Sjefsjurist bak milliardkontrakter
Norge står foran en massiv fornying av militært utstyr. 13 milliarder kroner skal investeres hvert år, i tillegg til kampflyprosjektet. Midt i prosessen står jurist og direktør for juridisk enhet i Forsvarsmateriell, Johan Woo Kvandal.
Han så ikke den komme da han studerte jus på juridisk fakultet i Tromsø; At Forsvaret skulle bli en attraktiv arbeidsplass for ham som jurist. Som leder av den nyopprettede sentrale juridiske enheten i Forsvarsmateriell har Kvandal nå som mål å bygge opp ett av landets sterkeste juridiske miljøer innenfor de mest sentrale relevante områdene.
– For meg er dette en unik anledning, og sikkert den eneste gangen i livet jeg får bli med på å bygge opp en avdeling. Vi prøver å rekruttere både internt og eksternt og jeg ønsker både unge, dyktige og «nysgjerrige» jurister, og eldre og mer erfarne. Ved å jobbe sammen i team skal de ansatte utvikle hverandre og støtte opp om hverandre. Sammensetningen og arbeidsformen vil gi enheten både pågangsmot, soliditet og trygghet i de vurderinger vi gjør under inngåelse av kontrakter om innkjøp av militært utstyr, sier Kvandal som ikke legger skjul på at Forsvaret ikke kan tilby lønn på høyde med advokater i det private næringsliv.
– Selv om juristene hos oss ikke vil være lønnsledende regner vi med å være attraktive på andre måter da vi kan tilby en arbeidsplass med et interessant innhold, utfordringer, et godt fellesskap og et sted hvor ansatte kan trives, sier Kvandal.
Den sentrale juridiske enheten vil være organisert som et advokatkontor.
– Noe som også innebærer en unik mulighet for jurister i Forsvaret som ikke har advokatbevilling fra før. Hvis vi rekrutterer internt i Forsvaret vil de som kommer til juridisk enhet kunne få advokatbevilling ved å starte hos oss som advokatfullmektiger, sier direktøren som har juridiske fagansvaret for Forsvarsmateriells 500 løpende kontrakter.
Blant annet står utskifting av de norske ubåtene av «Ula-klassen» for døren.
– Vi skal snart starte anskaffelsen av nye ubåter, noe som vil være den neste største investeringen i forsvarssektoren gjennom tidene, sier Kvandal.Norge kjøper fire ubåter fra den tyske produsenten ThyssenKrupp Marine Systems (TKMS). Planen er å ta i bruk de nye ubåtene i 2025-2028.
Forsvarsmateriell er en relativt ny etat i forsvarssektoren og ble opprettet 1. januar 2016. Hvor mange jurister som skal ansettes i juridisk enhet med Kvandal som direktør, er foreløpig ikke offentlig tilgjengelig. Kvandal kan imidlertid fortelle at Forsvarsmateriell har mange jurister ansatt, foruten de som skal ansettes i juridisk enhet. Forsvarsmateriell er fordelt på fem såkalte fagkapasiteter, Marine, land, IKT, Felleskapasiteter og luftkapasiteter. De har fagansvar for å anskaffe det materiellet som inngår i deres fagfelt.
– Totalt jobber om lag 40 jurister i de fem kapasitetene, sier Kvandal.
Hans avdeling vil imidlertid ha et overordnet juridisk ansvar vedvurdering og inngåelse av store militærkontrakter både nasjonalt og internasjonalt.
– Juristene jobber sammen med fagpersoner fra alle felt. Juristenes kjerneområde er å vurdere risiko, noe som kan være krevende da det alltid vil være en viss risiko i forhold til inngåelse av kontrakter som kan omfatte mange millioner og kanskje milliardbeløp. En god jurist klarer å akseptere risiko på de rette områdene, sier Kvandal.
Som direktør for juridisk enhet i Forsvarsmateriell i en alder av 36 år er det ikke å overdrive å si at Kvandal har gjort lynkarriere. Han vokste opp i Mo i Rana, og flyttet til Tromsø hvor han studerte jus. Etter ferdige studier begynte han som advokatfullmektig i advokatfirmaet Thommessen i Oslo. Han har også vært dommerfullmektig og kom til den nylig opprettede sentrale juridiske enheten fra en stilling som konsernadvokat og avdelingsleder i anskaffelsesenheten i Statnett.
– Kravet til effektivisering i offentlig sektor treffer også Forsvarsmateriell og det er høye forventninger til at vi klarer å gjøre anskaffelser både raskere og billigere, sier Kvandal som ønsker å bygge et av landets sterkeste juridiske miljø innenfor relevante områder og sette nye og høye standarder innen juridiske områder.
– Flinke jurister og fleksible kontrakter med både norsk og internasjonal industri blir viktig for å møte forventningene om å anskaffe mer materiell raskere og billigere. Jurister er gode til å forholde seg til risiko, og kan peke på og kanskje akseptere kontraktsforhold som ellers driver kostnadene unødvendig opp, både på kort og lang sikt, sier Kvandal.
Forsvarsmateriells ble opprettet 1. januar 2016 og har ansvar for å bidra til styrket kampkraft ved å modernisere og utruste Forsvaret med relevant materiell, levert til rett tid. Det årlige budsjettet på 13 milliarder er fordelt på om lag 200 prosjekter, og Forsvarsmateriell råder dermed over en tredjedel av forsvarsbudsjettet i Norge.Innkjøpene av nye kampfly og kampvogner er blant de største investeringene. I inneværende år starter anskaffelsene av nye maritime patruljefly, kystvaktfartøy, ubåter, alle anskaffelsene er i milliardklassen. Også kampluftvern er blant investeringene.
– Anskaffelsene anses som krevende og forståelse for teknologi og merkantile prosesser er avgjørende for å lykkes med gjennomføringen, sier Kvandal.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.