Går av som leder av Dommerforeningen
– Jeg føler at vi har fått gjennomslag for mange viktige spørsmål, sier Ingjerd Thune om perioden hun har ledet Dommerforeningen.
Ingjerd Thunes periode som leder av Dommerforeningen er over. Ifølge Dommerforeningens vedtekter velges lederen for to år, og kan gjenvelges en gang.
– Jeg ble valgt til leder første gang i 2014, og gjenvalgt i 2016, og kan derfor ikke fortsette som leder lenger. Det er også bra med litt utskifting, sier Thune, som er sorenskriver i Gjøvik tingrett.
– Hvordan begynte årene som leder av Dommerforeningen og hvordan de har vært?
– Jeg var veldig spent, og syntes det var en stor utfordring å bli leder av Dommerforeningen. Det har vært viktig og utfordrende, men også interessant og givende, å arbeide med de mange sakene Dommerforeningen er opptatt av. Arbeidet er todelt. Dommerforeningen arbeider for å bedre dommernes arbeidsvilkår. Samtidig er vi opptatt av å beskytte domstolenes og dommerens uavhengighet og selvstendighet.
– Jeg føler at vi har fått gjennomslag for mange viktige spørsmål. Blant annet har vi fått til en studiepermisjonsordning for alle dommere. Vi har også fått nedsatt en Domstolkommisjon som blant annet skal se på viktige spørsmål når det gjelder domstolenes og dommernes uavhengighet, og institusjonell sikring av denne.
– Hvordan ser du for deg fremtiden for norske dommere og for Dommerforeningen?
– Det er mange utfordringer for norske domstoler og norske dommere fremover både når det gjelder domstolenes budsjett, digitalisering av domstolene, endring av arbeidsmetoder og spørsmålet om strukturelle endringer.
– Jeg mener Dommerforeningen står sterkt, og har stor oppslutning blant dommerne. Dommerforeningen utfører et svært viktig arbeid for dommerne og domstolene. Dommerforeningen kommer til å ha en viktig rolle også i årene som kommer når det gjelder arbeidet for rettsikkerhet.
Valgkomiteen i Dommerforeningen har innstilt Wiggo Storhaug Larssen, lagdommer i Gulating lagmannsrett, som Thunes etterfølger. Valget skjer på Dommerforeningens årsmøte 11. juni.
– Har du noen råd å gi til din etterfølger?
– Å være leder av Dommerforeningen er en krevende og viktig rolle, som krever en stor arbeidsinnsats, og som man må prioritere. Til tider har det vært full tids jobb for meg, selv om jeg bare har vært frikjøpt 50%. Men jeg har hatt en engasjert nestleder og styre, som også har bidratt godt, så rådet er bare å fortsette som de stevner.
Dette er valgkomiteens forslag til nytt styre i Den norske Dommerforening:
Leder: Wiggo Storhaug Larssen, Gulating lagmannsrett (tidl. nestleder)
Nestleder: Kirsten Bleskestad, Asker og Bærum tingrett (tidligere styremedlem)
Styremedlemmer:
Henrik Bull, Høyesterett (gjenvalg)
Dagfinn Grønvik, Oslo tingrett (gjenvalg)
Tor Chr. Carlsen, Jæren tingrett (gjenvalg)
Christel Heyerdahl, Borgarting lagmannsrett (ny)
Susann Funderud Skogvang, Hålogaland lagmannsrett (ny)
Jan Aaserud Pedersen, Tønsberg tingrett (ny)
Anne Horn, Bergen tingrett (ny)
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.