Nyetablert akademikersamarbeid i politiet
Politiakademikerne samler alle akademikerne i politiet – noe som gir økt innflytelse.
15. september ble det etablert et nytt samarbeid mellom alle Akademikerforeninger i politiet - under navnet Politiakademikerne. Styret består av Sverre Bromander og Are Frykholm fra Politijuristene (Juristforbundet) og Astrid Furuseth fra Samfunnsviterne i politiet.
– Samarbeidet vil primært omfatte forhold som angår medbestemmelse i kraft av Hovedavtalen i staten og være avgrenset mot lønnspolitiske spørsmål på bakgrunn av Hovedtariffavtalen, som Politijuristene fremdeles vil håndtere for seg selv i likhet med de øvrige foreningene under Akademikerne. Årsaken til at vi etablerer dette samarbeidet er at det vil gi oss den nødvendige medlemsmassen vi trenger for å nå tallet på 10 prosent av ansattmassen i politiet - og såldes gi oss rett på mer innflytelse og større delegasjoner i informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter med arbeidsgiver, sier Are Frykholm.
Han forteller at kampen for innflytelse blant annet dreier seg om hvem som skal kunne søke på lederstillinger i politiet.
– En kamp vi har kjempet lenge, og som har intensivert seg i det siste, er kampen for å gi samtlige av våre medlemmer, sivil- som påtalejurister, anledning til å søke på lederstillinger de tidligere har vært avskåret fra grunnet krav om grunnutdanning fra Politihøgskolen, sier Frykholm, som også er første nestleder i Politijuristene.
Han forklarer at det gjelder stillinger som avsnittsleder (nivå 4) og seksjonsleder (nivå 3) på enheter for etterforskning osv.
– Frem til dags dato har disse ofte vært lyst ut som politioverbetjenter, med den konsekvens at det gir rett på redusert pensjonsalder der man kan gå av med full pensjon ved fylte 57 år tidligst. Selv om dette er rene lederstillinger har hverken politidistriktene eller Politidirektoratet turt eller ønsket å gjøre endringer i denne praksisen, sier Frykholm, som tror det henger sammen med at man frykter reaksjonene fra Politiets Fellesforbund hvis dette utfordres.
– Men utfordringen er at man med denne praksisen står i fare for å få et mindre kompetent politi og en dårligere tjeneste til borgerne. Hvorfor er man ikke opptatt av å tiltrekke seg den beste lederen uavhengig av utdanningsbakgrunn? Det er jo et paradoks at jurister kan lede etterforskningen, men ikke anses kvalifiserte for å lede etterforskere. Det er verken mer eller mindre ledelse på juss enn på den treårige politiutdanningen, sier Frykholm.
Han mener det i tillegg blir større behov for å ansette personer med annen utdanningsbakgrunn i norsk politi, som for eksempel økonomer, analytikere og datateknikere, for å drive avansert etterforskning
– Om disse da er avskåret karriere vil kanskje politiet ha utfordringer med å rekruttere og beholde denne typen ansatte. Dette er derfor en felles kamp vi i Politijuristene har med de øvrige Akademikerforeningene og som vi nå vil stå bedre rustet for å møte med et samarbeid, sier Are Frykholm.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.