«Bedre forhandler med Harvard-kurset»
Harvard Law School har gjennom mer enn 30 år utviklet metoder for hvordan bli en bedre forhandler, som de lærer bort gjennom teori og trening over fire dager, skriver advokat Nicolay Skarning.
JUS har en unik avtale med lærekrefter fra Harvard, som gjør at alle jurister kan får tilgang til disse metodene. Målet er å gjøre forhandlingene mest mulig effektive og nyttige for de involverte parter.
Årets klasse, som stort sett besto av jurister, fikk prøve seg på mange vanskelige forhandlinger, og lærte mye.
De syv elementer
Den prisbelønte professor Robert C Bordone går sammen med kollega Tobias Berkman gjennom den systematiske forberedelsen til forhandlingene gjennom 7 stoppunkter: hvem er partene, hva er våre og deres alternativer, hva er våre og deres interesser, mulige løsninger på forskjellige temaer, hvilke objektive kriterier kan benyttes i forhandlingene, hva vil vi spørre om og hva vil vi sende av kommunikasjon, hvordan er relasjonen mellom partene og hva bør fastsettes av prosedyre før vi går løs på temaene for forhandlingene.
Dette er ikke nye punkter for erfarne forhandlere, men treningen gikk ut på å få dette inn under huden og virkelig bruke det systematisk og mest mulig effektivt.
Forhandlingene
Deretter skulle vi prøve oss i forhandlinger fra forskjellige sider av samfunnslivet: I en oppgave var vi agent for en fotballspiller, og skulle forhandle ham inn på et fotballag igjen. I en annen forhandling skulle vi representere partene i en aksjonæravtale i et software-selskap, der eierne hadde kommet i konflikt med hverandre.
Til slutt gikk vi inn i flerparts-forhandlinger om opprettelse av en ny havn, der noen ville ha havnen, mens andre ville motarbeide den. Deltagerne i forhandlingene ble testet i hva de lykkes med og hva de ikke fikk til, og det ble gitt oppgaver som skulle forberedes til hver forhandlingsdag. Hardt og lærerikt!
I tilknytning til forhandlingene ble detakerne også testet på svake og sterke sider, hvor formålet var å bli kjent med disse for å ha oppmerksomhet på begge deler i forhandlingene.
Læreformen var å kombinere teori, praktisk trening og tilbakemelding i bolker gjennom hele dagen fra 9-17, samt lekser til neste dag.
Det sosiale
Lærerne fra Harvard deltok i tillegg sammen med deltagerne på middager på kveldene, hvor det var mulig å diskutere dagens forhandlinger i mer uformelle former. Harvard Campus, USAs eldste universitet fra 1636, og byen Cambridge utenfor Boston ga dessuten en inspirerende ramme for det hele.
Samtidig ble deltagerne gjennom forhandlingene veldig godt kjent med hverandre, og utvekslet mye erfaring fra blant annet Forsvaret, Statsbygg, Utenriksdepartementet, Yrkestrafikkforbundet, Kvale og en rekke andre private selskaper og foreninger. Her var det mye kunnskap og erfaring som ble brakt til bordet til gjensidig læring, og det ble lagt opp til at vi skulle gi kommentarer til hverandres forhandlingsteknikker - i vennlige former.
Det ble lagt stor vekt på å skape et tillitsfullt «rom» hvor vi kunne prøve og feile, og praten fløt fritt også i pauser og under måltidene.
En uke i vekst
Lærerne var veldig inspirerende og deltagerne engasjerte, så uken på Harvard ble et lærerikt minne for livet. Men viktigere var nok følelsen som mange uttrykte den siste kvelden: “Dette kurset burde vi gått på for lenge siden,” med tanke på at dette var teknikker som alle forhandlere har glede av.
Flere av teknikkene var naturligvis kjent fra før, men her var det systematisert på en logisk måte. Partene oppfordres til å følge en bestemt struktur for at avtalen skal bli best mulig. Det å tenke gjennom partenes felles interesser i å komme frem til en avtale på en effektiv måte, fremfor et mål om at bare en side skal vinne, var greit å diskutere å få en erkjennelse av.
På vegne av Harvard-klassen 2019 kan jeg trygt si: “Løp og meld deg på til neste års klasse for 2020.”
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.