«Få dommere vil ha full reversering av domstolreformen»
Debatten har rast om domstolreformen som ble innført i fjor, og en mulig reversering av denne. Også blant dommerne er det ulike oppfatninger viser Dommerforeningens ferske undersøkelse. Men det nesten alle er enige om er at den forrige domstolstrukturen var overmoden for endringer, skriver Kirsten Bleskestad, leder av Den norske Dommerforening.
Etter at Justis- og beredskapsdepartementet sendte på høring forslag om gjeninnføring av domstolstrukturen før domstolreformen 2021, har spørsmålet blitt livlig debattert, også i domstolene.
Dommerforeningen har gjennomført en undersøkelse blant medlemmene for å kartlegge erfaringer og holdninger til reformen slik vi har opplevd den de siste månedene. Undersøkelsen ble besvart av et klart flertall av Dommerforeningens medlemmer (63 prosent).
Enighet om endring
Nesten 90 prosent svarte at det var behov for endring av domstolstrukturen slik den var før reformen. Enigheten er på tvers av instanser, lagdømmer og størrelse på rettsstedet.
Før reformen hadde vi 60 tingretter i Norge som utgjorde egne selvstendige organisasjoner, geografisk avgrenset gjennom reglene om rettskretser. Antallet domstoler og lokaliseringen av disse var basert på historiske behov for domstoltjenester, og mange domstoler var små. Mer enn halvparten av tingrettene hadde tre eller færre embetsdommere. 15 tingretter hadde én embetsdommer.
Det er denne domstolstrukturen regjeringen ønsker å gjeninnføre, så langt det lar seg gjøre. Et stort flertall av dommerne ønsker imidlertid ikke det, viser vår undersøkelse. 73 prosent sier nei til å gjeninnføre strukturen slik den var før 1. mai 2021. 15 prosent sier ja.
Sprikende syn på dagens struktur
I någjeldende struktur har vi 23 rettskretser (tingretter) og 65 rettssteder. Bortsett fra Oslo som har ett rettssted, har de øvrige tingrettene fra to til fire rettssteder. Til spørsmålet om en slik domstolstruktur gir en hensiktsmessig organisering av tingrettene, er meningene mer blandet.
58 prosent er enig i at domstolstrukturen som ble valgt gir en hensiktsmessig organisering av tingrettene. Men meningene varierer i større grad på tvers av lagdømmer og størrelsene på rettsstedet.
Eksempelvis er det på rettssteder med færre enn fem dømmende årsverk like mange enige som det er uenige i at dagens ordning fungerer godt nok.
Hvordan møter vi dagens utfordringer?
Domstolkommisjonen har pekt på en rekke utfordringer for tingrettene. Sakene som kommer til domstolene blir stadig mer tidkrevende og komplekse. Det er blant annet behov for bedre utnyttelse av ressursene, og arbeidet med å bygge sterkere fagmiljøer og integrere kompetanseutvikling må styrkes.
Dagens organisering av tingrettene ble til som en mellomvariant mellom den tidligere domstolstrukturen og løsningen Domstolkommisjonen anbefalte (NOU 2019:17 Domstolstruktur). Dommerforeningen sluttet seg i sin tid til hovedtrekkene i Domstolkommisjonens forslag om å utvide rettskretsene og samtidig redusere antall rettskretser, men tok ikke konkret stilling til hvilke rettskretser eller rettssteder som burde videreføres i ny struktur.
Høringsrunden som finner sted nå gir muligheter til å komme med innspill. Dommerforeningen vil avgi høringsuttalelse, og resultatene fra undersøkelsen vår utgjør en del av grunnlaget. I tillegg til det presenterte kommer skriftlige innspill i undersøkelsen og en bredere høring blant våre medlemmer.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.