Berit Reiss-Andersen, Cecilie Østensen Berglund og Magni Elsheim (Foto: Tore Letvik)
Berit Reiss-Andersen, Cecilie Østensen Berglund og Magni Elsheim (Foto: Tore Letvik)

Ønsker økt bruk av utredere i domstolene

Bok om utredere i domstolene skaper debatt

Tirsdag, 28. januar 2020 - 6:11

Bruk av utredere bidrar til mer effektive domstoler. Utrederenheter bør etableres i samtlige lagmannsretter, og bli vurdert etablert i tingrettene. Felles regler og retningslinjer for bruken av utrederenhetene på de ulike domstolsnivåer bør utarbeides.

Det er en oppsummering av synspunkter som kom frem under et seminar om utredere i norske domstoler, som ble holdt i Juslab i Juristenes Hus torsdag i forrige uke.

Flere representanter fra Høyesterett, lagmannsretter, Dommerforeningen og høyt profilerte advokater møtte opp for å debattere anvendelsen av utredere i domstolene. Seminaret ble arrangert av Advokatforeningen og Den norske dommerforening.

Nylansert bok

Grunnlaget for debatten var boken «Proactive and Powerful – law Clerk and the institutionalization of the Norwegian Supreme Court», som ble presentert av forfatterne Jørn Øyrehagen Sunde, Gunnar Grendstad, Bill R. Shaffer og Eric Waltenburg.

Boken er lansert nå. Før jul hadde Juristen en førpremiere på boklanseringen.

I boken påpeker forfatterne at bruken av utredere har vært en viktig forutsetning for at Høyesterett har kunnet utvikle seg til å bli en prejudikatdomstol.

Uenig

F.v. Jørn Øyrehagen Sunde, Bill R. Shaffer, Eric Waltenburg og Gunnar Grendstad (Foto: Tore Letvik)
F.v. Jørn Øyrehagen Sunde, Bill R. Shaffer, Eric Waltenburg og Gunnar Grendstad (Foto: Tore Letvik)

Høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund sa seg uenig i flere påstander i boka, som hun mener går langt i å hevde at Høyesterett selv har vært en pådriver for å bli en prejudikatdomstol.

– På dette punktet er jeg uenig med konklusjonen i boken. Etablering av Høyesterett som prejudikatdomstol ville skjedd uavhengig av bruk av utredere, og prosessen har vært et resultat av beslutninger tatt av lovgiver, som gjennom prosesslovgivningen har gitt Høyesterett disse oppgavene. Særlig viktig var to-instansreformen, sa Østensen Berglund.

Hun påpekte betydningen av å bruke utredere som hjelp til å forberede saker for dommerne, og at utrederne har vært viktig for å få ned restanser.

– Den andre nærliggende forklaringen til at det blir flere utredere er sakenes økte kompleksitet. Mengden av rettskilder, og mer internasjonalisering gjør sakene mer krevende, sa Østensen Berglund som understreket at bruken av utredere ikke omfatter oppgaver som er dommernes ansvar.

– Advokatene som legger frem rettskildene

Forfatterne mener også å ha funnet at utredernes grundige innsamling av rettskilder gjør at sakene i mindre grad blir opplyst av advokatene i forkant av muntlige forhandlinger. Dette er Østensen Berglund heller ikke enig i.

– Det er først og fremst advokatene som legger frem rettskildene for Høyesterett, sa hun.

Høyesterettsdommeren mener boka også kan forstås som at utrederne er med på å skrive dommen.

– Det har vært eksempler på at utredere har blitt bedt om å bidra i faktadelen, men ikke i den juridiske delen av dommen, og jeg tror kan telle på en hånd de gangene det har skjedd. Det er dommerne som skriver hele dommen og er ansvarlig for hele innholdet i den, og dette er viktig for meg understreke, sa Østensen Berglund.

Hun mener utredere vil kunne tilrettelegge mer for dommere også i andre domstoler.

– Jeg mener man på sikt også bør drøfte bruk av utredere i tingrettene, sa hun.

Må gis plass til advokatene

Advokat Berit Reiss-Andersen sa seg enig med Østensen Berglund i at utviklingen av Høyesterett, i retning av å bli en mer prejudikatdomstol, har vært politisk styrt.

– Det har vært en politisk villet utvikling, som også nok kan ha medvirket til at Carsten Smith i sin tid ble høyesterettsjustitiarius, som dyktig jurist uten å ha sin yrkesbakgrunn fra domstolene.

Hun påpekte betydningen av muntlighet i Høyesterett.

– Det aller viktigste er den muntlige prosedyre. At advokatene kan gå frem foran dommerne, for – i løpet av den korte tiden man har til rådighet - forsøke å argumentere for sin side av saken. Når det gjelder utredere, så støtter jeg bruken av dem så lenge det gis god plass til advokatene, sa Reiss-Andersen.

Tilrettelegger

Høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund (Foto: Tore Letvik)
Høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund (Foto: Tore Letvik)

Både Gulating lagmannsrett og Borgarting lagmannsrett har i dag utredere. Utredningsleder ved Borgarting Gunhild Sletmoen fortalte at utrederne er bevisst på at de ikke skal tråkk inn på dommernes ansvarsområde.

– Vi er hele tiden klare på at vi kun skal ha en tilretteleggerrolle i ankeutvalget. Tre dommere leser alltid saken, men vårt arbeid gjør at dommerne kan komme inn i saken på et høyere nivå, sa Sletmoen.

Førstelagmann i Gulating Magni Elsheim fortalte om Gulatings positive erfaringer med bruken av utredere.

– Vi er fortsatt i en utviklingsfase i bruk av utredere, men det er ingen tvil om at utrederne har kommet for å bli, også i lagmannsrettene, sa hun.

Leder i Dommerforeningen, Wiggo Storhaug Larssen, ga i sitt innlegg uttrykk for at det kunne være grunnlag for regelutforming for bruk av utredere, noe som ga gjenklang hos mange av seminarets deltakere.

Flere ga uttrykk for at når man i tiden som kommer står foran en utvidelse av bruken av utredere, også til de øvrige lagmannsrettene, og kanskje også i tingrettene, så bør det være felles regelverk for de enkelte domstolsnivåer i bruken av utredere.

Glad for debatt

På spørsmål fra Juristen om hvordan han reagerte på mottakelsen av boka, og responsen under seminaret, forteller Jørn Øyrehagen Sunde at han ønsket debatt.

– Det fikk vi, og til dels krasse reaksjoner på våre konklusjoner, og det er bra. Kanskje spesielt konstruktivt var at mange nå ser betydningen av å etablere et regelverk for bruk av utredere, sier Øyrehagen Sunde.

Ledige stillinger:

LOGO Sivil Klareringsmyndighet
Sivil klareringsmyndighet
Søknadsfrist: 
20.09.2020
LOGO Gulating lagmannsrett
Gulating lagmannsrett
Søknadsfrist: 
21.09.2020
LOGO NVE
NVE, Juridisk seksjon
Søknadsfrist: 
21.09.2020
LOGO UNE
UNE Utlendingsnemnda
Søknadsfrist: 
21.09.2020
LOGO Justervesenet
Justervesenet
Søknadsfrist: 
28.09.2020
LOGO Boligbyggelaget NOBL
Boligbyggelaget NOBL
Søknadsfrist: 
30.09.2020
LOGO Br sund
Søknadsfrist: 
07.10.2020