Samlet juristmiljø mot seksuell trakassering
Juristforbundet, Advokatforeningen og juridisk fakultet ved UiO går nå samlet ut for å si at seksuell trakassering er uakseptabelt. De vil blant annet samarbeide om noen retningslinjer for trainéeordningen og arrangementer der studentforeninger og samarbeidspartnere møtes.
I november varslet Juristforbundet en kartlegging av seksuell trakassering i kjølvannet av #metoo-kampanjen.
– Vi tar det vi hører om på største alvor og skal kartlegge dette nærmere. Derfor går vi på nyåret ut med en medlemsundersøkelse om seksuell trakassering, sa Juristforbundets president Curt A. Lier til Juristkontakt i den forbindelse.
Nå går både Juristforbundet, Advokatforeningen og juridisk fakultet ved UiO sammen for å øke oppmerksomheten om problemstillingen. Seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet er ikke akseptabelt i juristmiljøet er budskapet fra Juristforbundets Curt A. Lier, Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith og dekan Dag Michalsen ved Det juridiske fakultet ved UiO. På den måten vil de signalisere at dette gjelder alle deler av juristmiljøet – både på arbeidsplassen og under studiet.
– Vi må erkjenne at man ikke har hatt nok fokus på temaet tidligere, men nå har vi det. Uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering bør blir et tema det snakkes om på arbeidsplassen. Studenter og unge nyutdannede som går inn i juristbransjen skal føle seg trygge og uønsket adferd må få konsekvenser for de som står for den, sier de tre representantene for Advokatforeningen, Juristforbundet og fakultetet.
Ved juridisk fakultet har seksuell trakassering allerede vært et tema en stund. I november i fjor mottok fakultetet en rapport som i utgangspunktet skulle ta for seg kjønnsbalanse ved fakultetet. I rapporten, som var bestilt av fakultetet selv, kom det frem at det hadde vært tilfeller av seksuell trakassering. Rapporten er ennå ikke publisert, fordi den ifølge fakultetet og forskningsetisk utvalg bryter med forskningsetiske regler om anonymitet.
Dekan Dag Michalsen sier til Juristkontakt at rapporten kommer til å offentliggjøres etter at de etiske reglene er ivaretatt - og at det antakelig vil skje før jul.
– Rapporten er bakgrunnen for at dette er aktualisert hos oss på fakultetet. Det som fremkommer viser at vi har noe å ta fatt i. Jeg sendte mail til de ansatte og studentene og beklaget det som fremkommer i rapporten – og vi ser at det kommer saker fram i lyset når dette snakkes om. Får man til en kulturendring faller stumheten rundt dette, sier Michalsen.
– Det er to ting som er svært viktig: For det første må vi skape en kultur for å si ifra. Og for det andre må vi agere med en gang man hører om noe. Vi implementerer tiltak nå, i tillegg til de eksisterende tiltakene vi har. Dette er ikke en helt ny problemstilling og UiO har et godt regelverk, sier Michalsen.
Han forteller at det har blitt behandlet fire slike saker det siste året.
– Men selv om man har et godt regelverk, tror jeg mange ikke vil si ifra. Det er derfor det er viktig å skape en kultur for å gjøre det. Det gjelder for både studentene og de ansatte på fakultetet, sier Michalsen.
– Det er viktig at de unge kan føle seg trygge. Fokus på dette vil også virke forebyggende, sier generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen.
De tre er blitt enige om å samarbeide om noen felles tiltak – i første omgang gjelder det for studenter i praksisplasser (trainéeordningen) og for situasjoner der studentforeninger og samarbeidspartnere møtes.Man skal se på muligheten for å få utarbeidet felles retningslinjer, mål og målsetting for trainéeordningen. Dessuten hvordan den evalueres i etterkant.
– Vi har et mål om å samarbeide med universitetet om å lage enda bedre retningslinjer. Advokatforeningen har retningslinjer i dag, men de bør utvides til å omfatte også problemstillingen vi diskuterer her, sier Smith
Når det gjelder de situasjonene der studentforeninger og samarbeidspartnere møtes og samhandler, skal man se på mulige fellestiltak og involvere alle fakultetene og studentforeningene. Dessuten oppfordres firmaene og virksomhetene til å lage kjøreregler.Fra Advokatforeningens side vil man også gå inn for å gjøre seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet til tema på arbeidsrettskurs og kurs i compliance.
Juristforbundets advokatkontor – som bistår medlemmer av Juristforbundet – opplyser til Juristkontakt at de behandler saker som går på seksuell trakassering fra tid til annen, men at det ikke dreier seg om et stort antall. Curt A. Lier sier dette ikke forteller om den reelle situasjonen og at det er mørketall. Mange orker ikke å si ifra eller kontakte sin fagorganisasjon om dette, sier presidenten i Juristforbundet.
– Det er all grunn til å ta dette temaet på alvor. I Juristforbundet er vi allerede blitt kontaktet av personer med historier å fortelle etter at vi gikk ut og varslet om en kartlegging blant egne medlemmer. Det er nok mange som har rutiner for å følge opp slike saker, men de som har blitt utsatt for dette sier ikke ifra. Jeg har tro på at det kan bli bedre når man får et fokus på at det er uakseptabelt. Derfor setter vi i gang denne undersøkelsen – for å få mer fram i lyset og for å kunne sette inn tiltak, sier Lier.
Undersøkelsen skal gjennomføres i samarbeid med Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), forteller han. Juristforbundet skal også kartlegge situasjonen blant egne tillitsvalgte og i eget sekretariat.
Merete Smith sier hun hilser metoo-kampanjen velkommen.
– Jeg har tenkt på dette tidligere også, og jeg har snakket om det i ulike fora. Men man kunne vært tydeligere på å si ifra. Det er en lærdom å ta med seg. De gangene jeg tidligere har tatt opp disse problemstillingene har svaret gjerne vært at ”her er ikke dette noe problem”. Det vi har sett i løpet av høsten viser at vår bransje ikke er forskånet, sier hun.
Curt A. Lier nikker gjenkjennende.
– Det helt klart at man må være tydeligere enn vi har vært. Det fokuset vi har nå hjelper oss til å forstå og se ting bedre. For eksempel hvordan maktstrukturer på en arbeidsplass kan legge til rette for seksuell trakassering og at man da må være på vakt. Jeg har ikke forstått det fullt ut tidligere. I alle miljøer der maktforskjellene er store kan det ligge til rette for at noen utnytter det.
– Vi må nok også tenke litt på festkulturen, spesielt arrangementer med folk i ulike aldre og mye alkohol. Det holder ikke å si at ”det er en annen arena”. Vi må ha en bevissthet der, sier Dag Michalsen. Alle meldinger om uønsket seksuell atferd blir fulgt opp og det blir reagert når det er grunnlag for det, sier han.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.