Støtter norsk eksport – og «importerer» advokater fra de store firmaene
Til sommeren blir Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge AS slått sammen. Vi har besøkt den statlige virksomheten som tiltrekker seg erfarne advokater fra de store advokatfirmaene.
Etter 33 år som advokat og partner i Wikborg Rein startet Bernhard Haukali i Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) høsten 2019.
– En svært spennende arbeidsplass, sier advokaten som tidligere har blitt kåret til «Leading Individual» i Legal 500’s kåring av beste advokater og også er i The Legal Hall of Fame.
– Jeg lurte på om jeg var for gammel til å søke her, og spurte vel Linda om jeg ville bli vurdert, smiler han.
Haukali referer til seksjonsleder Linda Aasen, som har arbeidet i GIEK siden 2016 og som har bakgrunn fra Thommessen.
Vi møter de to i GIEKs lokaler på Aker Brygge sammen med Thomas Granrud, som kom til GIEK i fjor høst etter fire år i BAHR – Rolf Tjugum, som er veteran i GIEK etter over 20 år i virksomheten – og Anita Gerdin, som arbeider i Eksportkreditt Norge AS. Også hun kommer fra advokatbransjen, med mange år bak seg i Simonsen Vogt Wiig.
– Klarer en statlig virksomhet å konkurrere på lønn?
– Det er klart at lønnsnivået er høyere i deler av advokatbransjen, men vi klarer jo å konkurrere til en viss grad, sier Aasen.
– Også slipper man faktureringspresset på den måten det er i advokatbransjen. Det blir ikke det samme timejaget. Men i perioder jobber man mye her også, sier Gerdin.
Skal fremme norsk eksport
Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) er et forvaltningsorgan underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, og skal fremme norsk eksport gjennom å stille garantier på vegne av staten. Garantiene hjelper utenlandske kjøpere med finansiering, reduserer risikoen for tap for norske eksportører, og skal bety høy grad av sikkerhet for både eksportører og banker. Garantiene stilles der det leveres norske varer eller tjenesteytelser til utlandet, eller der en eksporttransaksjon på annet vis fremmer norsk verdiskaping.
1. juli i år blir GIEK slått sammen med Eksportkreditt Norge AS, det statlige aksjeselskapet som på vegne av den norske stat yter lån til eksportfinansiering. Navnet på det nye selskapet er Eksportfinansiering Norge (Eksfin).
Rolf Tjugum, som er tillitsvalgt for Juristforbundet i GIEK, forteller at det har vært noe bekymring blant de ansatte angående lokalisering og ny organisering i forbindelse med sammenslåingen, men at de nå ser positivt på prosessen.
– Det har vært en del usikkerhet, men det ser ut til at vi blir i Oslo. Vi ser positivt på sammenslåingen. Dette tror vi blir bra. Vi samarbeider jo allerede i dag tett, sier han.
Eksfin skal forvalte statlige virkemidler for eksport i form av låne- og garantiordninger. I tillegg overtar Eksfin ordninger som ikke har krav om eksport og midlertidige ordninger opprettet i forbindelse med koronapandemien.
Den nye etaten skal i likhet med GIEK stimulere norsk næringsliv til økt internasjonal handel og eksport ved å garantere for lån, investeringer eller produktleveranser.
Blir 140 ansatte
GIEK har en portefølje på rundt 90 milliarder kroner, opplyser garantiinstituttet, som har historiske røtter i nærmere 100 år tilbake. «Garantiene fra GIEK har utløst mange eksportkontrakter som ellers ikke ville blitt noe av», skriver instituttet.
Eksportkreditt Norge forvalter tilsvarende en låneportefølje på rundt 51 miliarder kroner. Rundt 75% av utlånene er garantert av GIEK.
Det er i dag tretten jurister i GIEK, som i snitt har 20 års erfaring innenfor sine fagområder.
– I de siste årene har rekruttering stort sett skjedd fra bank og finansavdelingene i de største advokatfirmaene. Ved sammenslåingen med Eksportkreditt Norge tilkommer det seks jurister, forteller Tjugum.
Det blir totalt 140 ansatte i den nye etaten.
