Dette sier politikerne om beskyttelse av juristtittel og rettshjelp
– Når monopolet – heldigvis – forsvinner, er det samtidig nødvendig at de med formell kompetanse skilles tydelig ut som jurister, sier Høyres Peter Frølich.
Foran valget stilte Juristen partiene på Stortinget spørsmål om justispolitikk og arbeidsliv. Dette svarte de om ny advokatlov og rettshjelp:
- Proposisjonen om ny advokatlov er fremlagt. Som en konsekvens av at man ønsker å åpne rettsrådsmonopolet foreslås det å lovbeskytte bruk av tittelen «jurist» og at kun personer som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, kan benytte tittelen. Bør juristtittelen lovbeskyttes?
- Rettshjelpsutvalget foreslo å utvide ordningen for fri rettshjelp slik at den favner flere. Er ditt parti enig i dette? Hvordan skal det i så fall skje?
Arbeiderpartiet
Svar mottat fra Arbeiderpartiets rådgiver
- Selv om vi ikke har startet behandlingen av proposisjonen på Stortinget enda, fordi regjeringen la den frem for sent, er vi tydelige på at en lovbeskyttelse av «jurist»-tittelen er noe Arbeiderpartiet vil støtte. Dette er viktig fordi brukere av forskjellige tjenester skal være trygge på at det er råd med tilstrekkelig kompetanse de får, når de snakker med en jurist, mens det dermed også blir tydelig at den juridiske kompetansen ikke er den samme når andre disipliner gir råd.
- Vi vil gjøre noe med rettshjelpsordningen vi har i dag. Modellen som er foreslått av retthjelpsutvalget ligner på mange måter den vår tidligere justisminister Knut Storberget foreslo. Ap vil gå grundig inn i utvalgets forslag før vi konkluderer, men vi ønsker en ny rettshjelpsmodell. Arbeiderpartiet mener det også er flere tiltak vi kan gjøre samtidig. Vi vil redusere den økonomiske risikoen det innebærer å få avgjort en sak av domstolene, å øke bruken av både rettsmekling og utenrettslig mekling, redusere tidsbruken i domstolene og gjøre det enklere for domstolene å redusere urimelige salærkrav. Vi vil også etablere Nærtjenestesentre, slik at rettshjelp og juridisk rådgivning blir mer tilgjengelig der folk faktisk bor.
Høyre v/justispolitisk talsperson Peter Frølich
- Ja. Når monopolet – heldigvis – forsvinner, er det samtidig nødvendig at de med formell kompetanse skilles tydelig ut som jurister. Dette er et lovforslag vi har jobbet med lenge, og jeg er alt i alt strålende fornøyd med forslaget til ny advokatlov.
- Vi er enige om å oppdatere rettshjelpsreglene. Arbeidet har tatt lang tid, men vi ønsker å legge frem en ny, moderne ordning i nær fremtid.
Sosialistisk Venstreparti
Svar mottat fra partiets rådgiver
- Det er gode argumenter for å beskytte juristtittelen. For SV er det blant annet viktig å unngå at useriøse og uskikkede aktører gir juridiske råd. Dette har imidlertid SV ikke tatt stilling til, og vi vil se nærmere på dette når advokatloven behandles i Stortinget.
- Å utvide ordningen for fri rettshjelp er en viktig sak for SV. Det viktigste grepet er å øke inntektsgrensen for fri rettshjelp ved å knytte den opp mot 5G i folketrygden. Dette vil gi langt flere tilgang til rettshjelp, fra dagens 9 % av befolkningen opp mot 25 % av befolkningen. Vi vil vurdere å innføre gradering av inntektsgrensen. Vi ønsker også at fri rettshjelp tilbys på flere rettsområder, deriblant statsborgerskapssaker, utvisningssaker, sosial dumping, mobbing, varsling, arbeidsrett, gjeldsrett, husleierett, voldsoffererstatning, likestillings- og diskrimineringsrett, identitetstyveri, tvangssalg av bolig og i saker om isolasjon og tvangsinngrep under straffegjennomføring.
Fremskrittspartiet
Svar mottat fra partiets rådgiver
- Ja
- Vi har foreløpig ikke tatt stilling til hvordan vi ønsker å innrette ordningen for fri rettshjelp fremover.
Kristelig Folkeparti v/ justispolitisk talsperson Geir Sigbjørn Toskedal:
- Ja, bakgrunnen for at regjeringen har lagt frem forslaget er blant annet hensynet til forbrukerens rettssikkerhet. Det er viktig at det er klart for forbrukerne hvilken kompetanse den som påberoper seg jurist-tittelen innehar.
- Vi støtter en utvidelse av rettshjelpsordningene. Vi mener at disse særlig må målrettes mot mennesker med dårlig råd og mot særlige sårbare grupper.
Venstre v/stortingsrepresentant Solveig Schytz:
- Ja. Venstre vil gjøre “jurist” til en beskyttet tittel forbeholdt personer med master i rettsvitenskap.
- Ja. Venstre vil øke bevilgningene til lavterskel rettshjelp, øke salærsatsen og utvide rettshjelpsordningen til flere områder, samtidig som vi øker inntektsgrensen for fri rettshjelp
Senterpartiet v/ justispolitisk talsperson Jenny Klinge
- Ja
- Vi vil utvide fri rettshjelpsordningen til å gjelde flere saksområder og prisjustere inntektsgrensa for ordningen.
Rødt og Miljøpartiet de Grønne besvarte ikke henvendelsen fra Juristen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.