Meisler ut rettspraksis i barnevernsaker for åpne dører
Høyesterett vil nå meisle ut den rettspraksis som norske domstoler skal følge etter at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) flere ganger har felt Norge for brudd på menneskerettighetene i barnevernssaker.
I pressefrokosten, som er et møte Høyesterett har med representanter for norsk presse i januar hvert år, orienterte tidligere denne uken høyesterettsdommer Knut Kallerud om prosessen.
Høyesterett skal behandle tre barnevernssaker i storkammer med elleve dommere fra 4. til 10. februar.
I sakene skal Høyesterett vurdere hvordan dommene mot Norge i EMD skal innvirke på norsk praksis. Sakene gjelder adopsjon, omsorgsovertakelse og fastsettelse av samvær.
Særegen åpenhet
Justitiarius besluttet åpne dører
Denne gangen er det lovens unntak mot lukkede dører, tvisteloven § 36-7 andre ledd, som blant annet gjelder for barnevernsaker, som tas i bruk. Den lyder slik:
«Rettsmøter holdes for lukkede dører. Rettsmøter kan likevel holdes helt eller delvis for åpne dører dersom den private part begjærer det, og retten finner dette ubetenkelig ut fra hensynet til sakens opplysning, til den private part selv og andre.»
Under høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øies ledelse ble partene spurt om muligheten for å føre sakene for åpne dører. I kjennelsen fra Høyesterett, heter det følgende:
«I saksforberedende møte onsdag 27. november 2019 ble muligheten for at ankeforhandlingen i de aktuelle sakene kan holdes for åpne dører, tatt opp med partene. Hensynet til partenes anonymitet ble drøftet, og det ble lagt til grunn at dette hensynet kunne ivaretas ved at navn på partene, barna og kommunene ikke benyttes under forhandlingene, og ved at opplysninger som er av sensitiv karakter eller er egnet til å identifisere partene, ikke leses opp.
Alle de ankende partene har fremsatt begjæring om at saken skal gå for åpne dører, under forutsetning av at deres navn ikke brukes i retten eller på annen måte blir kjent for tilhørerne og mediene, og at opplesning av sensitivt materiale unngås. Det er tatt forbehold om å trekke tilbake begjæringen dersom hensynet til en forsvarlig saksbehandling gjør det nødvendig å lukke dørene under deler av ankeforhandlingen, står det i kjennelsen, som er signert høyestejustitiarius Øie.
I kjennelsen begrunnes domstolens initiativ på følgende måte:
«Det knytter seg for tiden generelt sett stor offentlig interesse til behandlingen av barnevernsaker for norske domstoler. Så langt det er mulig bør det være åpenhet om behandlingen av saker som er henvist til behandling i storkammer i Høyesterett. Slik behandling i forsterket rett er kun aktuelt for saker som anses å være særlig viktige. De hensyn som tilsier åpenhet om ankeforhandlingen, gjør seg her gjeldende med særlig tyngde», skriver Øie.
«Egnet til å vurdere betydningen for norsk praksis»
Høyesteretts ankeutvalg henviste fire saker om barnevern til behandling i Høyesterett, men to av sakene er forent til én.
Justitiarius besluttet at sakene skal behandles av Høyesterett i storkammer med elleve dommere og for åpne dører.
Høyesterett har i et eget informasjonsskriv gitt følgende grunnlag for å slippe inn sakene, og informerer litt om hver sak:
«Sakene er henvist fordi de er egnet til å vurdere betydningen for norsk praksis av den siste tids avgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernssaker om adopsjon, omsorgsovertakelse og fastsettelse av samvær.
Den første saken som skal behandles i Høyesterett gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om ikke å gi samtykke til ankebehandling i sak om adopsjon hvor foreldene var fratatt omsorgen for barnet.
Det sentrale spørsmålet i denne saken er om det var riktig at saken ikke ble fremmet til behandling i lagmannsretten. Saken vil belyse ulike spørsmål knyttet til adopsjon.
Høyesterett vil blant annet se nærmere på tingrettens og lagmannsrettens behandling av at den forutgående omsorgsovertakelsen ble ansett å være langvarig, og at samværet derfor ble begrenset.
Videre vil betydningen av om det fastsettes besøkskontakt for biologiske foreldre ved adopsjon bli belyst.
Omsorgsovertakelse og samvær
Den andre saken som skal behandles, gjelder anke over lagmannsrettens dom i sak om omsorgsovertakelse og fastsettelse av samvær. Saken gjelder et lite barn, hvor det ble besluttet omsorgsovertakelse kort tid etter fødsel.
Av sakene som skal behandles i storkammer, er dette den eneste som gjelder anke over dom, og hvor Høyesterett har kompetanse til å avgjøre realitetene i saken.
De to forente sakene som deretter skal behandles gjelder også omsorgsovertakelse og samvær.
De ankende partene er mor og far til det samme barnet. Ankene gjelder lagmannsrettens beslutninger om ikke å gi samtykke til ankebehandling, og også her er spørsmålet om det var riktig at sakene ikke ble fremmet til ankebehandling i lagmannsretten.
Det var dissens i lagmannsretten når det gjelder spørsmålet om anken fra mor skulle fremmes. Uenigheten knyttet seg til betydningen av at det ikke forelå en oppdatert sakkyndig rapport.
Behandlingen av saken i storkammer vil blant annet belyse dette spørsmålet.
Ved behandling i storkammer settes Høyesterett med elleve dommere i stedet for fem, som er det vanlige. Behandling i storkammer kan etter loven besluttes i saker av «særlig viktighet».
Sakene er berammet 4. - 7. februar 2020 og vil bli behandlet i sammenheng.
Saken som ble ført for storkammer i EMD var av stor betydning for den behandlingen Høyesterett gjør.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.