Meisler ut retts­praksis i barnevern­saker for åpne dører

Høyesterett vil nå meisle ut den rettspraksis som norske domstoler skal følge etter at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) flere ganger har felt Norge for brudd på menneskerettighetene i barnevernssaker.

Fredag, 24. januar 2020 - 7:09

I pressefrokosten, som er et møte Høyesterett har med representanter for norsk presse i januar hvert år, orienterte tidligere denne uken høyesterettsdommer Knut Kallerud om prosessen.

Høyesterett skal behandle tre barnevernssaker i storkammer med elleve dommere fra 4. til 10. februar.

I sakene skal Høyesterett vurdere hvordan dommene mot Norge i EMD skal innvirke på norsk praksis. Sakene gjelder adopsjon, omsorgsovertakelse og fastsettelse av samvær.

Særegen åpenhet

Høyesteretts bruk av storkammer er sjelden og ikke det eneste som viser at landets øverste domstol markerer behandlingen av barnevernssakene som særdeles viktig. Barnevernssaker som behandles i Høyesterett går normalt alltid for lukkede dører, uten offentlighet og presse til stede.
 
Da Høyesterett den 20. desember i fjor besluttet at sakene i februar skal gå for åpne dører, representerte dette også noe spesielt og helt nytt hva gjelder domstolens behandling av barnevernssaker. 
 
Sommeren 2019 gjorde Juristen en undersøkelse som viste at norske domstoler mangler oversikt over hvor mange saker som går bak lukkede dører. Høyesterett uttalte at bruk av lukkede dører for sin del gjelder «saker etter blant annet psykisk helsevernloven, barnevernloven, barneloven eller om fordelingen av formuen mellom tidligere ektefeller eller samboere.
 
Disse sakene skal etter loven føres for lukkede dører uten særskilt avgjørelse fra retten», uttalte Høyesterett. 
 

 

Justitiarius besluttet åpne dører

Denne gangen er det lovens unntak mot lukkede dører, tvisteloven § 36-7 andre ledd, som blant annet gjelder for barnevernsaker, som tas i bruk. Den lyder slik:

«Rettsmøter holdes for lukkede dører. Rettsmøter kan likevel holdes helt eller delvis for åpne dører dersom den private part begjærer det, og retten finner dette ubetenkelig ut fra hensynet til sakens opplysning, til den private part selv og andre.»

Under høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øies ledelse ble partene spurt om muligheten for å føre sakene for åpne dører. I kjennelsen fra Høyesterett, heter det følgende:

«I saksforberedende møte onsdag 27. november 2019 ble muligheten for at ankeforhandlingen i de aktuelle sakene kan holdes for åpne dører, tatt opp med partene. Hensynet til partenes anonymitet ble drøftet, og det ble lagt til grunn at dette hensynet kunne ivaretas ved at navn på partene, barna og kommunene ikke benyttes under forhandlingene, og ved at opplysninger som er av sensitiv karakter eller er egnet til å identifisere partene, ikke leses opp.

Alle de ankende partene har fremsatt begjæring om at saken skal gå for åpne dører, under forutsetning av at deres navn ikke brukes i retten eller på annen måte blir kjent for tilhørerne og mediene, og at opplesning av sensitivt materiale unngås. Det er tatt forbehold om å trekke tilbake begjæringen dersom hensynet til en forsvarlig saksbehandling gjør det nødvendig å lukke dørene under deler av ankeforhandlingen, står det i kjennelsen, som er signert høyestejustitiarius Øie.

I kjennelsen begrunnes domstolens initiativ på følgende måte:

«Det knytter seg for tiden generelt sett stor offentlig interesse til behandlingen av barnevernsaker for norske domstoler. Så langt det er mulig bør det være åpenhet om behandlingen av saker som er henvist til behandling i storkammer i Høyesterett. Slik behandling i forsterket rett er kun aktuelt for saker som anses å være særlig viktige. De hensyn som tilsier åpenhet om ankeforhandlingen, gjør seg her gjeldende med særlig tyngde», skriver Øie.

«Egnet til å vurdere betydningen for norsk praksis»

Høyesteretts ankeutvalg henviste fire saker om barnevern til behandling i Høyesterett, men to av sakene er forent til én.

Justitiarius besluttet at sakene skal behandles av Høyesterett i storkammer med elleve dommere og for åpne dører.

Høyesterett har i et eget informasjonsskriv gitt følgende grunnlag for å slippe inn sakene, og informerer litt om hver sak:

«Sakene er henvist fordi de er egnet til å vurdere betydningen for norsk praksis av den siste tids avgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernssaker om adopsjon, omsorgsovertakelse og fastsettelse av samvær.  

Den første saken som skal behandles i Høyesterett gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om ikke å gi samtykke til ankebehandling i sak om adopsjon hvor foreldene var fratatt omsorgen for barnet.

Det sentrale spørsmålet i denne saken er om det var riktig at saken ikke ble fremmet til behandling i lagmannsretten. Saken vil belyse ulike spørsmål knyttet til adopsjon.

Høyesterett vil blant annet se nærmere på tingrettens og lagmannsrettens behandling av at den forutgående omsorgsovertakelsen ble ansett å være langvarig, og at samværet derfor ble begrenset.

Videre vil betydningen av om det fastsettes besøkskontakt for biologiske foreldre ved adopsjon bli belyst.

Omsorgsovertakelse og samvær

Den andre saken som skal behandles, gjelder anke over lagmannsrettens dom i sak om omsorgsovertakelse og fastsettelse av samvær. Saken gjelder et lite barn, hvor det ble besluttet omsorgsovertakelse kort tid etter fødsel.

Av sakene som skal behandles i storkammer, er dette den eneste som gjelder anke over dom, og hvor Høyesterett har kompetanse til å avgjøre realitetene i saken.

De to forente sakene som deretter skal behandles gjelder også omsorgsovertakelse og samvær.

De ankende partene er mor og far til det samme barnet. Ankene gjelder lagmannsrettens beslutninger om ikke å gi samtykke til ankebehandling, og også her er spørsmålet om det var riktig at sakene ikke ble fremmet til ankebehandling i lagmannsretten.

Det var dissens i lagmannsretten når det gjelder spørsmålet om anken fra mor skulle fremmes. Uenigheten knyttet seg til betydningen av at det ikke forelå en oppdatert sakkyndig rapport.

Behandlingen av saken i storkammer vil blant annet belyse dette spørsmålet.

Ved behandling i storkammer settes Høyesterett med elleve dommere i stedet for fem, som er det vanlige. Behandling i storkammer kan etter loven besluttes i saker av «særlig viktighet».

Sakene er berammet 4. - 7. februar 2020 og vil bli behandlet i sammenheng.

Saken som ble ført for storkammer i EMD var av stor betydning for den behandlingen Høyesterett gjør. 

Dommen i den såkalte Strand Lobben-saken kan leses her 

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.

Ledige stillinger:

LOGO Sivil Klareringsmyndighet
Sivil klareringsmyndighet
Søknadsfrist: 
20.09.2020
LOGO Gulating lagmannsrett
Gulating lagmannsrett
Søknadsfrist: 
21.09.2020
LOGO NVE
NVE, Juridisk seksjon
Søknadsfrist: 
21.09.2020
LOGO UNE
UNE Utlendingsnemnda
Søknadsfrist: 
21.09.2020
LOGO Justervesenet
Justervesenet
Søknadsfrist: 
28.09.2020
LOGO Boligbyggelaget NOBL
Boligbyggelaget NOBL
Søknadsfrist: 
30.09.2020
LOGO Br sund
Søknadsfrist: 
07.10.2020