker i vedtakene er formange uforståelig, og i flere tilfeller ikke tilpasset mottakeren.I tillegg skrives vedtakene alltid på norsk, selv om mottakerenikke kan lese norsk. For oss som kjenner rettsområdet og Navs praksiskan innholdet i vedtaket være innlysende, men iblant forstår ikkemottakerne selv om de har fått medhold eller avslag. Vi oppleverstadig at klienter kommer til Jussbuss med vedtak kun for å få de«oversatt» og forstått.
Konsekvensene av den uklare språkbrukener ofte at klientene lar være å klage på vedtaket fordi de ikkeforstår hva de kan klage på. I noen tilfeller ender klientene oppmed et stort tilbakebetalingskrav fordi de ikke forstod informasjonenfra Nav om hvilke vilkår som var satt for ytelsen de fikk. Dettekunne vært unngått dersom Nav ga informasjon på et språk tilpassetsøkerne.
At klienter får vedtak de ikke forstårsvekker deres rettssikkerhet. Å havne utenfor arbeidslivet og samtidigføle at man ikke får god nok hjelp av dem som skal utgjøre sikkerhetsnetteti samfunnet, kan ikke være godt nok for velferdsstaten Norge.
Flere av våre klienter er bekymret forat Nav ikke har vurdert deres sak godt nok. Etter å ha lest vedtakenede har mottatt, er det ikke vanskelig å forstå deres bekymring.
Forvaltningsloven stiller strenge kravtil innhold og begrunnelse av vedtak. Hovedformålet med regleneer at de som mottar forvaltningsvedtak skal kunne forstå og ta stillingtil disse, og dermed ha en reell klageadgang. Det er vanskelig åklage på et vedtak når man ikke vet hvorfor man fikk avslag. Dettefår størst konsekvenser for de mest ressurssvake klientene som uansettikke har ressurser til å få overprøvd begrunnelsen for retten.
Når vi tar kontakt med vår klients saksbehandlerfår man et litt annet bilde. Man ser at Nav faktisk har gjort engrundig vurdering, men dette kommer ikke frem av vedtakene. Detteer problematisk fordi begrunnelsen ikke er synlig for klientene.Resultatet er en unødvendig mistillit til systemet.
Sist, men ikke minst er det et en trusselfor rettssikkerheten at Nav gir muntlige avslag. Flere klienteropplever å bli avvist i skranken uten en ordentlig begrunnelse.Dette er frustrerende for klienten, og det gjør det vanskelig forJussbuss å hjelpe da det ikke er fattet et vedtak. For menneskersom allerede er i en vanskelig situasjon er det tungt å få en beskjedom at det ikke er noe poeng å søke på en ytelse. Her må Nav brukesin veiledningsplikt, og sørge for at folk forstår hvilke rettigheterde har og eventuelt hvorfor de ikke har rett. Praksisen med muntligeavslag strider også mot undersøkelsesplikten og skriftlighetskraveti forvaltningsloven.
Hos Jussbuss opplever vi likevel atdet er mange flinke saksbehandlere der ute som ønsker å hjelpe mennesker.Vi tror at enkelte av disse problemene oppstår som følge av mangelpå ressurser, og ikke et ønske om å gi dårlig behandling. Med formye å gjøre og for lite tid, kan det føles naturlig å ta snarveier.Jussbuss mener at det kunne vært ressursbesparende å veilede Nav-klientenegrundigere i første omgang, og dermed sikre at klienter får deninformasjonen de har krav på.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.