«Når NAV svikter de svakeste»

Som jusstudent var jeg lykkelig uvitende om situasjonen for de som søker ytelser fra NAV. Jeg lærte om vilkårene for ytelsene etter folketrygdloven og trodde at så lenge Peder Ås oppfylte vilkårene, så var alt klart for at han kunne motta stønaden han har krav på.

Tirsdag, 16. mai 2017 - 0:00

I praksis er det ikke alltid så enkelt.Bare i 2016 hadde Jussbuss 541 henvendelser om sosial- og trygderett.Det vi kan se ut fra disse sakene er at klienter som henvender segtil Nav opplever flere problemer med saksbehandlingen og vedtakene,slik at veien til ytelsene blir lang. I denne artikkelen vil jegtrekke frem et par eksempler på mangelfull saksbehandling ved Nav.

Språket Nav bruker i vedtakene er formange uforståelig, og i flere tilfeller ikke tilpasset mottakeren.I tillegg skrives vedtakene alltid på norsk, selv om mottakerenikke kan lese norsk. For oss som kjenner rettsområdet og Navs praksiskan innholdet i vedtaket være innlysende, men iblant forstår ikkemottakerne selv om de har fått medhold eller avslag. Vi oppleverstadig at klienter kommer til Jussbuss med vedtak kun for å få de«oversatt» og forstått.

Konsekvensene av den uklare språkbrukener ofte at klientene lar være å klage på vedtaket fordi de ikkeforstår hva de kan klage på. I noen tilfeller ender klientene oppmed et stort tilbakebetalingskrav fordi de ikke forstod informasjonenfra Nav om hvilke vilkår som var satt for ytelsen de fikk. Dettekunne vært unngått dersom Nav ga informasjon på et språk tilpassetsøkerne.

At klienter får vedtak de ikke forstårsvekker deres rettssikkerhet. Å havne utenfor arbeidslivet og samtidigføle at man ikke får god nok hjelp av dem som skal utgjøre sikkerhetsnetteti samfunnet, kan ikke være godt nok for velferdsstaten Norge.

Flere av våre klienter er bekymret forat Nav ikke har vurdert deres sak godt nok. Etter å ha lest vedtakenede har mottatt, er det ikke vanskelig å forstå deres bekymring.

Forvaltningsloven stiller strenge kravtil innhold og begrunnelse av vedtak. Hovedformålet med regleneer at de som mottar forvaltningsvedtak skal kunne forstå og ta stillingtil disse, og dermed ha en reell klageadgang. Det er vanskelig åklage på et vedtak når man ikke vet hvorfor man fikk avslag. Dettefår størst konsekvenser for de mest ressurssvake klientene som uansettikke har ressurser til å få overprøvd begrunnelsen for retten.

Når vi tar kontakt med vår klients saksbehandlerfår man et litt annet bilde. Man ser at Nav faktisk har gjort engrundig vurdering, men dette kommer ikke frem av vedtakene. Detteer problematisk fordi begrunnelsen ikke er synlig for klientene.Resultatet er en unødvendig mistillit til systemet.

Sist, men ikke minst er det et en trusselfor rettssikkerheten at Nav gir muntlige avslag. Flere klienteropplever å bli avvist i skranken uten en ordentlig begrunnelse.Dette er frustrerende for klienten, og det gjør det vanskelig forJussbuss å hjelpe da det ikke er fattet et vedtak. For menneskersom allerede er i en vanskelig situasjon er det tungt å få en beskjedom at det ikke er noe poeng å søke på en ytelse. Her må Nav brukesin veiledningsplikt, og sørge for at folk forstår hvilke rettigheterde har og eventuelt hvorfor de ikke har rett. Praksisen med muntligeavslag strider også mot undersøkelsesplikten og skriftlighetskraveti forvaltningsloven.

Hos Jussbuss opplever vi likevel atdet er mange flinke saksbehandlere der ute som ønsker å hjelpe mennesker.Vi tror at enkelte av disse problemene oppstår som følge av mangelpå ressurser, og ikke et ønske om å gi dårlig behandling. Med formye å gjøre og for lite tid, kan det føles naturlig å ta snarveier.Jussbuss mener at det kunne vært ressursbesparende å veilede Nav-klientenegrundigere i første omgang, og dermed sikre at klienter får deninformasjonen de har krav på.

 

Ledige stillinger: