Særdomstolsutvalget er i gang
Regjeringen oppnevnte 7.mai i år et utvalg for å utrede særdomstoler, benevnt som Særdomstolsutvalget.
Regjeringen realiserte med dette sittløfte fra regjeringens politiske plattform ( Sundvolden- erklæringen),fremlagt etter stortingsvalget høsten 2013, om å utrede særdomstolerfor saker knyttet til barn og unge.
Startskuddet for utredningsarbeidetmarkerte også slutten på flere års debatt om det var behov for enslik utredning. Særlig aktiv motstand har et vært fra Domstolsadministrasjonenog en rekke dommere.
Temaet særdomstol på det barne -og familierettsligefeltet har en lang historie i Norge; i hvert fall tilbake til opprettelsenav vergerådene. De kom som en del av reformer på strafferettensområde tidlig på 1900 tallet (Vergerådsloven vedtatt 1896), og behandletsaker vedrørende kriminelle barn, barn som fikk mangelfull omsorgi hjemmet og barn med slike atferdsvansker at både hjem og skolesto «magtesløse» overfor dem. Loven om behandling av forsømte barnble kjent som vergerådsloven fordi vergerådene var det mest konkreteog synlige resultatet av loven. I praksis innebar loven et offentligansvar for barnevernet , den gang det første i sitt slag i verden.
Som daværende leder i Justiskomiteen,stortingsrepresentant Quam (V) uttalte under den avsluttende debattenom forslaget til ny vergerådslov :
«Hvis dette bliver lov bliver den detMønster man kommer til at gaa efter i andre land, og det kunde velikke skade, om det en gang i Verdenshistorien hendte, at også vortLand kunde komme til at gaa i Spidsen».
Alternativet til å opprette vergerådvar å la de ordinære domstoler behandle spørsmålet om tiltak, eventuelttvangsvedtak, overfor de aktuelle barn og familier. Men tilhengerneav et nytt organ, som argumenterte for særlig «saglig Kundskap» påfeltet vant frem. Vergerådet ble i praksis en særdomstol på sittfelt.
Diskusjonen ble gjenopplivet i forkantav etableringen av dagens fylkesnemnder. I sosiallovutvalgets innstilling(NOU 1985:18 Lov om sosiale tjenester) argumenterte mindretalletigjen for at tvangssakene i barnevernet måtte behandles av domstolene.Resultatet ble imidlertid et nytt organ, til erstatning for de utdaterte kommunalebarnevernsnemndene: Fylkesnemndene, et såkalt «domstolslignende forvaltningsorgan».
Debatten ble så atter reist gjennomRaundalen utvalgets utredning «Bedre beskyttelse av barns utvikling»( NOU 2012:5). Utvalget foreslo at det burde «utredes om en formfor «family court» kan erstatte dagens fylkesnemndsordning».
Forslaget ble dessverre liggende i skuffenetil tidligere barneminister Inga Marte Thorkildsen i ett og et halvtår inntil det ble valgt ny regjering høsten 2013, som nå har iverksattforslaget.
Det nye utvalget har fått et brederemandat enn bare det barne- og familierettslige feltet. Det skalogså vurderes om de oppgaver som i dag ligger i Utlendingsnemnda skaloverføres til en forvaltningsdomstol, samt utrede en eventuell hurtigdomstol innenforenkelte sakstyper i straffesakskjeden.
Men den faglige hovedinteressen knytterseg nok til om utvalget vil konkludere med å foreslå en ny typefamiliedomstol. I mandatet har utvalget her fått flere uttalte problemstillingerog alternativer som det skal tas stilling til. Hovedproblemstillingener formulert i spørsmålet: Bør foreldretvister og barnevernssakerbehandles av samme avgjørelsesorgan? Dette går rett til kjernenav debatten om dagens tosporede system, hvor fylkesnemnda behandlersaker etter barnevernloven og tingrettene saker etter barneloven.Mange har uttalt at dette skaper kunstige skiller som er både materieltog prosessøkonomisk lite heldig.
Utvalget har her fått følgende alternativersom alle skal vurderes:
Avslutningsvis er det tankevekkendeå registrere hvordan de to statsrådene som har det faglige ansvaret,barneministeren og justisministeren, formulere sine forventningertil utvalgsarbeidet. De uttaler at det er «behov for å utrede omnye særdomstoler kan bidra til å:
I denne sammenheng er det også tilfredsstillendeå registrere at ovennevnte formål er til forveksling lik den begrunnelsestyret i Juristforbundet Stat formulerte i sitt notat sommeren 2013for å sette i gang utredningsarbeidet.
Uansett innholdet i utvalgets konklusjonerog det senere politiske utfallet av arbeidet, må det antas at utredningenvil bli et viktig både rettshistorisk og rettspolitisk bidrag. Deter i så måte et privilegium å få anledning til å delta i dette arbeidet.
Utvalget, som ledes av professor HansPetter Graver, skal avgi sin innstilling innen utgangen av januar2017. Det er bare tiden og veien.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.