Dette sier politikerne om beskyttelse av jurist­tittel og retts­hjelp

– Når monopolet – heldigvis – forsvinner, er det samtidig nødvendig at de med formell kompetanse skilles tydelig ut som jurister, sier Høyres Peter Frølich. 

Torsdag, 9. september 2021 - 7:10

Foran valget stilte Juristen partiene på Stortinget spørsmål om justispolitikk og arbeidsliv. Dette svarte de om ny advokatlov og rettshjelp:

  1. Proposisjonen om ny advokatlov er fremlagt. Som en konsekvens av at man ønsker å åpne rettsrådsmonopolet foreslås det å lovbeskytte bruk av tittelen «jurist» og at kun personer som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, kan benytte tittelen. Bør juristtittelen lovbeskyttes?
  2. Rettshjelpsutvalget foreslo å utvide ordningen for fri rettshjelp slik at den favner flere. Er ditt parti enig i dette? Hvordan skal det i så fall skje?

Lene Vågslid i Arbeiderpartiet
Lene Vågslid i Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet

Svar mottat fra Arbeiderpartiets rådgiver

  1. Selv om vi ikke har startet behandlingen av proposisjonen på Stortinget enda, fordi regjeringen la den frem for sent, er vi tydelige på at en lovbeskyttelse av «jurist»-tittelen er noe Arbeiderpartiet vil støtte. Dette er viktig fordi brukere av forskjellige tjenester skal være trygge på at det er råd med tilstrekkelig kompetanse de får, når de snakker med en jurist, mens det dermed også blir tydelig at den juridiske kompetansen ikke er den samme når andre disipliner gir råd.
  2. Vi vil gjøre noe med rettshjelpsordningen vi har i dag. Modellen som er foreslått av retthjelpsutvalget ligner på mange måter den vår tidligere justisminister Knut Storberget foreslo. Ap vil gå grundig inn i utvalgets forslag før vi konkluderer, men vi ønsker en ny rettshjelpsmodell. Arbeiderpartiet mener det også er flere tiltak vi kan gjøre samtidig. Vi vil redusere den økonomiske risikoen det innebærer å få avgjort en sak av domstolene, å øke bruken av både rettsmekling og utenrettslig mekling, redusere tidsbruken i domstolene og gjøre det enklere for domstolene å redusere urimelige salærkrav. Vi vil også etablere Nærtjenestesentre, slik at rettshjelp og juridisk rådgivning blir mer tilgjengelig der folk faktisk bor.

Peter Frølich, justispolitisk talsperson i Høyre
Peter Frølich, justispolitisk talsperson i Høyre

Høyre v/justispolitisk talsperson Peter Frølich

  1. Ja. Når monopolet – heldigvis – forsvinner, er det samtidig nødvendig at de med formell kompetanse skilles tydelig ut som jurister. Dette er et lovforslag vi har jobbet med lenge, og jeg er alt i alt strålende fornøyd med forslaget til ny advokatlov. 
  2. Vi er enige om å oppdatere rettshjelpsreglene. Arbeidet har tatt lang tid, men vi ønsker å legge frem en ny, moderne ordning i nær fremtid.

Petter Eide er justispolitisk talsperson for  Sosialistisk Venstreparti
Petter Eide er justispolitisk talsperson for Sosialistisk Venstreparti

Sosialistisk Venstreparti

Svar mottat fra partiets rådgiver

  1. Det er gode argumenter for å beskytte juristtittelen. For SV er det blant annet viktig å unngå at useriøse og uskikkede aktører gir juridiske råd. Dette har imidlertid SV ikke tatt stilling til, og vi vil se nærmere på dette når advokatloven behandles i Stortinget.     
  2. Å utvide ordningen for fri rettshjelp er en viktig sak for SV. Det viktigste grepet er å øke inntektsgrensen for fri rettshjelp ved å knytte den opp mot 5G i folketrygden. Dette vil gi langt flere tilgang til rettshjelp, fra dagens 9 % av befolkningen opp mot 25 % av befolkningen. Vi vil vurdere å innføre gradering av inntektsgrensen. Vi ønsker også at fri rettshjelp tilbys på flere rettsområder, deriblant statsborgerskapssaker, utvisningssaker, sosial dumping, mobbing, varsling, arbeidsrett, gjeldsrett, husleierett, voldsoffererstatning, likestillings- og diskrimineringsrett, identitetstyveri, tvangssalg av bolig og i saker om isolasjon og tvangsinngrep under straffegjennomføring. 

Per-Willy Amundsen er justispolitisk  talsperson for Fremskrittspartiet
Per-Willy Amundsen er justispolitisk talsperson for Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet

Svar mottat fra partiets rådgiver

  1. Ja
  2. Vi har foreløpig ikke tatt stilling til hvordan vi ønsker å innrette ordningen for fri rettshjelp fremover.

 

 

 

Geir Sigbjørn Toskedal,  Kristelig Folkeparti
Geir Sigbjørn Toskedal, Kristelig Folkeparti

Kristelig Folkeparti v/ justispolitisk tals­person Geir Sigbjørn Toskedal:

  1. Ja, bakgrunnen for at regjeringen har lagt frem forslaget er blant annet hensynet til forbrukerens rettssikkerhet. Det er viktig at det er klart for forbrukerne hvilken kompetanse den som påberoper seg jurist-tittelen innehar.
  2. Vi støtter en utvidelse av rettshjelpsordningene. Vi mener at disse særlig må målrettes mot mennesker med dårlig råd og mot særlige sårbare grupper.

Solveig Schytz, Venstre
Solveig Schytz, Venstre

Venstre v/stortingsrepresentant Solveig Schytz:

  1. Ja. Venstre vil gjøre “jurist” til en beskyttet tittel forbeholdt personer med master i rettsvitenskap.
  2. Ja. Venstre vil øke bevilgningene til lavterskel rettshjelp, øke salærsatsen og utvide rettshjelpsordningen til flere områder, samtidig som vi øker inntektsgrensen for fri rettshjelp

 

 

Jenny Klinge i Senterpartiet
Jenny Klinge i Senterpartiet

Senterpartiet v/ justispolitisk talsperson Jenny Klinge

  1. Ja
  2. Vi vil utvide fri rettshjelpsordningen til å gjelde flere saksområder og prisjustere inntektsgrensa for ordningen.

 

Rødt og Miljøpartiet de Grønne besvarte ikke henvendelsen fra Juristen.       

Ledige stillinger:

NAV
Søknadsfrist: 
27.09.2021
The EFTA Surveillance Authority
Søknadsfrist: 
03.10.2021
The EFTA Surveillance Authority
Søknadsfrist: 
03.10.2021
Universitetet i Bergen
Søknadsfrist: 
03.10.2021
Trøndelag statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
07.10.2021
NTNU
Søknadsfrist: 
07.10.2021
Skattedirektoratet
Søknadsfrist: 
11.10.2021
Norges Farmaceutiske Forening
Søknadsfrist: 
20.10.2021