Ny IA-avtale gjelder hele det norske arbeidsliv
Formålet med avtalen er å forebygge sykefravær og frafall, og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen.
Det er inngått ny IA-avtale for perioden 1. januar 2019 til 31. desember 2022.
De viktigste strukturelle endringene i den nye avtalen er at ordningen med IA-virksomheter er opphørt og at NAV Arbeidslivssentre (ALS) skal rette seg mot hele arbeidslivet. Alle virksomheter er nå en del av IA-samarbeidet.
Avtalen er inngått mellom hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, sammen med staten som arbeidsgiver.
Hovedarbeidet med oppfyllelse avtalen skal skje på virksomhetsnivå og både ledelse, tillitsvalgte og verneombud er viktige aktører i avtalen. Et godt partssamarbeid er en forutsetning for å lykkes med IA-arbeidet.
Nye mål for samarbeidet
IA-avtalen skal bidra til et arbeidsliv med plass til alle. Formålet med avtalen er å forebygge sykefravær og frafall, og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen.
Det er enighet om to nye nasjonale mål i avtalen:
Sykefraværet skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018. Sektorer, bransjer og virksomheter, som har lavt sykefravær, vil kunne ha som mål å opprettholde det lave sykefraværet, samt fokusere innsatsen på forebyggende arbeidsmiljøarbeid og på å redusere frafall fra arbeidslivet.
Frafallet fra arbeidslivet skal reduseres. Med frafall menes personer i yrkesaktiv alder som ikke kommer tilbake til arbeid etter fravær. Dette kan f.eks. gjelde langtidssykemeldte som går over på arbeidsavklaringspenger og deretter til uføretrygd, samt personer som går tidlig av med pensjon.
Partene i avtalen er enige om å rette innsatsen mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall, og på denne måten bidra til å nå de nasjonale målene i avtalen.
Innsatsområder i IA-avtalen
Partene har blitt enige om innsatsområder for å støtte målene for IA-avtalen. Disse er:
Forebyggende arbeidsmiljøarbeid. IA-avtalen skal styrke partssamarbeidet om forebyggende arbeidsmiljøarbeid lokalt og bidra til at virksomhetene får tilgang til god kunnskapsbasert støtte i arbeidet.
Innsats mot lange og/eller hyppig gjentagende sykefravær. Ettersom langtidssykefraværet utgjør den største delen av sykefraværet i Norge og øker risikoen for varig frafall fra arbeidslivet, vil partene i avtalen rette innsatsen mot de lange og/eller hyppige gjentagende sykefraværene. Innsatsen skal være kunnskapsbasert.
Sykelønnsordningen og muligheten til utvidet egenmelding ved sykdom
Sykelønnsordningen beholdes som før i avtaleperioden. Av avtalen fremkommer det imidlertid at partene kan diskutere problemstillinger knyttet til sykelønn. Som støtte til legers sykemeldingsarbeid skal det utarbeides en ny kursmodul om sykemeldingsarbeid.
Folketrygdloven innehar en minimumsbestemmelse om bruk av egenmelding. I henhold til loven kan egenmelding benyttes for opptil tre sammenhengende kalenderdager om gangen. Egenmelding kan benyttes ved fravær i maks fire egenmeldingsperioder i løpet av 12 måneder.
I den tidligere IA-avtalen, som kun gjaldt ansatte i IA-virksomheter, var det regulert en automatisk utvidet rett til å bruke egenmelding i opptil åtte kalenderdager. Den enkelte kunne benytte egenmelding 24 kalenderdager i løpet av en 12-måneders periode. Det var ingen begrensing i antall ganger retten til egenmelding kunne benyttes.
Etter den nye IA-avtalen er det opp til hver enkelt virksomhet å bestemme om de ønsker å følge folketrygdlovens minimumsbestemmelse om bruk av egenmelding eller avtale en utvidet rett til egenmelding. Organisasjonene oppfordrer imidlertid tidligere IA-virksomheter til å videreføre ordningen med utvidet rett til egenmelding. Organisasjonene oppfordrer også virksomheter som ikke tidligere har hatt utvidet rett til egenmelding til å vurdere ordningen.
Partene foreslår i ny IA-avtale muligheten til å lovfeste retten til utvidet egenmelding i folketrygdloven. Videre foreslår de at det innføres en plikt for arbeidsgiver til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte.
Virkemidler for hele arbeidslivet
Flere virkemidler og tiltak i den nye avtalen skal bidra til bedre måloppnåelse. Virkemidlene fremkommer i IA-avtalen. Blant disse er:
Ny arbeidsmiljøsatsning, hvor det vil utvikles en nettportal på Arbeidstilsynets nettsider. Portalen vil være et supplement til tjenestene som leveres av NAV Arbeidslivssenter.
Opplæring i arbeidsmiljøarbeid for ledere, tillitsvalgte og verneombud lokalt i virksomheten.
En koordinert arbeidslivstjeneste, hvor virksomhetene kan få støtte gjennom NAV Arbeidslivssenter. Det skal utvikles nettbaserte digitale tjenester som gir virksomheter et samlet tjenestetilbud og samhandlingsflate. Videre skal det opprettes et tilskudd til ekspertbistand i enkeltsaker med lange og/eller hyppig gjentagende sykefravær.
Bedre data- og statistikkgrunnlag på bransje- og yrkesnivå innenfor IA-avtalens fokusområder, herunder sykefravær og egenmeldingsbruk, frafall, arbeidsmiljø mv.
Bransjeprogrammer. De nye virkemidlene skal i større grad rettes mot de bransjer/sektorer som har størst utfordringer med sykefravær/frafall, og dermed har et særlig potensial for å redusere sykefravær/frafall. Det gjøres gjennom såkalte bransje-/sektorprogrammer.
Veien videre i virksomhetene
I tiden fremover er det viktig at virksomhetene setter seg inn i den nye IA-avtalen, samt klargjør egenmeldingsrutinene etter ny IA-avtale. Ansatte, tillitsvalgte og verneombud bør gjøre seg kjent med innholdet i IA-avtalen og følge opp dersom arbeidsgiver ikke følger den nye avtalen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.