Oppsummerer lokale lønnsforhandlinger
– Vi er fornøyde, men det er rom for forbedringer, sier fagsjef Rikke C. Ringsrød i Juristforbundet.
Etter det statlige hovedtariffoppgjøret i fjor vår ble det
– Juristforbundets tillitsvalgte har fått større påvirkningsmulighet, men også et større ansvar for våre medlemmers lønnsutvikling, sier Rikke C. Ringsrød, fagsjef for lønns- og arbeidsvilkår i Juristforbundet.
Nå er resultatet av ny avtale og ny lokal forhandlingsmodell evaluert. Juristforbundet har i samarbeid med de øvrige Akademikerforeningene gjennomført en undersøkelse blant sine tillitsvalgte i statlig tariffområde. Undersøkelsen viser blant annet at:
- Det har vært et tett samarbeid mellom Akademikerforeningene både i forberedelsene til forhandlingene og underveis i forhandlingsløpet. Samarbeidet har vært viktig, ikke minst for å få oversikt over medlemmer og lønnsmasse.
- En del rapporterer at det var utfordrende å få oversikt over hvilke medlemmer det skulle forhandles på vegne av. Det skyldtes blant annet at foreningenes medlemslister ikke alltid var oppdaterte, listene fra arbeidsgiver var heller ikke alltid riktige, og noen medlemmer hadde dobbelt medlemskap. Avklaringer knyttet til inn- og utmeldingstidspunkt var også årsak til usikkerhet.
- Lønnsjusteringene ble gitt i form av kronetillegg, lønnstrinn og prosentvise tillegg. Om lag like mange svarer at det har vært benyttet kroner som lønnstrinn, noen færre på prosentvise tillegg. Det ser dessuten ut til at fjerning av toppene på lønnsspenn og rammer har hatt betydning i denne forhandlingsrunden. Rundt 13 % svarer at dette har gitt bedre muligheter og større fleksibilitet for lønnsopprykk.
- Det er innrapportert svært få brudd i høstens forhandlinger. Enkelte virksomheter har hatt brudd på delegert nivå, men har kommet til enighet på sentralt forhandlingsnivå.
- De tillitsvalgte er i stor grad fornøyd med høstens forhandlingsprosess. Mange gir uttrykk for at det er positivt at det kun er arbeidsgiver og Akademikerparter rundt forhandlingsbordet.
Rikke C. Ringsrød forteller at svært mange av Juristforbundets tillitsvalgte har deltatt på kurs og opplæring i ny hovedtariffavtale og lokale lønnsforhandlinger, både i regi av Juristforbundet og Akademikerne.
– Den formidable interessen har gjort at kjennskapen til den nye hovedtariffavtalen og forhandlingskompetanse for mange av våre tillitsvalgte var oppdatert, og ga et godt utgangspunkt før forhandlingene.
– Det gir også større handlefrihet og fleksibilitet at Akademikerne har egen pott som kun skal fordeles på egne medlemmer og som ikke må deles med medlemmer i LO, YS og Unio.
De tillitsvalgte har i de fleste tilfeller fått godskrevet all tid som er brukt i forbindelse med forhandlingene som arbeidstid.
– Til tross for mange positive erfaringer, er det selvsagt rom for forbedringer. Avklaringer knyttet til medlemsregistrering og utregning av lønnsmasse har vært krevende. Det har vært krevende å forholde seg til to lønnstabeller hvor lønnstrinnene har ulik verdi og man har måttet jobbe med å passe på at egne medlemmer ikke kommer dårligere ut enn medlemmer av de andre organisasjonene, samt de uorganiserte. Lokalt er det også viktig å få på plass en mer enhetlig og omforent lønnspolitikk. Dialogen med arbeidsgiver i forkant av forhandlingene kan bli bedre og det er viktig at man opererer som likeverdige parter i forhandlingene, sier hun.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.