Kirsten Bleskestad (Foto: Thomas Haugersveen)
(Foto: Thomas Haugersveen)

«Få dommere vil ha full reversering av domstol­reformen»

Debatten har rast om domstolreformen som ble innført i fjor, og en mulig reversering av denne. Også blant dommerne er det ulike oppfatninger viser Dommerforeningens ferske undersøkelse. Men det nesten alle er enige om er at den forrige domstolstrukturen var overmoden for endringer, skriver Kirsten Bleskestad, leder av Den norske Dommerforening.

Fredag, 18. mars 2022 - 10:41

Etter at Justis- og beredskapsdepartementet sendte på høring forslag om gjeninnføring av domstolstrukturen før domstolreformen 2021, har spørsmålet blitt livlig debattert, også i domstolene.

Dommerforeningen har gjennomført en undersøkelse blant medlemmene for å kartlegge erfaringer og holdninger til reformen slik vi har opplevd den de siste månedene. Undersøkelsen ble besvart av et klart flertall av Dommerforeningens medlemmer (63 prosent).

Enighet om endring

Nesten 90 prosent svarte at det var behov for endring av domstolstrukturen slik den var før reformen. Enigheten er på tvers av instanser, lagdømmer og størrelse på rettsstedet. 

Før reformen hadde vi 60 tingretter i Norge som utgjorde egne selvstendige organisasjoner, geografisk avgrenset gjennom reglene om rettskretser. Antallet domstoler og lokaliseringen av disse var basert på historiske behov for domstoltjenester, og mange domstoler var små. Mer enn halvparten av tingrettene hadde tre eller færre embetsdommere. 15 tingretter hadde én embetsdommer.

Det er denne domstolstrukturen regjeringen ønsker å gjeninnføre, så langt det lar seg gjøre. Et stort flertall av dommerne ønsker imidlertid ikke det, viser vår undersøkelse. 73 prosent sier nei til å gjeninnføre strukturen slik den var før 1. mai 2021. 15 prosent sier ja.

Sprikende syn på dagens struktur

I någjeldende struktur har vi 23 rettskretser (tingretter) og 65 rettssteder. Bortsett fra Oslo som har ett rettssted, har de øvrige tingrettene fra to til fire rettssteder. Til spørsmålet om en slik  domstolstruktur gir en hensiktsmessig organisering av tingrettene, er meningene mer blandet.

58 prosent er enig i at domstolstrukturen som ble valgt gir en hensiktsmessig organisering av tingrettene. Men meningene varierer i større grad på tvers av lagdømmer og størrelsene på rettsstedet.

Eksempelvis er det på rettssteder med færre enn fem dømmende årsverk like mange enige som det er uenige i at dagens ordning fungerer godt nok.

Hvordan møter vi dagens utfordringer?

Domstolkommisjonen har pekt på en rekke utfordringer for tingrettene. Sakene som kommer til domstolene blir stadig mer tidkrevende og komplekse. Det er blant annet behov for bedre utnyttelse av ressursene, og arbeidet med å bygge sterkere fagmiljøer og integrere kompetanseutvikling må styrkes.

Dagens organisering av tingrettene ble til som en mellomvariant mellom den tidligere domstolstrukturen og løsningen Domstolkommisjonen anbefalte (NOU 2019:17 Domstolstruktur). Dommerforeningen sluttet seg i sin tid til hovedtrekkene i Domstolkommisjonens forslag om å utvide rettskretsene og samtidig redusere antall rettskretser, men tok ikke konkret stilling til hvilke rettskretser eller rettssteder som burde videreføres i ny struktur.

Høringsrunden som finner sted nå gir muligheter til å komme med innspill. Dommerforeningen vil avgi høringsuttalelse, og resultatene fra undersøkelsen vår utgjør en del av grunnlaget. I tillegg til det presenterte kommer skriftlige innspill i undersøkelsen og en bredere høring blant våre medlemmer. 

Ledige stillinger:

Oslo statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
30.06.2022
Vil du bidra til å beskytte våre nasjonale verdier? - Sivil klareringsmyndighet
Søknadsfrist: 
30.06.2022
Universitetet Bergen
Søknadsfrist: 
15.08.2022