«Ringetid til besvær»
Jussbuss mener at kriminalomsorgen må se nærmere på hvilke alternative løsninger som kan benyttes for å i større grad tilrettelegge for kontakt mellom innsatte og pårørende, herunder muligheten for å forhåndsklarere pårørende slik det gjøres i Sverige, skriver Rolf Inge Salte.
Av Rolf Inge Salte, medarbeider i Jussbuss
I 1989 ble ringetiden i høysikkerhetsfengsel redusert til 20 minutter per uke. Det ble innført et ressurskrevende avlyttingsregime, som var den utløsende årsaken til at ringetiden måtte begrenses.
Norge ble med dette det eneste landet i Skandinavia med et tak på ringetiden. I 32 år har denne grensen blitt stående uendret. I mellomtiden har vi fått St. meld. nr. 37 (2007-2008), som ber om et minimumsnivå på en time per uke, uten at noe har skjedd.
Måten ringetidsbegrensningene gjennomføres på i dag, kan stride mot menneskerettighetene. Sivilombudsmannen har på denne bakgrunn igangsatt undersøkelse av kriminalomsorgens kontroll av telefonsamtaler.[1]
Ringetidsbegrensningen begrunnes i kapasitet, ettersom telefonsamtaler som oftest blir sanntidsavlyttet. Verken Danmark eller Sverige har en begrensning i antall ringeminutter for innsatte, og ivaretar sikkerhetshensyn på andre måter.
Jussbuss mener at kriminalomsorgen må se nærmere på hvilke alternative løsninger som kan benyttes for å i større grad tilrettelegge for kontakt mellom innsatte og pårørende, herunder muligheten for å forhåndsklarere pårørende slik det gjøres i Sverige.
Andre måter å frigjøre kapasitet på er ved tidsbegrenset lagring og stikkprøveavlytting. I alle tilfeller må behovet for avlytting bero på en individuell vurdering av den enkelte innsatte, og ikke som i dag gjelde for alle uavhengig av risikopotensiale.
Kort ringetid fører til problemer med tilbakeføringen til samfunnet. Både som følge av at innsatte ikke får tilstrekkelig med tid til å ringe og ordne praktiske ting som gjeld, husleie og lignende, men også ved at de ikke får opprettholde normal og jevnlig kontakt med sine nærmeste. Begge deler er viktige forutsetninger for en vellykket tilbakeføring.
Flere studier viser at jevnlig kontakt med venner og familie er en sentral faktor for vellykket rehabilitering.[2] Jussbuss mener at dagens regler om ringetid ikke er egnet til å ivareta innsattes behov for kontakt med omverdenen. Ringetidsbegrensningen på 20 minutter per uke ble angitt som en særlig utfordring av daværende justis- og politidepartementet allerede i 2008.[3]
Mange innsatte opplever at ringetidsbegrensningen hindrer kontakten med familie og venner.
I dagens samfunn har kommunikasjon en helt annen plass i livene våre enn på 80-tallet, og det er vanlig med spontan, hyppig og regelmessig kontakt. Jussbuss mener at ringetiden må oppjusteres for å fremme vellykket rehabilitering gjennom kontakt med familie og venner, og for å ivareta barnets rett til kontakt med sine foreldre.
I forlengelsen av dette, burde hensynet til barn av innsatte veie tyngre enn behovet for kontroll. Norges menneskerettslige forpliktelser tilsier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle spørsmål som har betydning for barnet. Barn har behov for, og rett til, kommunikasjon med foreldrene sine, noe som taler sterkt for å utvide ringetiden.
Ringekostnadene i fengsel er høyere enn i samfunnet ellers.[4] Og selv om ringetiden økes, vil kostnadene kunne fungere som en praktisk begrensning i ringemulighetene, ettersom innsatte mottar svært lave dagpengesatser. Særlig for innsatte som ringer til utlandet, blir ringekostnaden vesentlig høyere enn ringeprisene utenfor fengsel. Jussbuss mener at kriminalomsorgen bør etterstrebe ringekostnader som samsvarer med samfunnet for øvrig.
Jussbuss erfarer at innsatte som ikke snakker norsk eller engelsk opplever ytterligere begrensninger. Det er ofte problemer med å få tilrettelagt for morsmålstelefoni, ettersom betjenter da ikke kan avlytte samtalen.
Nektelse av morsmåltelefoni er et sterkt inngrep. For mange utenlandske innsatte er telefoni den eneste muligheten de har for kontakt med pårørende. Dette gjør seg også gjeldende for samisktalende innsatte.
Det er på høy tid å følge opp en tilårskommen stortingsmelding. Jussbuss mener at ringetiden må rettighetsfestes til minimum en time per uke, med ringekostnader som ikke utgjør en praktisk begrensning.
[1] Sivilombudsmannens undersøkelse av eget tiltak − kriminalomsorgens kontroll med innsattes kommunikasjon − ringekostnader (19.04.2021).
[2] Friestad, C. & I.L. Skog Hansen (2004) Levekår blant innsatte. Alnæs Ø. (2006) Fengsel – forbryterskole eller rehabiliteringsanstalt.
[3] St. meld. nr. 37 (2007-2008) fra justis- og politidepartementet, ss. 147 og 168.
[4] Larsen, T. & L. Sandaker Hannon (2019) Rettshjelp til fanger, s. 118 punkt 10.2.4.3.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.