– Det er stor variasjon i sakene man arbeider med, fra helt enkle kreditter til kompliserte prosjektfinansieringer eller restruktureringer i fjerne jurisdiksjoner, sier Tjugum.
– Vi jobber veldig internasjonalt og det er et høyt nivå, sier Bernhard Haukali
– Det er morsomt å jobbe med transaksjoner og ikke minst jobbe mye i team.
– Tverrfagligheten og nærheten til beslutningene gjør at man kommer veldig tett på alle prosessene, sier han.
Også Thomas Granrud, yngstemann på laget, peker på teamarbeidet som spennende.
– Man får mye kommersiell forståelse av å jobbe her, sier Granrud som startet opp på sin nye arbeidsplass mer eller mindre rett på hjemmekontor i fjor høst
Havvind
Koronaåret har preget virksomheten på flere måter – GIEK har hatt ansvar for en del spesielle ordninger i forbindelse med pandemien. Rolf Tjugum har arbeidet mye med dette – og han sitter også i rekonstruksjonsutvalget for kriserammede Norwegian etter at staten gikk inn med krisehjelp.
GIEK selv opplevde også tap i koronaåret – det ble et underskudd på 11,4 milliarder kroner etter tapsavsetninger og nedskrivninger.
– Det knytter seg til offshore og kan ikke bare relateres til koronakrisen. Det er en lengre trend, sier Haukali.
En annen trend er havvind. Halvparten av GIEKs prosjekter i 2020 var havvindprosjekter.
– Det er en stor endring fra tidligere, da norsk eksport var veldig mye shipping og offshore.
– Er dere ofte ute og ser på prosjektene?
– Juristene er ikke så veldig ofte ute på «site», men det skjer, sier Rolf Tjugum som blant annet har vært i Japan og Singapore i forbindelse med nettopp et stort havvindprosjekt i Taiwan.
Juristene deltar også i internasjonalt arbeid med regelverksutvikling.
– Mye av det skjer gjennom OECD, sier Anita Gerdin i Eksportkreditt Norge AS, som har kompetanse i arbeid mot korrupsjon og hvitvasking.
– Virksomheten er i dag underlagt hvitvaskingsloven og vi har høyt fokus på compliance. Det er en sikkerhet for eksportøren samtidig som vi også forvalter statens omdømme. Sosiale forhold og miljøaspektet i prosjektene er i sterkt fokus, sier hun.
– Samtidig kan man også bidra positivt inn i prosjekter og områder som ikke nødvendigvis har samme standard som i Norge.
Store beløp
– I arbeid med å hjelpe eksportørene med å selge produkter og tjenester, går vi også noen ganger inn i land de norske bankene kanskje er skeptiske til. Vi har erfaring fra mange land og kan dele dette med eksportørene, sier Linda Aasen.
GIEKs portefølje er i dag på 90 milliarder, men garantirammen er på hele 145 milliarder kroner.
– Det er store beløp det dreier seg om og det er beregnet at vi har bidratt til ti tusen arbeidsplasser i Norge. Når en eksportør trenger å øke kapasiteten på en fabrikk i Norge eller skal levere til et større prosjekt, får det store ringvirkninger for underleverandører, påpeker Aasen.
Sysselsettingstallet Aasen referer til er hentet fra en fersk rapport utarbeidet av Menon Economics. Rapporten slår fast at statlig eksportfinansiering fra Eksportkreditt Norge og GIEK i 2020 hadde en samlet sysselsettingseffekt på inntil 10 000 arbeidsplasser. Dette ga grunnlag for rundt 15,5 milliarder kroner i verdiskapning.
– Kjenner juristmiljøet til dere?
– Kanskje ikke så mye utenfor fagfeltet, men hvis du jobber med finans vet du nok om oss, sier Rolf Tjugum.
– Jeg har arbeidet her i over 20 år og sett en utvikling mot mer synlighet. Det har vært en utvikling mot å være bygget opp som en vanlig bank. Tidligere rekrutterte vi mange nyutdannede, men nå er det gjerne mer erfarne jurister fra bank og finans som rekrutteres.
– Hva er det rareste dere har fått spørsmål om å gi statlig garanti for?
– Tja, det har vel ikke vært så mye rart. Vi fikk spørsmål om eksport av fotballspillere en gang. Det ble det ikke noe av.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.