Setter fokus på ansettelsesprosesser i staten
– Det bør føres bedre kontroll med disse prosessene, mener jurist Nasim Karim.
– Statlige ansettelsesprosesser er strengt regulert for å sikre kvalifikasjonsprinsippet, men feil begås. Det bør føres bedre kontroll med disse prosessene for å unngå at personer som arbeidsgiver av ulike årsaker «vil» ansette får jobben på bekostning av andre søkeres kvalifikasjoner og egnethet, sier jurist, samfunnsdebattant og forfatter, Nasim Karim.
I 1996 skrev hun boka «Izzat- for ærens skyld», om tvangsekteskap, fikk likestillingsprisen for sitt engasjement, og har siden skrevet flere avhandlinger som har høstet offentlig oppmerksomhet, blant annet om ære og partnerdrap. Da Karim i november i fjor søkte på en utlyst stilling som seniorrådgiver i Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), opplevde hun å bli avvist på et grunnlag hun mener verken hun eller andre jobbsøkere skal måtte akseptere.
– Jeg fikk høre at jeg ble ansett som overkvalifisert og at jeg derfor ikke var blitt innkalt til intervju. Jeg argumenterte mot dette og ble likevel innkalt til intervju, men fikk da vite at ansettelsesprosessen allerede var i avslutningsfasen, sier Karim til Juristkontakt.
Direktoratet ville opprinnelig innkalle syv av de i alt 160 søkerne til intervju. Karim ble til slutt innkalt som nummer åtte.
– Jeg ble da innkalt til intervju på et tidspunkt hvor jeg reelt sett ikke fikk anledning til å konkurrere med de andre på like vilkår. Dersom ansettelsesprosessen var fulgt og jeg ikke hadde fått jobben, så ville alt ha vært greit. Det er fremgangsmåten i dette tilfellet som var alt annet enn greit, sier hun.
Karim peker på at ansettelse i Staten er en sterkt regelstyrt prosess som skal sikre at fellesskapet har tillit til statlige ansettelser.
– Nettopp derfor er det utarbeidet retningslinjer, for å øke bevisstheten under slike prosesser. Tilliten til statlige ansettelsesmyndigheter og kravet til at offentlig ansatte skal opptre nøytralt, ivareta likebehandling og rettferdighet er sentrale hensyn bak den reguleringen som eksisterer. Dette er noe jeg ikke kan anse fulgt i den aktuelle ansettelsesprosedyren og under håndtering av meg som søker til stillingen som seniorrådgiver til kompetanseteamet mot tvangsekteskap, sier Karim som gjennom sitt engasjement mot tvangsekteskap og for likestilling har vært bidragsyter i tilknytning til utarbeidelsene av både den nasjonale handlingsplanen mot tvangsekteskap som Erna Solberg foreslo i 1996/97, og ekteskapsloven.
Etter å ha vært til intervju kom avslaget.
– Jeg mottok en e-mail om at jeg ikke nådde frem i ansettelsesprosessen. Avslaget var begrunnet med at jeg med min egen erfaring fra endringsarbeid på feltet, relevant utdanning og god fenomenforståelse, ikke lykkes i å være konkret nok i å beskrive hvordan jeg kan bruke mine erfaringer og min kompetanse i stillingen. Statens personalhåndbok skal være retningsgivende for at slike prosesser etterleves og at borgerne har tillit til at de statlige prosessene håndheves. Noe jeg ikke kan se ble fulgt under denne prosessen, sier Karim som nå klager saken inn for Sivilombudsmannen.
– Jeg gjør dette av hensyn til betydningen av å ha ansettelsesprosesser som sikrer at søkere får likebehandling, at regelverket blir fulgt, og at søkerne får konkurrere på like vilkår, sier Karim.
Hun har vokst opp i Drammen, med pakistanske foreldre. Boken hun skrev i 1996 fikk stor oppmerksomhet og handler om 17 år gamle Noreen, som er pakistansk og norsk, og som vokser opp i kryssilden mellom to kulturer. Hun blir ført inn i et tvangsekteskap med vold, rømmer og setter familiens ære på spill.
– Utdrag av boka har blitt pensum i norsk på videregående skoler, og pensum på lærerhøgskolen i norsk, og i Bufdir sin veiledning om tvangsekteskap vises det på første side til min bok, for å definere hva tvangsekteskap er, sier Karim som til daglig jobber som jurist hos NAV, og på fritiden holder foredrag for å påvirke holdninger til tvangsekteskap, har utgitt fagboken «Litterature and Honour», forelest ved UiO og er aktiv deltaker i forskningsgruppen «After Honour»
Juristkontakt har latt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) lese gjennom intervjuet med Karim og Jan Kato Fremstad, avdelingsdirektør HR, har følgende kommentar til saken:
– Vi er opptatt av at våre rekrutteringsprosesser skal være profesjonelle og tillitvekkende, og i tråd med gjeldende lovverk. Vi synes det er leit at denne saken har kommet hit den er i dag, samtidig kjenner vi oss ikke nødvendigvis igjen i hele bildet som tegnes her. Utover dette ønsker vi ikke kommenter denne konkrete saken ytterligere, før Sivilombudsmannen eventuelt har gjort sin vurdering, sier Fremstad.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.